Hvorfor velger noen å føde hjemme, og hvorfor velger noen jordmødre å være ”hjemmejordmødre”? Hva er annerledes ved en hjemmefødsel? Babyverden har spurt to jordmødre. Petra Næss er svensk, har sykepleierpraksis fra Afrika, Karasjok, Hammerfest og Bodø. I Bodø bor hun i dag med mann og tre barn og det var her hun var med på sin første hjemmefødsel. En entusiastisk lærer på jordmorskolen og naturlige fødsler hun fikk oppleve i Afrika fikk henne til å tenke at hjemmefødsel var en god ide.
Det begynte med en etterlysning…
Mens Petra Næss senere arbeidet på sykehuset i Bodø, så hun en etterlysning fra et par som ønsket hjemmefødsel. Ingen av de andre jordmødrene på sykehuset ville påta seg oppgaven. De mente at hun, som både hadde født i Karasjok, en fødestue flere timer unna Hammerfest sykehus, og som hadde arbeidet i Afrika, måtte kunne takle dette.
– Jeg tenkte: ”Stakkars mennesker, skal de ikke få jordmor?” Så jeg sa ja der og da, forklarer hun.
Siden har Petra Næss fortsatt med hjemmefødsler, om ikke i så veldig stor skala. I en lang periode samarbeidet hun også tett med en annen jordmor.
– Jeg liker å være to ved hjemmefødsler og har arbeidet mye sammen med Elisabeth Fjukstad. Da har vi fire hender istedenfor to, og vi kjenner hverandre godt. Hun har tatt i mot mine barn, jeg har forløst henne. Vi har et langt, nært vennskap og har jobbet med hjemmefødsler i Bodø like lenge, forklarer Næss.
Hjemmejordmødrene har også samarbeidet med en lege som gjerne undersøker de nyfødte etter fødselen. Legen har også steppet inn ved fødsel når Petra Næss ikke fått en jordmor to til å bli med seg.
Den naturligste ting i verden
Anett Michelsen på Ås har arbeidet som jordmor siden 1993. Som hjemmejordmor har hun tatt imot i underkant av 500 barn.
– Jeg tror intens på den naturlige fødselen. Det å føde er noe kvinner kan gjennomføre uten at vi skal gjøre så mye mer enn å hjelpe og støtte. Jeg tror at mange av mine klienter, og jeg, velger hjemmefødsler som en motreaksjon. På sykehuset blir det så mye styr i fødselssammenhengen, at resultatet blir dårligere enn om fødselen fikk gå sin gang. Ofte griper personalet inn der de med fordel kunne ha ventet. De gir ikke kvinnen mulighet til å få den tiden hun tenger for å føde barnet sitt, ei heller den støtten hun trenger på det planet hun er. For meg er det helt opplagt at kvinner er født med evnen til å føde barnet sitt, sier hun.
– For kvinnekroppen er det mye vanskeligere å lage et barn enn å føde det. De personene som har laget barnet kan i prinsippet, sett fra naturens side, også klare å ta i mot det. Har fødekvinnen noen kloke koner i nærheten, er det en fordel. Men det er ikke slik at vi mennesker trenger en lege ved hver fødsel. I Norge er vi fullvoksne, friske, fine og sterke når vi føder. Derfor er dette noe kvinnene klarer, mener Anett Michelsen.
– Fødselen er et samspill mellom mor og barn
– Jeg føler meg meget privilegert. En fødsel skal ikke måles verken i centimeter eller i timer. Den må få ta sin tid, og det er individuelt hvor fort kvinner føder barnet sitt. Fødselen er et samspill mellom mor og barn som vi vet lite om. Det handler også om hvor klart barnet er for å bli født, og hvor klar kvinnen er for å slippe barnet sitt. Dette skal vi behandle med respekt og varsomhet og uten å gripe inn unødig, sier Anett Michelsen bestemt.
Petra Næss og Anett Michelsen har ulik bakgrunn, men begge opplever det som berikende å være hjemmejordmor. De omtaler fødslene som familiebegivenheter de får lov til å ta del i, snarere enn en medisinsk hendelse.
– I den lille fødestuen i Karasjok hadde vi ikke flere hjelpemidler enn det vi har i en privat hjem, og jeg hadde planlagte fødsler på den lille fødestua. Men det var likevel en institusjon, og institusjonsfødsler er annerledes, understreker Næss.
– Hva er så den store forskjellen?
– Det er så mye at det er vanskelig å beskrive, det er bare to helt vidt forskjellige verdener. Det snakkes om at fødestuer med dempet lys og litt musikk nesten er hjemmefødsler. De som sier det må gjerne tro at det er riktig, men en hjemmefødsel er noe helt annet, understreker Næss.
– Situasjonen er en helt annen. Jeg er gjest i familien og er invitert til å få lov til å ta del i begivenheten. Når jeg kommer lyser hjemmet av forventning og forberedelser. Alt er gjort klar til at noen skal komme, først jeg, så barnet.
– Ikke alle skal føde hjemme
Begge jordmødrene ønsker å bli kjent med kvinnene på forhånd og følge dem opp etter fødslene. De bruker også tid på å avgjøre om familiene er klare for hjemmefødsel.
– Det er noen som bør føde på sykehus. Det forekommer at jeg av medisinske årsaker bestemmer at hjemmefødsel ikke er forsvarlig. Det forekommer også at kvinnen ønsker hjemmefødsel, men at barnefaren er skeptisk. Da sier jeg nei. Hvis han ikke ønsker hjemmefødsel vil han spre frykt under fødselen. Det er skummelt og det vil jeg ikke ha noe av, forteller Petra Næss.
Kvinner som kan vise til fødsler som har gått greit tidligere, som er kommet til termin, som har hatt et greit svangerskap og har foster i hodeleie er ”grønne damer”.
– Disse kan føde nærmest hvor som helst. Men vi kan likevel aldri avvise en viss risiko. Vi har også gjennomført hjemmefødsler hvor damen ikke har vært ”grønn”. Da må vi være litt ekstra årvåkne og ha en plan for hva som kan skje. Fakta er at de færreste komplikasjoner kommer overraskende. Slik er det også på sykehuset, sier jordmoren i Bodø.
Slipper vaktskifte
Blant fordelene med hjemmefødsel er en kjent jordmor, at kvinnen kan ha de ledsagerne hun ønsker og at paret slipper vaktskifte. Det er også færre inngrep ved hjemmefødsler. Det er mange årsaker til at kvinner velger hjemmefødsel. Kvinner som har vært utsatt for krenkelser på sykehus, eller vært utsatt for overgrep som incest, kan få et forhold til sin egen kropp som gjør at de har et sterkt behov for kontroll. Noen vil for eksempel ikke bli undersøkt, og må ha trygghet for at de slipper det.
– Ved sykehusfødsler er det er så mange inngrep. Mange av kvinnene mine er annen- eller tredjegangsfødende, og ønsker å føde hjemme fordi de har dårlige erfaringer fra sykehus. Det er trist. Det er noen førstegangsfødende som velger å føde hjemme, men for de fleste er hjemmefødselen en motreaksjon mot en sykehusfødsel, forteller Anett Michelsen.
Hun ønsker ikke å kritisere sykehuspersonell eller sykehus, men mener det foreligger systemfeil, og at disse bør bedres.
– Jeg er opptatt av å bruke det beste fra begge systemene. Samtidig mener jeg at for en normalfødende flergangsmamma, er det beste å få føde hjemme med en kjent jordmor i fred og ro. Min erfaring er at hjemmefødsler er trygge og gir gode resultater, også i forhold til folks opplevelse av at de fikk en god fødsel.
Velger hjemmefødsel igjen
– Den største enkeltgruppen jeg har er kvinner som tenker: ”Hva i all verden skal jeg på et sykehus å gjøre? Jeg er jo frisk.” Dette er bunnsolide og reflekterte kvinner som det ikke er noe fiksfakseri med. En hyggelig ting er at kvinner som føder hjemme fordi de velger vekk sykehuset, velger å føde hjemme neste gang de skal ha barn. Da gjør de det ikke for å velge vekk noe, men fordi hjemmefødselen var en så fin opplevelse. Faktisk er det slik at uten unntak har alle kvinner jeg har bistått med hjemmefødsel valgt å føde hjemme neste gang, forteller Petra Næss.
