Barn og musikk

Andre forutsetninger
Vær oppmerksom på at barnet har et annet utgangspunkt enn voksne både når det gjelder å høre og å produsere lyder. Barn oppfatter et større lydregister enn voksne og kan høre høyfrekevente lyder som voksne ikke hører. Et eksempel er at mange ungdommer har en lyd på mobiltelefonen sin som kan være plagsom for jevnaldrende, men som foreldre og lærere ikke er i stand til å oppfatte.

På den annen side har barnet et mindre register når det gjelder å produsere lyd, og registeret ligger også høyere enn voksnes. Når du synger sammen med barnet, bør du derfor legge melodien så høyt du kan uten at det blir ubehagelig for deg.

Musikalsk eller umusikalsk?
En del mennesker tror at de ikke kan synge. Kanskje har en ubetenksom forelder eller lærer en gang sagt noe som har fått deg til å lukke munnen. Når du får barn, har du muligheten til å ta igjen det tapte! Mors og fars stemmer er vakrere enn noe annet i barnets ører! Du trenger ikke synge rent eller pent eller riktig for at du skal glede og stimulere barnet ditt. Du trenger heller ikke ha perfekt rytmefølelse for å bevege deg til musikk sammen med barnet ditt.

Hos barn ser vi tydelig sammenhengen mellom musikk, bevegelse og lek. Sang og bevegelse stimulerer hverandre i et gjensidig samspill. Barn nynner og synger når de sitter på huska, når de sykler og når de står på ski nedover en bakke. Det er lite fruktbart å tenke på noen som musikalske og noen som umusikalske. Vi har forskjellige forutsetninger, men musikken er en del av mennesket, og vi er alle musikalske i kraft av at vi er mennesker. Det er mer et spørsmål om kaste seg uti det og våge å oppleve gleden ved sang, musikk og bevegelse.

Hvordan legge til rette for musikkglede
I hverdagssituasjonene hvor voksne dekker spedbarnets grunnleggende behov, blir de praktiske oppgavene rundt mat og stell ofte akkompagnert av lyd fra omsorgspersonen – i form av småprat, nynning eller sang. Dette er med på å skape glede, tillit og trygghet i samspillet. Etter hvert kan de ”musikalske dialogene” bli mer avanserte ved at du bruker elementer som gjentagelser, dynamikk (sterkere eller svakere), temposkifte og så videre.

Det er koselig å sette på fin musikk og danse med den lille. Mange foreldre har erfart at dans kan berolige barn som plages av kolikksmerter om kvelden.

Være oppmerksom på hverdagslyder – skoknirk, møbelknirk, røring i bolle, vann som renner i springen. Gå gjerne på oppdagelsesferd gjennom huset for å finne lyder dere kan lytte til og leke med.

Barnet skaper musikk spontant, men de første årene har det vanskelig for å gjengi musikk. Du kan være oppmerksom på hva barnet skaper av små melodier og lydmotiver, og hjelpe det å huske det til senere.

Lytt gjerne til musikk sammen med barnet, og snakk om hva det har hørt, om hva barnet tenkte på da det hørte musikken osv. Det er spennende å oppdage hva slags assosiasjoner forskjellige typer musikk gir hos barn.

Tenk på at det er godt for barnet å ha musikalske opplevelser hver dag. Legg sang og musikk inn i de daglige rutinene, for eksempel som en fast god natt-sang, og let ellers etter muligheter til sang og lek i hverdagens samspillssituasjoner. Under finner du litt om den musikalske utviklingen på forskjellige alderstrinn. Det er imidlertid viktig å huske at barn utvikler seg i forskjellig takt, og at lek, sang og spill må foregå på barnets premisser. Tvang rundt ”musikalske øvelser” kan kvele musikkgleden.

La musikkgleden leve!
Det er viktig for barnet at du ikke har fokus på prestasjoner, men på opplevelse og samhandling. Stoltheten ved å mestre nye ferdigheter har en plass også når det gjelder sang, dans og musikk, men prøv å legge til rette for at glede og utfoldelse skal være de sentrale elementene i barnets musikkaktiviteter. Det er det beste grunnlaget for et liv fylt av gode musikkopplevelser.

Barnets forhold til musikk: 0 til 18 måneder
Barnets musikalske utvikling starter allerede i fosterlivet. Mens barnet fremdeles ligger i mors mage, vil det høre lyder, sang og musikk, og kjenne pulsen og rytmen i mors kropp. Mors stemme gir gjenkjennelse og trygghet i overgangen fra foster til nyfødt baby.

Barn er altså født med en kompetanse når det gjelder språkets musikalske kvaliteter. Tidlig lærer det å bruke stemmen til å påkalle andres oppmerksomhet, men også til å underholde seg selv. Alle spedbarn har sitt eget lyduttrykk som foreldrene kjenner igjen. Barn kan også fra de er nyfødte kjenne igjen morens stemme.

Med dette grunnlaget vil babyen raskt lære seg et stort repertoar av lyder. Din naturlige tilbøyelighet til å snakke ”babyspråk” vil stimulere denne utviklingen. En del av den naturlige kommunikasjonen mellom foreldre og barn foregår som en slags mellomting mellom tale og sang: Heeei! (Med stigende eller synkende glissando.) Titt-tei! (Med nedadgående tonefall.) Er du våk-en? (Med oppadgående tonefall.)

I denne alderen kan vi sammen med barnet leke med stemme og bevegelse. Vi kan synge for barnet, herme etter barnets lyder, la det hoppe på fanget eller klappe en rytme mot barnets kropp i takt med det du synger eller sier. Du vil også oppdage at når barnet etter hvert blir plassert ved bordet og på gulvet, vil det underholde seg selv med å dunke gjenstander rytmisk mot bordplaten eller gulvet. Etter hvert blir det også spennende å utforske andre ”slaginstrumenter” som plastboller og annet som måtte være i nærheten når barnet leker.

Barnets forhold til musikk: 18 måneder til 3 år
Når du snakker med barnet ditt, så vær klar over at barnet lytter like mye til de musikalske kvalitetene i stemmen din som til de ordene du sier. De kan registrere begeistring, irritasjon, glede, interesse. Det kan være forvirrende for barnet hvis det oppfatter at det ikke er samsvar mellom stemme og ord. Da oppstår det vi kaller dobbeltkommunikasjon.

Toåringer liker godt å bevege seg til musikk, men ennå er det lenge til hoppingen og klappingen vil foregå i takt med den musikken det lytter til.

Rundt toårsalderen vil barnet nynne spontant, det kan lage egne melodier og synge de ordene det har lært. De synger ikke for å opptre eller vise hva det kan, og det er ikke alltid så lett å oppdage disse små øyeblikkene med musisering.

Ennå er det vanskelig for barnet å gjengi sanger og melodier det har hørt, og mange er heller ikke videre interessert i det. Det kan komme noen korte motiver fra kjente melodier, og mange husker enkeltord og fraser som de greier å plassere på riktig sted i sangen. Når du synger sammen med barnet, kan du ta en pause når du kommer til et sted hvor du tror barnet kan fylle inn. Barn i denne alderen er flinke til å gjenkjenne, men ennå ikke så dyktige til å gjengi.

Når barnet er mellom to og tre år, kan det begynne å sette sine egne ord til kjente melodier. Det vil ikke kunne gjengi melodien helt riktig, men den kan allikevel være gjenkjennelig for deg.

Sang, språk og kroppsutfoldelse hører nøye sammen, og sangleker med bevegelser passer godt i denne alderen. Barna liker også å ”spille sammen” ved at dere synger eller hører på musikk og bruker rytmeinstrumenter eller slår på andre gjenstander. Det kan kanskje oppleves som slitsomt bråk for voksne siden det viktigste for barnet er å lage lyd, men barnet har stor glede av dette.

Barn lærer både ved imitasjon og improvisasjon, og det vil du også se når det gjelder sang og musikk. Rim, regler og sangleker er en del av den sosiale leken for tre- og fireåringer, og det er veldig morsomt å finne på vers selv, for eksempel i en sang som ”Jeg gikk meg over sjø og land”, eller å lage egne tøysesanger.

• Bjørkvold, Jon-Roar: Det musiske menneske. Barnet og sangen, lek og læring gjennom livets faser. Freidig forlag 2001, 6. utgave.


• Ese, Kirsti: Av glede lager vi musikk. Sang og rytmikk for barnehage og småskole. Norsk Musikkforlag 2007.


• Hammershøy, Jenny: Barnets musikalske vei. Barn og musikk fra 0-6 år. Tano 1995.


• Lie, Jorunn B.: Grip musikken. Universitetsforlaget 1991.


• Skei, Eva og Lie, Jorunn B.: Hør på meg ’a. Universitetsforlaget 1995.