Av Janet Molde Hollund24393Sist oppdatert 11.02.19
Etter bare 25 uker og 1 dags svangerskap kom lille Rolf til verden.
– Han var helt gjennomsiktig i huden, og så ut som en rød glassmanet, forteller Kristine Opheim Lindemann.
Rolf Lindemann er en liten og blid gutt på ni måneder. Men med sine seks kilo er han ikke helt som andre barn på samme alder. For Rolf kom så alt for tidlig til verden. Mamma Kristine Opheim Lindemann fra Bergen hadde termin 12. august 2018, men allerede 28. april ble Rolf hentet ut av Kristines mage ved keisersnitt, mens hun lå i narkose.
Sjelden tilstand
– Jeg tåler veldig dårlig å være gravid. Jeg har hyperemesis gravidarum (ekstrem svangerskapskvalme), og fikk intravenøs næring allerede fra uke 6. I tillegg kjenner jeg ikke rier, før pressriene kommer, og det gjør aldri vondt, forteller Kristine.
Rolf er Kristines tredje barn. På grunn av de svært krevende svangerskapene, har hun mange års mellomrom mellom hvert av barna. Storebrødrene til Rolf er 6 år gamle Malfred og 12 år gamle Håkon. Førstemann var styrtfødsel, mens nummer to ble født ved keisersnitt en drøy måned før termin.
– Da jeg var litt over 24 uker, fikk jeg svie og vondt i keisersnittarret. Jeg ble sendt til sykehuset for kontroll, og det ble målt rieaktivitet. Jeg kjente det ikke selv, men det var en del av dem. Jeg var til observasjon i ett døgn før jeg dro hjem igjen. Det ble konkludert med at det mest sannsynlig var kynnere, og at det var lite sannsynlig at jeg kom til å føde ennå, sier Kristine.
Prematur fødsel
Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig dvs. prematur fødsel. Prematur betyr egentlig «førmoden».
Babyen var umoden
Men lengden på livmorhalsen minsket – fra 35 til 22 millimeter på fire dager, og det ble ny runde med observasjon. Bare få timer etter innleggelsen, ble det målt tre centimeter åpning. Først ble det gitt lungemodning, og det ble startet med riehemmende drypp. Men like over midnatt 28. april, under et halvt døgn etter ankomst på sykehuset, kom Rolf på keiserlig vis til verden på Haukeland sykehus, 25+1 uker ut i svangerskapet. Det ble keisersnitt fordi Rolf lå i seteleie med foranliggende navlesnor. Rolf veide 810 gram.
– Legene lurte på om terminen kunne være riktig, for han var så umoden. Huden var tynn og gjennomsiktig, og han så ut som en rød glassmanet. Øyespaltene var ennå ikke dannet. Rolf hadde lavt blodtrykk, og det første døgnet var det veldig usikkert hvordan det ville gå, forteller Kristine.
Første møtet med pappa – én time gammel.
Oppkalt etter farfarNavnet til den lille gutten er ikke tilfeldig valgt. Rolf er oppkalt etter farfaren, som døde plutselig i 2012. Rolf Lindemann var overlege ved nyfødtintensiven ved Oslo Universitetssykehus, og blir i minneord omtalt som hedersmann og nestor i norsk nyfødtmedisin. Han var også medforfatter i Spedbarnsboken, som Sandviks deler ut til alle nybakte foreldre.– Som andre fornavn har vår lille Rolf navnet Halia, som betyr «til minne om en som var elsket». Det er et navn med opprinnelse fra Hawaii, hvor mannen min og jeg hadde vår bryllupsreise, forteller Kristine.
Liten, men sterkDen lille kroppen viste seg likevel å være ganske sterk. Rolf var ikke mer enn ett døgn i respirator. Andre døgn fikk han CPAP (continous positive airway pressure), som er en slags pustemaske festet til nesen, og blodtrykket så ut til å stabilisere seg.
Allerede andre dag fikk Rolf komme ut og ligge på mammas bryst.– Da var lillefingeren min under rumpen hans, samtidig som pekefingeren rakk helt til nakken, sier Kristine.
Dag 2: Mamma får holde Rolf for første gang.
Trebarnsmoren sier at det meste videre egentlig bare er solskinn. Rolf var heldig, og fikk hverken hjerneblødning eller infeksjoner. Da den ene storebroren på ett tidspunkt fikk RS-virus, var de rimelig nervøse, men også det gikk bra.
Stadige pustestoppDet har likevel vært humper i veien. Hovedproblemet til Rolf har vært stadige pustestopp.– I starten kom de om vi skiftet bleie eller rørte huden. Ved pustestoppene falt også hjerterytmen, sier Kristine.
Lille Rolf holder rundt mammas finger.
Den første måneden var det gjerne alvorlige pustestopp flere ganger på hver vakt, men så ble det lenger og lenger tid mellom hver gang det skjedde. Etter hvert kunne de stryke litt på ham.
To uker gammel åpnet Rolf øynene for første gang.– Men han tålte fortsatt lite stimulering før han «slo seg av» og alarmene gikk. Både faren og jeg er leger, og kan litt om oksygenmetning og hjerterytme. Dersom en voksen person har en oksygenmetning på 70-60, er vedkommende i livsfare. Så da Rolf var nede i 40-30-20, var vi nesten sikre på at han kom til å dø, sier Kristine.
Å være leger, og foreldre til et prematurt barn, har ikke bare vært enkelt.– I starten vil jeg si det var mer en ulempe enn en fordel. For andre var det personalet på avdelingen som hadde kontroll på det som skjedde. Men vi visste jo hva alle alarmene betydde, sier Kristine.
Vanskelig å knytte seg til babyenDen første måneden hadde Kristine problemer med å knytte seg ordentlig til Rolf.– Jeg var så redd for at han skulle bli borte. Og det var vanskelig å få det jeg kaller en «alien-baby». På sengen hans sto navnet, men det var liksom sykehuset sitt barn. Det tok tid før jeg kjente at Rolf var min, og jeg kunne skifte bleie – uten å føle at jeg måtte spørre om lov først, sier hun.
Kristine forteller at en blir veldig fokusert på tall når en har barn på en prematuravdeling.– Det går blant annet i oksygenmetning, vekt, hvor mye mat og så videre. Men man må jo ikke bare se på tall. En må også huske at det er en baby, sier hun.
Mye ledninger, men den lille gutten vokser til.
Morsfølelsen kom gradvis. Rolf var rundt en måned gammel da Kristine for første gang tenkte at «Gud, han er virkelig min unge!».– Om jeg skal være helt ærlig, så er premature ganske rynkete og inntrykte når de bruker CPAP. Rolf så nesten ut som en syvende far i huset. Da han var på sitt mest rynkete lignet han, utrolig nok, på sin farfar, ler Kristine.
Da de byttet fra CPAP til nesekateter med oksygen sier Kristine det seg kom fort og han ble penere og så mer ut som en baby.
Mirakelgutten vokser.
Støtte fra terminforum på BabyverdenPå Babyverdens forum fulgte mange Rolfs utvikling. Kristine var medlem i termingruppen for august 2018, og la stadig ut bilder og oppdateringer.– Jeg skrev mest for min egen del – det var godt å få uten noen tanker. En blir veldig isolert når en sitter inne hele dagen. Det har også vært en del frustrasjon. Forumet ble en ventil, sier Kristine.
Vennene på forumet viste omsorg – også i «det virkelige liv».– Da Rolf var én uke gammel, hadde termingruppen på forumet samlet inn masse penger og ga oss både klær og utstyr. Vi ble super-rørte! sier Kristine.
Dagboknotatene på forumet blir også minner for Rolf når han vokser til.– Til de andre to guttene har jeg laget dagbok det første året, med bilde og tekst hver dag. Det skal også Rolf få, og nå blir det lett å bare klippe tekster fra dagboken på forumet, sier Kristine.
Masse melkFem uker gammel ble Rolf for første gang lagt til puppen.– Da var brystknoppen for stor for munnen hans. Han så ut som en liten julekule som var lagt inntil en melon, smiler Kristine.
Hun er takknemlig for at hun har hatt masse melk til sønnen. Så mye pumpet hun at hun hadde over 20 liter morsmelk i fryseboksen.
– Da Rolf var fem måneder, men seks uker i forhold til korrigert alder, begynte jeg å jobbe igjen. Mannen min og jeg er hjemme annenhver uke. Når jeg er på jobb, får Rolf morsmelk fra den store melkebanken vår. Og jeg har fortsatt å fylle på den, sier Kristine.
Rolf i klær størrelse 36.
Brødre som ventet hjemmeMens Rolf lå på sykehuset, hadde Kristine og mannen også to storebrødre hjemme. Siden én av dem var for ung til å slippe inn på prematuravdelingen før RS-sesongen var avsluttet, valgte de å ikke gjøre forskjell på dem. Dermed måtte oppdateringer om Rolf skje med bilder og videoer fra sykehuset. Ikke før 5. juni, over en måned etter fødselen, fikk brødrene møte sin nye lillebror.
– Underveis måtte vi være ærlig med dem, og si at det ikke var sikkert at vi kom til å få Rolf hjem. Det var vår mellomste som tenkte mest. Da vi endelig kom hjem med Rolf, sa han – veldig alvorlig: «Dette hadde jeg ikke trodd!»
Det gikk flere uker før storebrødrene Malfred (6) og Håkon (12) fikk besøke lillebror Rolf for første gang.
Hjem 1. august 2018Foreldrene fikk ta Rolf med hjem 1. august 2018. Da var han 2600 gram, og de følte Rolf var kjempestor.– Siden han var så liten da han ble født, følte vi at han var en helt vanlig baby fra han var rundt 1300 gram. Men vi skjønte jo at han ikke var så stor, da prematurklær i størrelse 36 var altfor store, sier Kristine.
Hjemme har storebrødrene veldig omsorg for familiens yngste.– Guttene elsker å leke med ham, og får både titt og ofte smil og latter tilbake. De har lært seg å ta hensyn. Rolf tåler ikke så mye lyd før han blir overstimulert, og det hender de kjefter litt på vennene sine: «Hysj! Rolf er våken!»
De to bildene under med Rolf og mammas giftering viser hvor mye han vokste fra fødsel til hjemreise.
Mammas giftering på Rolfs arm ved fødsel.
Rolf med mammas ring ved hjemreise.
Hvordan går det med barnet?
Det fødes få spedbarn før uke 32. Disse barna må ligge lenger på sykehuset. Barna er underutviklet når de kommer til verden. Noen trenger pustehjelp fra en maskin. Det diskuteres jevnlig hvor tidlig det skal tilbys hjelp for å redde barn. Premature barn fødes i dag med fødselsvekt ned mot 500–1000 gram, og det er vanlig å forsøke å redde dem helt ned til uke 23- 24.
Lytt til podcast om premature barnGjest: Seksjonsoverlege Siren Rettedal
Et par «småting»Kristine og mannen var bekymret for at alle pustestoppene til Rolf skulle føre til hjerneskade. En MR av hodet ved termin viste imidlertid at alt er normalt. Kristine påpeker at de selvsagt ikke vet sikkert hvilke eventuelle følger den premature fødselen kan ha fått for Rolf før de har sett hvordan språket og motorikken utvikler seg.
– Ellers har det vært et par småting, som persisterende ductus – et lite hull i hjertet. Og navlebrokk, prematurforandringer på øynene og lyskebrokk på begge sider, sier Kristine.
– Småting? spør jeg undrende. Og forstår at vi kanskje har ulike syn på hva som er mye eller lite.
– Ja, dette er ting som kan fikses. Det er midlertidig. Det er ikke en hjerneskade eller en hjerneblødning, sier Kristine.
Rolf 6 måneder gammel.
Følger kurveneDersom man bruker korrigert alder i forhold til termin, er Rolf nå fem og en halv måned. Han følger nederste persentil på vektkurven, og har begynt å få smaksprøver av grøt og frukt. Han er ikke blant de største, altså, men han har stor interesse for mat. Han har også lært å snu seg fra rygg til mage og tilbake.
– Det går egentlig veldig bra. Men vi fikk oss en overraskelse i julen da vi skulle fly til Nord-Norge. Vi trodde Rolf hadde gode lunger til å tåle en flyreise, men plutselig sank okysgenmetningen dramatisk – helt ned til 60. Ambulansen sto klar da vi kom fram, og han måtte ha oksygen på hjemturen, forteller Kristine.
Nå venter de på en utredning.– Rolf vil nok ha en noe lavere lungekapasitet, så han blir neppe noen langrennsløper. Nesten alle som er født veldig mye for tidlig får BPD, Bronkopulmonal dysplasi. Dette er fordi lungemodningen stoppet før tiden, og lungene utsettes for luft før de er klare for det, forklarer Kristine.
Rolf har heller aldri klart å kvitte seg med pustestoppene når han sover. Så når han sover har han en metningsmåler.
Håper på et godt årMen familien ser positivt på framtiden. 2018 var et tøft år for familien på flere måter. På nyåret i fjor oppdaget legene en kar-tumor hos storebror Malfred, og han har fått cellegift parallelt med at Rolf lå på sykehus. Han får fremdeles behandling, men Kristine sier han har fått gode prognoser. Nå håper familien 2019 skal bli bra – for alle. Lille Rolf Lindemann smiler i alle fall. Og kanskje er noe av kunnskapen som nyfødtintensiven anvendte for å redde Rolf et resultat av farfar Rolf Lindemanns pionerarbeid.
