Samlivsbrudd: – Barna føler seg sveket

Vanskelig for barna å pendle
Det er noen måneder siden Geir flyttet. Hans nye barn er ennå ikke født, men han bor sammen med Marie og hennes datter. Hanne har latt ham ha barna litt oftere i begynnelsen for at de skulle få en sjanse til å bli kjent på hans nye hjemsted.

– Det er vanskelig for barna at det er enten/eller. Enten er de bare hos ham over tid og borte fra meg, eller motsatt. Nå går det også lenger tid mellom hver gang de ser ham, og det blir mer intenst og langvarig de gangene de reiser til ham, sier Hanne.

Hun misliker at barna blir tatt bort fra nærmiljøet og vennene sine når de er hos faren, og forteller at særlig den mellomste sliter med å tilpasse seg den nye situasjonen. Den eldste velger selv å besøke faren mindre enn de to yngre søsknene.

– Det betyr også at jeg har måttet sende en ung tenåring og et barnehagebarn alene med fly for første gang. Det liker jeg heller ikke, sier Hanne.

Allerede nå mener Hanne at pendlingen går utover barnas hverdag.

– Vi har måttet ta noen fredager fri for at ikke oppholdet skal bli for kort. Men de er ofte slitne på mandagen etter å ha vært hos faren i helgen, sier Hanne.

Å levere barna på flyplassen, for så å hente dem vel en uke senere etter ferie, er tøft både for Hanne og barna.

– Sist sa minstemann at han savnet meg allerede da jeg kjørte dem til flyplassen, sier Hanne.

Hun forsøker å holde følelsene i sjakk, og er redd for at minstemann skal skjønne hvor mye hun savner ham.

Viktig å tilpasse samværet
Å finne en samværsløsning som fungerer kan være vanskelig når foreldrene bort langt unna hverandre. Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen mener at 50/50 samvær er uaktuelt i slike tilfeller, i hvert fall for barn i skolealder.

– Hvor mye samvær far bør ha avhenger av hvordan barna takler reiseveien. Er reiseveien lang blir det vanskelig med hyppige samvær, og da bør oppholdet vare lenger av gangen. En naturlig løsning er at far får mye mer av feriene, men her kommer samarbeidsklimaet mellom foreldrene inn, og hvordan mor har det i hverdagen. Det er ikke alltid mor synes det er like stas at hun blir hverdagsmamma og han festpappa. Hun kan fort føle at hun får alt det daglige maset, mens han skummer fløten på hytten i påskeferien, og en bitter mor er ikke så god å ha. For barnas skyld er det ikke lurt å la far ha absolutt alle feriene. Barn trenger  få oppleve begge foreldrene sine i feriemodus. Hyppigheten og varigheten på oppholdet avhenger naturligvis også av barnas forhold til fars nye kjæreste, og hvor mye hun er involvert mens barna er hos far sier Gerhardsen.

Hun forteller at mange barn opplever det utrygt å reise alene. Som oftest går det greit om en forelder sender dem av gårde og den andre står og tar imot, men flybytter, flybuss og andre utfordringer kan gjøre at barna opplever reisen som utrygg.

– Hvis barna synes det er problematisk, kan det være nødvendig å reise sammen med dem, sier Gerhardsen.

To svært ulike familier å forholde seg til
Det er den mellomste som har det tyngst. Hanne hadde trodd at det var minstemann som kom til å slite mest, men det ser ut til å gå greit.

– For barna oppleves det som en kollisjon mellom to helt ulike hjem. Mellomste tar ting innover seg. Hun sliter med å si hva hun mener. Hun virker glad, men tar inn ting som ikke blir sagt. Jeg opplever henne som forvirret og frustrert, og revet mellom to hjem. Geirs nye kjæreste er veldig ulik meg, sier Hanne.

Hun tror at forskjellene hadde vært mindre problematiske om Geir og Marie hadde bodd i samme by som barna. Da hadde ikke møtene vært like intense.

– Men de må jo lære seg å leve på to ulike måter, innrømmer Hanne.

Hvordan påvirker dette barna framover?
Hanne har tenkt mye på hva denne opplevelsen har å si for barna.

– At barn tar skade av en konflikt er noe jeg tenker på daglig. Men jeg velger å tro at det at jeg klarer å beholde hverdagen så normal som mulig, vil hjelpe på. De bor i det samme huset de alltid har bodd i, har de samme vennene og samme lokale tilknytning. Mesteparten av tiden er det ikke så mye som er forandret, sier hun.

Likevel vet hun at barna har det tøft. Særlig den mellomste.

– Jeg er redd sviket vil føre til noe vondt, men jeg vet ikke hvilke konsekvenser dette vil få, sier Hanne.

Om barna sliter
Hvis foreldrene ser at barna har det vanskelig, er det hjelp å få. Gerhardsen anbefaler å ta kontakt med kommunepsykologen der disse finnes. De har som oppgave å gi rask hjelp til barn.

– Det går også an at en av foreldrene snakker med noen ved Familievernkontoret. Da trenger man ikke å trekke inn barnet i første runde, men få vurdert ut fra foreldrenes beskrivelse av situasjonen hva som trengs, sier Gerhardsen.

Hun forteller at barn ofte trenger mange påminnelser om at ting ikke er deres skyld, og at begge foreldrene fortsatt er like glad i dem.

– Forskning viser at skilsmissebarn kan ha vanskeligheter, men det er jo generelt. Noen barn går det dårlig med, mens mange har det fint. Det handler ikke bare om hvordan man har det, men også om hvordan man tar det, sier Gerhardsen. Men klart, med mange ekstra utfordringer øker jo risikoen for at det skal glippe.

Økonomisk og emosjonell byrde for mor
Hanne savner barna når de er hos far, og hun synes det er vanskelig å venne seg til at de ikke er like i nærheten om noe skulle skje, eller om barna har det vanskelig.

Dessuten blir det ekstra utgifter når barna skal sendes med fly for å besøke far.

– Slike økonomiske utlegg påvirker jo vår familieøkonomi. Men det viktigste er at jeg ikke liker at de må reise så mye. De blir kanskje verdensvante, men jeg trives ikke med å sende dem av gårde, sier Hanne.

Men den største byrden er å få hverdagskabalen til å gå opp.

– Jeg er tildelt oppgaver jeg ikke ønsket meg, og jeg må gi avkall på ting for å tilpasse meg. Jeg har måtte be om hjelp, og det liker jeg ikke. Dette er ikke mitt valg, men jeg må leve med konsekvensene, sier hun.

Ettersom det er hun som har hovedomsorgen for barna, er det også hun som kan justere Geirs samvær. I prinsippet kan hun også nekte ham å treffe barna, men hun håper det ikke blir nødvendig.

– Men jeg prøver å tilpasse det sånn at det blir best for barna, sier hun.

Mors reaksjon er viktig
Når far flytter bort, forsvinner han ikke bare fra barnas hverdag, men også mors. Hun får ikke lenger den samme avlastningen i hverdagen, og mange blir mer slitne.

– Noen sier at det er tre brudd i en skilsmisse. Det første er når de flytter fra hverandre, den andre når den andre parten finner seg en ny kjæreste, og den tredje er når eksen får barn med den nye, sier Gerhardsen.

Hun forteller at Hanne her har fått to runder av det første bruddet, fordi Geir har flyttet to ganger.

– Hvordan hun har det virker inn. Noen blir sjalu på ekspartneren sin. Ikke fordi de vil ha han tilbake, men på grunn av valgene han tar. Kanskje var ting som var uaktuelt å gjøre da de var sammen blitt helt ok å gjøre med den nye. Det kan være surt å innse at han prioriterer annerledes når det gjelder den nye familien sin, sier Gerhardsen.

Hun forteller at barn fort merker det når mor synes ting er vanskelig. Og hennes reaksjon påvirker også hvordan hun tolker barnas reaksjoner. Fars flytting kan få skylden for alle reaksjoner hos barna, mens det kanskje handler like mye om at det er tøft å ha en sliten eller frustrert mamma.

Prøver å ha et hyggelig felles prosjekt å fokusere på
Når ting er vanskelige, pleier Hanne å finne fram til noe annet som er hyggelig som de kan fokusere på. Nå er det et lengre utenlandsopphold.

– Først og fremst er det jo viktig å snakke om alt som er vanskelig. Og snakke mye om det. Men så gjelder det å hjelpe dem litt bort fra alt det vanskelige også. Jeg tror et avbrekk fra den vanskelige hverdagen kan gjøre barna godt. At det vil gjøre det enklere for oss alle, sier hun.

Les også:

Samlivsbrudd: – Støtt opp om ditt barns andre forelder!