Som nybakte foreldre trenger vi ikke alltid å registrere så mange lyder eller bevegelser før vi tenker at babyen er våken og har behov for mat eller trøst. Men sannheten er ofte at den lille fortsatt sover – og bare er mellom søvnfaser.
De første levemånedene er gråt eller uro barnets språk. Babyen uttrykker “hjelp meg”, men i starten er det ikke alltid like lett å vite hva babyen trenger hjelp med – hverken for store eller små. Er det behov for mat, trøst, ren bleie eller bare kos? Det kan være så mye forskjellig, og det handler om å bli kjent for å forstå hva babyen trenger. Derfor er det kanskje ikke så rart at foreldre reagerer ganske umiddelbart når den lille lager lyder og beveger seg i vugga eller vogna.
Umodent nervesystem
– Nyfødte kan lage lyder og bevege seg, og til og med ha åpne øyne, selv om de ikke er våkne. De er gjerne mellom søvnfaser. Tar du barnet opp, kan du forstyrre det såpass mye at det våkner helt. Prøv å vente litt, og gi babyen sjansen til å finne roen på egen hånd. Det skal kanskje ikke så mange sekundene til før babyen er rolig igjen, sier helsesykepleierne Tone Kleppa Jåtten og Nina Espedal ved Hillevåg helsestasjon i Stavanger.
Du har nok opplevd det noen ganger selv også. At du så vidt er våken, snur litt på deg og sovner igjen – takknemlig for at det ikke er morgen ennå.
Forsker og spesialsykepleier Inger Pauline Landsem i Tromsø sier bevegelsene og lydene hos den nyfødte har en naturlig forklaring.
– De tre første månedene er babyene umodne i nervesystemet. De kan til og med vekke seg selv med ukontrollerte bevegelser, forteller Landsem.
Hun mener det er nyttig å vite litt om babyers søvn.
– Barnet går gjennom flere søvnsykluser i løpet av en søvnperiode. Og spedbarnet har behov for å sove uforstyrret gjennom flere søvnsykluser, sier Landsem.
Men mange foreldre, og kanskje spesielt mødre, kjenner at misnøye eller gråt hos babyen trigger noe. Hormonene raser i kroppen, og de vil gjøre alt for å beskytte og trøste det lille mennesket. Opp gjennom årene har foreldre fått ulike råd om hva som er best for barnet. Besteforeldre- eller oldeforeldregenerasjonen sa gjerne at barnet bare hadde godt av å gråte litt – fordi det ga sterke lunger. Senere anbefalte helsestasjoner Ferber-metoden for å få barnet til å sovne på egen hånd. I dag omtales metoden som en skrikekur, og vil aldri bli anbefalt av helsepersonell.
Likevel er det, også fra helsestasjonen ståsted, et langsiktig mål at babyen skal klare å falle i ro og finne søvnen selv. Men hvordan får en det til?– Jeg tenker det er fint om barnet kan finne ut av dette på egen hånd – men med foreldrenes hjelp. En liten baby skal ikke ligge lenge for seg selv og hylskrike. Men kanskje kan dere våge å legge barnet litt ned for seg selv når det er mett og fornøyd, og se hvordan det reagerer, sier Jåtten.
Trøstetrappa
På helsestasjonen forteller de to helsesykepleierne ofte foreldre om “Trøstetrappa”. Den handler om hvordan man begynner med et lite tiltak, og trapper gradvis opp for å roe babyen – hvis ikke de første tiltakene hjelper. Hvor mye trøst og støtte babyer trenger for å finne roen kan variere mye. Noen ganger kan det holde at babyen ser mamma eller pappa, slik at den forstår at den ikke er alene. Er ikke det nok, kan man snakke til babyen med rolig stemme – og holde en varm hånd på brystet.– Å løfte babyen opp, bysse den og gi smokk er noen trinn oppe i trappa, og derfor ikke det første man gjør, sier Jåtten. Men legger til at det selvsagt også er noen barn som går rett fra grønt til rødt med én gang, og at man da gjerne ikke er innom trinnene som er mellom, men hopper lenger opp i trappa umiddelbart.
“Trøstetrappa” har til sammen åtte trinn, og det anbefales å vente noen sekunder før man eventuelt går videre til neste trappetrinn. Trappa er et nyttig verktøy for foreldre, og blir blant annet enkelt og godt forklart i Stine Sofie foreldrepakke – et informasjonsprogram for alle blivende og nybakte foreldre.
1. Vis ansiktet ditt, og se om barnet roer seg ned selv.2. Snakk til barnet med rolig stemme.3. Hold en fast og rolig hånd på babyens mage.4. Fortsett å snakke rolig. Samle babyens hender.5. Løft opp barnet, og hold det inntil deg. Gi babyen tid til å reagere.6. Byss barnet (gyng forsiktig). Gi babyen tid.7. Svøp babyen i et teppe. Fortsett å bysse, og snakk rolig.8. Gi barnet en ren finger eller en smokk mens du fortsetter å bysse.
Videoen er hentet fra YouTube
– “Trøstetrappa” er i utgangspunktet et dikt fra boken “En bedre start – for deg og din baby. Hvordan forstå ditt nyfødte barn”, som jeg skrev sammen med fotograf Stig Brøndbo, sier Inger Pauline Landsem.
Trøstetrappa
Først med blikk, så med blikkog stemme. Når du ikke innSamler vi hendene lett derfremme.
Gråter barnet fortsattTar vi neste trinn –Støtter føtter små og kroppentett inntil.
Vil gråten fortsatt ikke stoppe,Henger vi med På samme måte –Nynner, varmer, vuggerTil den slipper sin gåte.
Er heller ikke dette nokMå sutten fram,En finger eller smokkEn trøstens «kjærlighet på pinne».
(Landsem & Brøndbo, 2012)
Tilpasningsfase de tre første månedene
Landsem har forsket på styrking av samspill mellom foreldre og barn, og underviser og veileder i emner på master i barnesykepleie og er blant annet norsk trener i Newborn Behavioral Observation (NBO), som er en metode for å veilede foreldre i barnets tre første levemåneder.
– De første månedene i babyens liv er en tilpasningsfase, spesielt de tre første. Ingen kan forvente at et barn på tre måneder har en forutsigbar døgnrytme. Det våkner og sovner ikke til samme tid hver dag. Men man kan ha det som et mål å jobbe mot, sier hun.
Rutiner skaper forventninger
Landsem sier det kan hjelpe barnet å ha rutiner – helt fra starten av.– Ved å ha de samme rutinene hele tiden, lager man noen erfaringsforventninger, sier hun.
For selv om det tar tid før barnet finner sin egen søvn og døgnrytme, er det ifølge Landsem ikke bare å tenke at man begynner med tilpasninger først når barnet er klart for det – noen måneder fram i tid.– Ta kveldsbadet og stellet klokken 18, 18.30 eller 19 – alt etter hvordan du ønsker å ha det etter hvert. Her kan en ta kveldsstell med bad, massasje og sang før barnet legges. Hvis barnet våkner igjen for eksempel klokken 21.30, er det bare matstell. Om kvelden har man gjerne mer dempet lys og lyd, og det er mindre sosial kontakt. Som forelder kan man være trygg, men kjedelig – slik at barnet ikke fristes til å være våkent. Det kan hjelpe babyen, sier hun.
Faste rutiner kan gjøre kveldene mer forutsigbare for babyen.
Store forskjeller på barn – og ingen fasit
Likevel er det mange ting som spiller inn i forhold til barns søvn, og det kan være komplekst.– Vi må anerkjenne at det er både sosiale og kulturelle forskjeller. Andre ting som kan virke inn er bomiljø, forhold ved barnet og foreldrene – og hvordan samspillet deres er, sier Landsem.
Helsesykepleierne Espedal og Jåtten sier at det viktigste for dem er å se at samspillet mellom foreldre og barn er bra, og at barnet utvikler seg som det skal.– Foreldres forventninger til søvn kan være med på å definere hva som er et problem og ikke. Dersom mor ammer og barnet våkner flere ganger om kvelden og natten, men hverken mor eller barn plages av det, lager vi det ikke til et problem, sier de.
Landsem er enig med helsesykepleierne.– Så lenge det ikke er noe som går ut over barnets sikkerhet, barnet vokser som det skal og samspillet er bra, trenger ikke helsepersonell komme med korrigerende tiltak. Hver familie må finne ut hva som passer for dem. Det hadde vært noe annet om vi for eksempel så at babyen kunne være i fare ved å bli lagt til å sove på magen eller at den lå alene på stellebordet, sier hun.
Når utvikler barn et søvnmønster?
Ifølge en norsk kartleggingsstudie, hvor Landsem og en kollega gjennomgikk internasjonal forskning, modnes babyer trinnvis. Allerede i mors mage sover barnet, og det er individuelle forskjeller i hvor mye og hvor lenge. Disse individuelle søvnmønstrene utvikles videre etter fødselen.
Observasjonsstudier har vist at hormonene kortisol (stresshormon) og melatonin (kroppens søvnhormon) ofte er på plass hos barn fra rundt 8-9 uker etter fødselen. Etter dette følger modning av kroppens temperaturregulering, noe som også kan fremme mer stabil søvn. Døgnrytmemønster hos spedbarn etableres, ifølge forskere, i tidsrommet 6 til 18 uker. Det er altså stor variasjon. Fra omkring 16 uker beskrives spedbarns søvnfaser som endret til det mønsteret som kan observeres hos eldre barn.
Bruk helsestasjonen
Espedal og Jåtten oppfordrer foreldre til å snakke med helsesykepleier dersom det er noe de lurer på eller trenger hjelp med når det gjelder barn og søvn.– Helsestasjonen er en ressurs som er tilgjengelig for alle med barn. Ingen ting er for stort eller smått til å spørre om. Bruk oss! oppfordrer de.
Råd til foreldre:
– Gi babyen muligheten til å finne roen selv.– At babyen lager lyder og beveger seg, trenger ikke bety at den er våken – det kan være litt uro mellom ulike søvnfaser. La det går noen sekunder før du eventuelt gjør noen tiltak.– Lær deg “Trøstetrappa”. Da får barnet trøst og omsorg, men tilpasset den enkelte situasjon – uten for stor inngripen.– Ofte vil barnet ha det samme når det våkner som da det la seg. Sovnet det i mammas armer, og gjerne med puppen i munnen, vil det bli forskrekket hvis det våkner opp alene i sengen. Hvor er mamma? Er det noen som har tatt henne?– Begynn med rutiner helt fra starten – selv om du ikke kan forvente at barnet har faste sovetider. Etter hvert kan barnet kjenne trygghet og ro i å vite hva som kommer.– Det er lov å være “kjedelig” etter at barnet har lagt seg. Våkner det igjen, er det kun for mating.– Ha dempet lys og lyd og kvelden, slik at barnet forstår at det er kveld/natt.– Dersom babyen har normalt god hud, trenger du ikke skifte bleie hver gang babyen våkner om natten dersom den kun har tisset.– Alle barn har godt av å få kos og ligge tett inntil mamma eller pappa, men trenger de ligge der hele døgnet? Kanskje er tre-fire timer i døgnet nok? For hva tror du skjer om du etter tre uker begynner å legge barnet alene i sengen? Da vil det gjerne protestere fordi det lengter etter nærhet og foreldre. (NB! Dette gjelder ikke for premature barn, de har veldig godt av mye hud-mot-hud-kontakt.)– Husk at hvert barn er unikt, og at ikke alle råd virker like godt for alle.– Mange ulike ting kan virke inn på både foreldre og barns søvn, som for eksempel sosiale forskjeller og kultur. Det finnes ingen fasit, og mye forskjellig kan være rett.– Det viktigste er at familien trives med sine løsninger, at barnet vokser og utvikler seg som det skal.– Husk at barn skal ha et trygt sovemiljø. Det anbefales minst mulig leker i sengen. Bruk en lett dyne eller sovepose/nattpose, unngå bruk av sengekant, pute og kosedyr i sengen. Legg alltid barnet på ryggen når det skal sove.
Kilder i artikkelen:Nina Espedal og Tone Kleppa Jåtten, helsesykepleiere Hillevåg helsestasjon i Stavanger
Førsteamanuensis Inger Pauline Landsem, Universitetet i Tromsø
