La barnet få gjøre egne erfaringer– Drivkraften til barnet er at det vil opp og utforske verden. Men dersom barnet blir trent opp til å være på et høyere nivå enn det selv har kommet til, har det gått glipp av bevegelseserfaringen og treningen på å komme seg dit selv. Et barn som trenes opp til å sitte fritt blir kanskje ikke så fornøyd med å bli lagt på gulvet for å øve på å komme seg opp selv. Det skapes en forventning hos barnet om å bli satt opp, sier Ingunn Skogseth-Stevens. Hun er fysioterapeut og leder i faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbund.
Hun går litt videre med eksempelet hvor et barn blir satt i sittende stilling på gulvet.– Dersom barnet bare sitter fritt på gulvet fordi det ble plassert sånn, har det kanskje ikke utviklede støttereaksjoner som gjør at barnet kan ta seg for om det faller. Vi ser at barn som kommer seg opp i sittende stilling selv er veldig frie i stillingen, de tar seg for og varierer stillingen – fra sittende, til halvt sittende, ned på gulvet og opp igjen. De har et variert bevegelsesmønster og bevegelsesfrihet, sier Skogseth-Stevens.
La barnet få oppleve bevegelsesvariasjonSkogseth-Stevens kan ikke få sagt hvor viktig det er at barnet blir gitt muligheten til å utvikle seg.– Ha gjerne en matte på gulvet, slik at barnet kan øve seg på ulike ferdigheter. Du kan være på gulvet sammen med barnet, men du kan også la det ligge litt i fred, sier hun.
– Vi er så opptatt av erfaringen. Vi kan heie på dem, og barnet vil selv prøve å justere bevegelsene sine. Vi må for all del ikke ta dette fra dem. Det er en form for problemløsing. Og problemløsing er nøkkelen til læring – barnet må prøve å finne løsninger, fortsetter hun.
For å få til dette, er variasjon viktig. La barnet ligge på ryggen, magen, siden, være i fanget og ha tyngden litt på beina. Som mamma eller pappa kan du også variere hvordan du bærer barnet, og på den måten hjelpe det til å styrke ulike muskler.
Også personlighet og temperament spiller innHvem som blir først ute med motoriske ferdigheter er det ifølge Melfald Tveten ikke noe enkelt svar på.– Noen babyer er for eksempel ganske tunge, og kan derfor ha noe vanskeligere fysiske forutsetninger for å mestre ting. Andre er små og lette, men det er likevel ikke sikkert at de blir de raskeste, sier hun.
I tillegg til ulike fysiske forutsetninger, har også det enkelte barns personlighet betydning for utviklingen.– Noen er bedagelige og tålmodige, mens andre er mer nysgjerrige og har risikovilje. Barn har et medfødt temperament, og det er noe man blir kjent med etter hvert, sier Skogseth-Stevens.
Det heter at man ikke skal sammenligne barnet sitt med andres, og heller ikke med barnets eventuelle søsken. At det likevel blir gjort, er en kjent sak. Men er det noen forskjell i forhold til rekkefølgen i søskenflokken?– Ja, det kan være litt forskjell. Småsøsken er ofte litt kjappere. Det handler også om ulik foreldrepraksis, og at man ofte er mer bekymret med det første barnet. Kanskje har yngre søsken også noen å se opp til, sier Melfald Tveten.
OverstimuleringFysioterapeutene nevner også at barn kan bli overstimulert. Det kan rett og slett bli for mye for de små.– Man skal ikke tvinge ting gjennom, for man har ikke dårlig tid, sier Melfald Tveten.
Tegn på at barnet synes det blir for mye, kan blant annet være at det vender blikket bort, hikker og strever med å finne roen.– Ta deg god tid til å bli kjent med signalene til barnet ditt, slik at du lettere kan tilpasse deg barnets behov, sier hun.
– Barnet trenger ikke at noen ligger sammen med det på gulvet hele tiden. Det kan også være fint om barnet får ligge alene litt. Det er sjelden helt stille i et hjem, og barnet kan kanskje få med seg andre stimuli enn vi tenker over. Ligger babyen på gulvet og har et vindu foran seg, kan det for eksempel hende at en katt går forbi utenfor. Kanskje hører babyen en fugl som kvitrer eller en vaskemaskin som står på. Alle disse tingene kan være interessante inntrykk for barnet, sier Melfald-Tveten. Og legger til at flere kortere økter på gulvet kanskje kan gi mer læring enn én lang.
Bæresele
Har du babyen i bæresele? Mange velger å snu barnet utover, fordi det virker som om barnet er så nysgjerrig – og snur seg masse til sidene for å oppdage mer av verden. Det kan være fint for barnet å være vendt innover lengre enn man kanskje tror, for da har barnet mulighet til å se til sidene og også til å skjerme seg ved å hvile blikket inn mot mamma eller pappa.– Så, når du snur barnet slik at ansiktet vender utover, vær obs på at det kan bli for mye med alle inntrykkene som kommer hele tiden. Barnet kan ikke selv velge når det vil snu ansiktet innover igjen, slik at det får slappe av, sier fysioterapeut Ingunn Skogseth-Stevens. Også her er variasjon i stilling nøkkelordet.
Må tåle litt “klaging”For å nå nye utviklingsnivå, må barnet ofte komme over noen kneiker. Det kan for eksempel være tungt å øve på mageleie, fordi hodet til nyfødte er stort og tungt i forhold til resten av kroppen.– Men inntrykket mitt er at når babyen er sterk nok til å ligge på magen, så er det der den vil være. Verden ser annerledes ut fra den vinkelen enn når barnet ligger på ryggen. Kanskje oppdager det noe under sofaen og ser nye ting i rommet. Hvis barnet klarer å ligge godt støttet på underarmene, vil det også kunne strekke seg etter ting, sier Skogseth-Stevens.
Melfald Tveten har møtt flere foreldre som forteller at barnet blir sint om det ligger på magen på ei matte på gulvet. Når det er tungt å holde seg oppe, klarer det ikke å se så mye.– Dersom barnet trener på noe, og protesterer litt, er det også helt ok. Se for deg voksne mennesker som løfter tunge vekter på et treningssenter. De smiler ikke hele tiden, og lager gjerne både grynt, stønn og grimaser. Det betyr ikke at de mistrives. Så lenge babyen ikke viser frykt eller smerte, er det i orden med litt “jobbelyder”, sier hun.
Flott med oppmuntringSelv om man ikke trenger å trene barna, er det helt i orden å oppmuntre til bevegelse. Fargerike og spennende leker kan kanskje motivere barnet til å ville snu seg rundt fra rygg til mage. En leke på sofabordet eller i sofaen kan gjøre at barnet får lyst til å prøve å reise seg opp.– Da ønsker barnet å få tak i leken, og det er en helt annen motivasjon for å reise seg enn at det skal gjøre det for å være flink, sier Melfald Tveten.
– Da heier du på barnet, uten å ta over styringen. Det er ikke alltid det er så mange forskjellige leker som må til for at den lille skal synes det er interessant. Da kan du heller bytte litt på lekene, og gi noe som er lettere å gripe fatt i – slik at barnet føler mestring, sier Skogseth-Stevens.
Hvis utviklingen stopper oppFøler du utviklingen tidvis stopper litt opp, skal du ikke være bekymret.– Barnet kan ha perioder i utviklingen hvor hovedfokuset ikke er på motorikk. Kanskje er babyen en stund mer opptatt av å oppdage verden rundt seg og lage lyder, sier Melfald Tveten.
Sier magefølelsen likevel at du ikke får den kontakten du ønsker med babyen, eller at den lille ikke virker interessert i å utvikle seg videre, kan du lufte det med helsesykepleier eller fysioterapeut på helsestasjonen. Vedkommende kan vurdere om det kan være nødvendig med videre oppfølging.– Men hos friske barn er det meste innafor – det er stor normalvariasjon. Noen trenger kanskje bare tid, og det er ikke behov for videre kartlegging, sier Melfald Tveten.
