Hva er best – ytre eller indre motivasjon?Vil barn lære like godt ved ytre motivasjon som ved selvstyrte og selvkontrollerte aktiviteter? Det er helt klart at jo sterkere engasjementet er, og jo mer konsentrert barnet er om aktiviteten, jo sterkere blir læringsutbyttet, enten barnet lykkes eller ei.
Ved ytre motivasjon vil engasjemente avhenge av hvor sterk drivkraft belønningen har på barnet (materiell belønning eller positiv tilbakemelding fra en viktig person). Et problem ved ytre motivasjonsfaktorer er at barnet kan bli avhengig av andres vurderinger av om det det gjør er bra nok. Barnet bør heller lære å selv vurdere hva som skal til for å lykkes ved å utvikle og styrke ressurssystemet sitt gjennom erfaringer med mestring.
Mestringsgleden blir større hvis vi får rosI dag mener de fleste at det er viktig å fremme og ta utgangspunkt i indre motivasjon. Men selv det som hovedsakelig oppleves som indre motivasjon, kan være knyttet til hvordan man tror andre vurderer det man gjør.
Selv om de fleste synes det å klare en vanskelig aktivitet er lystbetont i seg selv, vil de stort sett oppleve at gleden og mestringsfølelsen blir enda større hvis noen andre ser dem og uttrykker at det de gjorde, var bra. Delt glede er dobbel glede!
Indre motivasjon gir best resultatLikevel er indre motivasjon viktig for læringsaktiviteter og utfordringer. De fleste pedagoger kan bekrefte at når utfordringer og oppgaver tar utgangspunkt i noe barnet er interessert i, gir det barnet motivasjon til å prøve å finne fram til de kunnskaper eller ferdigheter det trenger for å mestre utfordringen. Hvis derimot utfordringen er satt opp i en plan, er sjansen stor for at noen barn ikke er like motiverte.
Motivasjon gjennom lekFor å lykkes i å få små barn til å prøve seg på aktiviteter som kan være krevende, må man prøve å gjøre aktiviteten lystbetont, for eksempel ved å knytte den til lek. En sak er at barn av seg selv – i lek med andre barn – ofte prøver seg på krevende oppgaver.
Som oppdrager kan man også oppleve at når oppgaver og læringsaktiviteter settes inn i en lekende ramme, altså når man “later som” og lever seg inn i en annen virkelighet, vil barnet være mye mer utholdende i å prøve ut ferdigheter eller utvikle kunnskaper om et tema.
Still krav om deltakelse, men aksepter at barnet ikke har lystLikevel er det ikke alltid slik at oppgaver og utfordringer, eller ting de voksne ønsker at et barn skal gjøre og lære, er barnets førstevalg. Da er det viktig at man stiller krav om aktivitet eller deltaking på måter som kan motivere, samtidig som man aksepterer at barnet egentlig ønsket å gjøre noe annet.
Motivasjon og fritidsaktiviteterHva hvis barnet ikke vil være med familien på tur eller slutter etter én gang på en organisert aktivitet? Skal man godta det? Her er det kanskje verdt å tenke over hvorfor barnet i første omgang har begynt på aktiviteten.
Er det foreldrene som ønsker å leve ut sine egne ambisjoner gjennom barnet? I så fall er det sjelden lurt. Særlig hvis det stilles krav om og forventninger til at barnet skal gjøre det bra fra starten av, eller hvis foreldrene blir skuffet dersom barnet ikke viser det samme talentet eller interessen som dem selv.
Fritidsaktiviteter og læringHva barn lærer, er avhengig av hvilken form for aktivitet det er, hvordan de voksne i familien og i “laget” opptrer, og hva de legger vekt på. Det generelle er at barna erfarer at øvelse gjør mester. Eller at de ved å trene på noe, og ved at dyktige trenere korrigerer uhensiktsmessige måter å gjøre ting på, blir stadig flinkere.
Denne erfaringen gir også læring og erkjennelse på et annet plan enn den som ligger i treningen: Ved å trene og repetere, og ved å vurdere og korrigere det man gjør, kan man bli dyktig på mange områder. Man overfører kunnskap og forståelse av hva som skal til for å lære, fra ett konkret felt til andre konkrete områder, eller til livet i sin alminnelighet.
Betydningen av samarbeid og felleskapNoe annet viktig mange lærer seg når de deltar i slike aktiviteter, er betydningen av samarbeid og fellesskap. Dette er riktig nok avhengig av at idrettslaget eller musikkgruppa legger vekt på samhold og det å hjelpe og støtte hverandre, slik at barnet får positive opplevelser.
Barneidretten skal være lystbetontFor å unngå at barn skal oppleve nederlag som går utover selvoppfatningenog lysten til å delta i fysisk aktivitet, er det satt klare grenser for konkurranser innen barneidrett. Men det er jo også velkjent at det i en del tilfeller er foreldre som står på sidelinja under kamper, som ytrer seg mest negativt om barna på banen – egne barn, så vel som andres. Stort sett vil likevel barn i førskolealder oppleve at det er leken og aktiviteten som står i sentrum i barneidretten, og ikke krav om å prestere.