BabyLek og læringHar du et høyt begavet barn?

Har du et høyt begavet barn?

Har du et høyt begavet barn? Illustrasjonsfoto: iStock
Av Pernilla Gudmundsson 11397
Tenker barnet ditt utenfor boksen? Kjeder seg lett? Sluker ny kunnskap og har sprø ideer? Da kan det være at du er forelder til et høyt begavet barn. Og det kan gi utfordringer for både barn og voksne i et samfunn med fokus på likeverd.

Vi synes alle at barna våre er helt unike og spesielle, selv om de på mange måter er som andre barn på samme alder. Men noen forskjeller finnes. I Norge står likestillingen og likeverdet sterkt. Vi snakker om ”en skole for alle” og det handler først og fremst om at ingen skal henge etter. Her finnes konkrete planer og det er selvfølgelig både riktig og bra. Men for de spesielt begavede barna finnes det ingen tilsvarende plan for oppfølging.

Er ditt barn høyt begavet? Se liste over kjennetegn i slutten av artikkelen!

En svensk studie ”Begåvade barn – vad är det?” av Anne-Karin Birgell og Eva Olofsson har vist at det ikke finnes et felles begrep som beskriver begavede barn. De nevnes heller ikke i planverket til  verken barnehage eller skole.

– Det finnes ingen pedagogiske verktøy for denne gruppen. Dette til tross for at det er bred enighet om at barn som ikke utfordres og motiveres i barndommen kan få problemer når kravene øker, skriver de.

Tove Hagenes har lignende funn i sin masteravhandling om begavede barns møte med skolehverdagen i Norge.

Høyt begavet = gode prestasjoner?
Å være høyt begavet innebærer ikke nødvendigvis gode prestasjoner.

– Klarer man alle oppgaver med glans, er det ingenting i veien for at førskolelærere og lærere gir barnet større utfordringer. Men det hender også at barn med spesielt gode prestasjoner kjeder seg og mister motivasjonen, og antas derfor å ha problemer med oppgavene. Det er heller ikke uvanlig at ”overbegavede” barn enten har ujevn utvikling og dermed vanskeligheter med å forstå omverdenen, eller at de opplever jevnaldrende barn som umodne og uvitende, sier psykolog Ingrid Gråberg.

Mensa er en forening for mennesker med over 130 i IQ (kun 2 prosent av befolkningen har så høy IQ). De mener at spesielt begavede barn trenger en annen innlæringsmodell enn dem som brukes i barnehage og skole. Disse barna får sjelden den oppfølgingen de trenger – ofte fordi man ikke er klar over at barnet nettopp er spesielt begavet. Aspergers syndrom og ADHD-diagnose kan for eksempel overlappe tegnene som ofte finnes ved høy IQ.

Ulike definisjoner
Det finnes flere definisjoner på det å være begavet. En definisjon som professor og forsker Roland S. Persson står bak lyder slik: ”Den er spesielt begavet den som kontinuerlig overrasker både kunnskapsmessig og gjennom måten de omsetter kunnskap til praksis gjennom sine spesielle evner på ett eller flere områder”.

Man kan også måle i intelligenskvotient (IQ). IQ over 130 regnes som spesielt begavet, og man har også anledning til å melde seg inn i Mensa. Det finnes også en egen måleenhet for barn – WISC – Wechsler Intelligence Scale for Children.

Mensa definerer intelligens slik: ”Intelligens er, men ikke begrenset til, evnen til å tilegne seg og analysere informasjon. Dette innebærer spatial orientering, verbale og språklige evner, allmennkunnskap, hurtighet, arbeidsminne, evne til å forstå verden og samfunnet en lever i. Alle disse egenskapene har sterk sammenheng med hverandre, kalt ”g”.”

I forklaringen til hva ”g” er, skriver Mensa at det står for ”generell intelligens” og er knyttet til teorien om at vi har én grunnleggende altomfattende tankeegenskap. Altså har vi ikke for eksempel en for språk og en for matte. Er du god til det ene, er sjansen stor for at du er god til det andre også.

Å være begavet er ikke et problem – men det kan bli det
Ettersom et høyt begavet barn gjerne har seilt gjennom barnehage og småskolen uten særlig anstrengelse, kan det oppstå problemer etter hvert som kravene øker. Ifølge Mensa er bøygen ofte at høyt begavede barn gjerne er perfeksjonister.

– Perfeksjonisme forutsetter en abstrakt tenkemåte for å kunne forestille seg hva som er idealet (i teorien) og hva som rent praktisk lar seg gjennomføre. Perfeksjonismen kan hemme barnet ved at de heller holder seg til det kjente enn å tørre å ta utfordringen og prøve noe nytt. De kan derfor ha behov for hjelp til å komme i gang med nye aktiviteter, som de – til tross for motstand og gråt innledningsvis – senere kommer til å like godt, skriver Mensa.

En del spesielt begavede barn kan vise tegn på stor personlig integritet og stor følelsesmessig kompetanse. Men det begavede barnet vil gjerne helst forbli i sin komfortsone og kan risikere å ikke våge utvikle talentet sitt av redsel for å bli såret.

I flere andre land er man kommet lengre i å ta vare på begavede barn. I København finnes for eksempel friskolen Mentiqa. Grunderen bak skolen, Pernille Buch-Rømer står imidlertid fast på at det ikke er en eliteskole.

– Barna ved skolen har store tanker og stiller store spørsmål, men tidligere har ingen valgt å lytte til dem, sier hun.

Det finnes ingen tilsvarende skole i Norge.

Hva kan man gjøre som forelder?
Hvis du tror barnet ditt kan være høyt begavet, finnes det både sjekklister og spørreskjema du kan ta utgangspunkt i, gjerne sammen med barnehagen eller skolen. Men du må kontakte en psykolog for å få testet barnet hvis du ønsker et mer utfyllende svar.

Lykkelige barn er en forening for foreldre med høyt begavede barn og kan være en ressurs både for deg som lurer på om barnet er høyt begavet og du som har fått mistanken dokumentert.

– Årsaken til at man ønsker å kartlegge barnets kognitive evner, pleier å være at barnet har vansker med å nå kunnskapsmål. Det er også vanlig at tester på hvor begavet barnet er inngår i en større utredning, for eksempel når barn viser store konsentrasjonsvansker eller har problemer med å fungere sosialt sammen med andre barn, sier Ingrid Gråberg.

Foreningen Mensa oppgir kun antallet medlemmer over 13 år, men kan være en god ressurs for både foreldre og barnehage/skolepersonell. Mensa IQ-tester ikke barn, men kan vurdere ut fra oppførsel.

Danske Gifted Children er søsterorganisasjonen til Lykkelige barn og har satt opp følgende oversikt for å skille mellom skoleflinke barn og høyt begavede barn:

Skoleflinke barn:


  • Kan svaret

  • Er interessert

  • Har gode idéer

  • Jobber hardt

  • Svarer på spørsmål

  • Er blant de beste i klassen

  • Lytter med interesse

  • Lærer kjapt

  • Leker godt med jevngamle kamerater

  • Er mottagelig

  • Kopierer nøyaktig

  • Liker å gå på skolen

  • Mottar informasjon

  • Teknikker

  • Husker godt

  • Liker logisk oppbygd læring

  • Er bevisst

  • Er tilfreds med egen læring


Høyt begavede barn:


  • Stiller spørsmål

  • Er ekstremt nysgjerrige

  • Har sprø idéer

  • Driver med andre ting, men klarer seg godt likevel

  • Diskuterer i detaljer og er omstendelig

  • Er langt foran de andre i klassen

  • Har sterke holdninger og synspunkter

  • Kan det allerede

  • Foretrekker voksne

  • Er intens

  • Skaper noe nytt

  • Liker å lære

  • Bearbeider informasjon

  • Oppfinner

  • Gjetter godt

  • Trives med kompleksitet

  • Er ivrig observerende

  • Er veldig selvkritisk


Om barnet viser seg å være høyt begavet, er det mulig å få tilpasset undervisningen noe, eventuelt hoppe over klassetrinn. Hør med kommunen der du bor, gjerne i samråd med skolen, om dette er mulig for ditt barn.

Kilder: ”Begåvade barn – vad är det?” av Anna-Karin Birgell og Eva Olofsson, Mensa og Lykkelige barn

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: