Etter å ha vært hjemme med mamma eller pappa hele livet skal barnet nå leveres til andre mens foreldrene er på jobb mange timer hver dag. Det er en stor overgang å begynne i barnehage – både for foreldre og barn. Da er det lurt å bruke god tid.
– Vi bruker den tiden barnet og foreldrene trenger på tilvenning – enten det er tre dager, fem dager eller flere måneder. Det er lurt å tenke at man skal være litt fleksibel den første tiden. Og så kan jeg jo berolige med at det går bra, selv om det er en stor overgang, sier Miriam Fagerli, styrer ved Vågønes musikk- og friluftsbarnehage i Bodø.
Tiden da det var satt av tre dager til såkalt innkjøring i barnehagen er forbi. Nå anbefales det å bruke minst en uke på tilvenningen, og gjerne bruke ukene før og etter første dag i barnehagen på prosessen.
Har du rett på fri ved barnehagestart?
Tja. Det er ingenting i Arbeidsmiljøloven som sikrer foreldre fri ved barnehagestart, men tariffavtaler og lokale regler og avtaler har ført til at de aller fleste får rett til tre dager fri per forelder ved barnehagestart. Sjekk likevel ved ditt arbeidssted i god tid hva som er regelverket.
– Mange bruker disse tre dagene, og det er veldig fint om begge foreldrene er med på tilvenningen der det er mulig. Tar man tre dager hver, kommer man langt, sier Anette Strandum, pedagogisk leder ved Engesvea FUS barnehage på Lillehammer.
Hun sier at noen legger tilvenningen til ferie eller slutten på permisjonstiden sånn at de får bedre tid eller mer fleksibilitet.
– Vi anbefaler at én av foreldrene er i barnehagen med barnet om gangen, men begge/alle foreldre kan veldig gjerne være med på tilvenningen for å bli kjent, sier Strandum.
Både hun og Fagerli sier at de opplever stor velvillighet fra foreldre for å gjøre tilvenningen så bra som mulig.
Som oftest får man vite om barnehageplassen i god tid før barnet skal begynne. De fleste barnehager arrangerer et foreldremøte på våren hvor foreldre til barn som skal begynne i barnehagen til høsten kan få nyttig informasjon om barnehagen, hva barnet trenger av utstyr og klær, og hvordan tilvenningen i barnehagen fungerer.
– Da settes barnehagehjernen i gang og foreldre får god anledning til å stille spørsmål, sier Strandum.
Fagerli oppfordrer også til å stille mange spørsmål – både på foreldremøtet og etterpå.
– Ingen spørsmål er for dumme. God kommunikasjon mellom foreldre og barnehage er nøkkelen. Ingen skal være bekymret for om barnet har det bra. Vi trenger å vite at det er lav terskel begge for å ta kontakt – med barnets beste i fokus, sier hun.
Ifølge Fagerli shopper foreldre i større grad barnehage nå enn tidligere – og har større krav og forventninger til barnehagen. Det har blant annet ført til at man i økende grad blir kjent i god tid før barnehagestart.
– Mange besøker flere barnehager og ser på hva de ulike barnehagene tilbyr før de søker om plass. Det kan være fint å sette seg inn i hvilke satsingsområder barnehagene har, fordi de vil være mye i fokus i barnehagehverdagen, sier Fagerli.
Hun tenker at det er lurt at foreldre bruker litt tid på å sette seg inn i satsningsområdene på barnehagene som er aktuelle gjerne allerede før man søker. På barnehagenes nettsider finner man årsplanen som viser mer av hvordan satsningsområdene viser igjen i hverdagen. Man kan også ta direkte kontakt med barnehagene for å få vite mer.
Men selv om foreldre i dag gjerne har større krav og forventninger til barnehagen, er Fagerli og Strandum enige om at de fleste er forståelsesfulle og velvillige.
– Det er jo klart at de har sitt barn og sine tanker i fokus. Vi forsøker å tilpasse oss foreldrenes ønsker og behov, og gir en god forklaring hvis disse ikke lar seg imøtekomme. Vi må jo tenke på hva som fungerer for hele gruppen med barn, sier Strandum.
9 tema å ta opp på oppstartssamtalen i barnehagen
I mange barnehager er det en oppstartssamtale, et hjemmebesøk eller et foreldremøte før barnehagestart. Da får man gjerne vite dato for barnehagestart, primærkontakt og om hverdagen i barnehagen. Det kan også være lurt å stille spørsmål og dele viktig informasjon om barnet.
1. Hvilke forventninger har du til barnehagen?2. Hvordan er barnet – væremåte, temperament, hva gjør barnet glad/lei?3. Hva barnet liker å spise og drikke, og eventuelle allergier?4. Er det noe barnehagen skal vite om eller følge opp?5. Hvilke andre omsorgspersoner enn foreldrene har barnet?6. Hva liker barnet å leke med, og bruker det smokk, koseklut eller lignende?7. Er du bekymret for noe i forbindelse med barnehagestarten?8. Hvilke tanker har du om samarbeidet med barnehagen?9. Hvor og når skal man gi tilbakemelding, innspill, bekymring og kritikk?
– De siste årene har vi også tilbudt hjemmebesøk til de som skal begynne i Engesvea FUS barnehage. Da kommer en pedagog hjem til for å bli kjent med barnet i sitt vante miljø. Da vet vi hvilke tegn på trygghet vi skal se etter hos barnet i tilvenningsperioden. Andelen som takker ja til dette tilbudet har økt år for år. Mitt beste tips er å ta imot slike tilbud som barnehagen tilbyr. De er der for en grunn, og er ofte basert på forskning, sier Strandum.
Besøk barnehagen
Både hun og Fagerli sier at mange foreldre også besøker barnehagen flere ganger – både på dagtid og ettermiddager før barnehagestart.
– På sommeren er det mange som kommer innom og sier hei. De er gjerne i barnehagen sammen med oss og leker. Det er foreldrene som har ansvaret for barnet, og vi følger med på de som går i barnehagen. Men da blir barnet kjent med ansiktene og de andre barna i barnehagen, og utemiljøet. Dermed kan overgangen ved barnehagestart gå lettere, sier Fagerli.
Det kan være verdt å merke seg at det i en del barnehager er vikarer på sommeren, slik at man ikke nødvendigvis møter de samme ansiktene igjen til høsten.
– Vi er heldige og har fast personell i barnehagen på sommeren også, sånn at det er de samme fjesene barnet vil møte til høsten. Men det er ikke sånn alle steder. Å kunne bruke god tid på å observere barnehagen og menneskene der fra armen til mamma eller pappa er verdifullt, sier Fagerli.
Strandum sier at de på våren eller sommeren også inviterer foreldre og barn på besøk, og oppfordrer også til å bruke barnehagens uteområde utenom åpningstid.
Tenk at barnet plutselig leveres til en helt fremmed person på et helt nytt sted med bare ukjente ansikter og er forventet å sove i en helt ukjent vogn. Det er klart at det kan gjøre tilvenningen i barnehagen enklere jo færre av disse som er til stede. Å besøke barnehagen, hilse på de ansatte og de andre barna hjelper. Det samme gjelder om barnet skal venne seg til å sove i vogn, og gjerne en helt ny sovevogn som skal stå i barnehagen.
– Det er lurt at ikke alt er nytt. Har dere kjøpt en ny vogn som barnet skal sove i i barnehagen, er det lurt å ha øvd på å sove i den på forhånd, sier Strandum.
Fagerli anbefaler også å la barnet bli vant til andre mennesker – både små og store.
– Bruk gjerne tiden før barnehagestart på å være med på aktiviteter der det er andre foreldre og barn. Gå gjerne i åpen barnehage, besøk andre som har små barn, la barnet bli vant med besteforeldre, tanter og onkler. Det er fint om barnet kjenner til mer enn bare foreldrene sine. Om man ikke har et stort nettverk kan aktiviteter være nyttige også for å bli kjent med andre foreldre. Da kan man ofte få nyttige tips og råd fra andre med erfaring fra barnehagelivet, sier Fagerli.
Det er lurt å ha gjort de fleste innkjøpene på utstyrslisten fra barnehagen før oppstart, men det er ikke krise om noe tilføres underveis. Illustrasjonsfoto: iStock
Hva trenger barnet til barnehagestart?
Dette er det skrevet mye om, også på Babyverden. Les gjerne artiklene, men mange barnehager gir også ut lister tilpasset hverdagen i akkurat den barnehagen.
– Vent gjerne med innkjøpene til du har snakket med den aktuelle barnehagen og gjerne fått liste derfra. Og husk at du ikke trenger å bruke alle feriepengene på klær og utstyr til barnehagestart. Det er lurt å kjøpe brukt – særlig til de minste, for de sliter ikke tingene ut. Det er heller ikke nødvendig å ha alt på plass til første dagen i barnehage – det kan kjøpes inn etter hvert som behovene melder seg, sier Strandum.
Hun forteller at i Engesvea FUS barnehage farter de ikke så mye ut på tur i starten, men lar barna bli godt kjent inne og ute i barnehagen først.
– Hør gjerne med de ansatte hva du trenger og hva de anbefaler, råder Strandum.
Måten tilvenningen skjer vil variere fra barnehage til barnehage. Felles er at man i dag gjerne bruker lengre tid på tilvenningen enn hva som var vanlig før, og at foreldrene er mer delaktige de første dagene. I de fleste barnehager får barnet tildelt en primærkontakt, som vil ha hovedansvar for barnet.
– Dette er ikke låst. Hvis vi ser at barnet foretrekker og har bedre kjemi med en annen kan vi bytte. Barn er som oss voksne – de kommer bedre overens med noen enn andre, sier Strandum.
Under er et forslag til hvordan de første dagene kan se ut:
Dag 1: Barnet og en av foreldrene kommer til avtalt tid og er en stund i barnehagen, gjerne bare en eller to timer. Det er forelderen som gjør alt denne første dagen – både bleieskift, mating og så videre. Primærkontakten er gjerne med i bakgrunnen.
– Noen synes nok at det er litt rart at vi er med for eksempel på bleieskift, men vi forklarer jo hvorfor. Det er fint for barnet med gradvis overgang her, sier Strandum.
Dag 2: Barnet og en av foreldrene kommer til avtalt tid og bli gjerne litt lengre i barnehagen. De blir satt inn i rutiner og rytme i avdelingen og foreldrene legger gjerne barnet til å sove, og er der når barnet våkner igjen. Primærkontakten tar over noen av oppgavene, som bleieskift, mating eller lek.
Dag 3: Barnet og en av foreldrene kommer til avtalt tid, og ansatte i barnehagen overtar flere av oppgavene. Primærkontakten prøver gjerne å legge barnet. Forelderen bør være i nærheten.
Dag 4-6: Mange trenger flere dager til å overlevere ansvaret til ansatte i barnehagen. Foreldre oppfordres til å la barnet ha korte dager i barnehagen.
– Når overgangen skjer gradvis, blir det ikke så påtrengende for barnet. At vi lar barna komme til oss i barnehagen i sitt tempo er viktig for tilknytningen, sier Strandum.
Noen barn trenger mer tid før de er klare for å være i barnehagen uten foreldrene enn andre. Illustrasjonsfoto: iStock
Siden barnet styrer tempoet, er antall dager over kun et av mange mulige forløp.
– Noen barn klarer fint at foreldrene er borte i tre timer på dag to, andre trenger mer enn en uke før de kommer opp i samme timeantall. Her må vi se det an. I starten er det greit om forelderen bare går litt bort, for eksempel ut i garderoben eller inn på fellesrommet, før de kommer tilbake. Etter hvert avtaler vi hvor lenge de kan være borte før de kommer tilbake til barnehagen, sier Strandum.
Også Fagerli sier at de ser barnet an etter de første to-tre dagene i barnehagen.
– Kanskje er det greit at foreldrene går fra barnet i barnehagen en stund allerede da, kanskje ikke. Det er lurt å være fleksible i starten sånn at man ikke stresser om barnet ikke er klart. Mitt inntrykk er at foreldre er veldig løsningsorienterte her, sier Fagerli.
Men selv om man har avtalt et timeantall, bør man være forberedt på en telefon fra barnehagen.
– Dette er ikke dagene hvor man planlegger topptur og er tre timer unna barnehagen, sier Fagerli.
Alle foreldre har erfaring med å skape tilknytning til barnet sitt. Alle som skal ta vare på barnet, trenger å ha en tilknytning. For noen skapes tilknytningen raskt, andre bruker lengre tid.
– Målet med tilvenning er å skape en trygg tilknytning. Det kommer an både på barnet og foreldrene hvordan tilknytningen går. Noen barn er superklare til å utforske det som er nytt, andre er veldig avhengig av foreldrene sine. Det handler om personlighet. Men foreldrene er også avgjørende for tilvenningen. Er de trygge på at barnehagen er et trygt sted for barnet, blir også tilknytningen til ansatte i barnehagen enklere. Barna leser oss godt, også om vi ikke sier så mye eller prøve å skjule at vi er usikre, sier Strandum.
Fagerli sier at de ofte ser stor forskjell på om barnet som skal begynne i barnehagen er eldstemann eller om det har søsken fra før.
– Vi merker at det ofte går mye lettere med barn nummer to eller mer i søskenflokken. Mye av årsaken er nok at foreldrene er mer avslappet når de kjenner til barnehagehverdagen og vet at det går bra. Og så har gjerne barnet fått være med til barnehagen flere ganger og kjenner litt til den allerede, sier Fagerli.
Hverken hun eller Fagerli legger skjul på at det kan være krevende for de ansatte i barnehagen å skape tilknytning til mange nye barn samtidig i august.
– Å skulle vinne tilliten til små barn er krevende, men det er vel verdt innsatsen når de gode relasjonene er på plass, og vi kan nyte hverdagens små og store gleder sammen, sier Strandum.
Også Fagerli sier at oppstarten i august er krevende for de ansatte i barnehagen.
– Det tar mye tid og krefter å bli kjent med nye barn og nye foreldre. Det er mange som skal finne sin plass. Foreldre som ikke har hatt barn i barnehage før skal også bli kjent med en ny verden. Er de usikre kan det også smitte over på barna, sier Fagerli.
Du bør alltid si ha det før du går fra barnehagen. Illustrasjonsfoto: iStock
Viktig å si ha det
Det er to ting man bør unngå når man som forelder skal gå fra barnet i barnehagen. Det ene er å forsøke å snike seg ut mens barnet ser ut til å ha det fint. Da kan barnet bli redd for at foreldrene plutselig skal forsvinne, både ved levering i barnehagen og ellers. Det andre er å bruke for lang tid på avskjeden. Man bør ikke si ha det og så ikke gå, eller å bli om barnet gråter når man begynner å gå.
– Dette er noe vi snakker med foreldrene om. Når du sier ha det er det viktig at du går ganske raskt. Det er klart mange foreldre synes det er vanskelig å gå fra barnet, særlig om det gråter. Men at foreldre og barn gråter og klamrer seg til hverandre hjelper jo ikke, sier Strandum.
Hennes erfaring er at de fleste gråter en kort stund, og så avtar gråten når barnets følelser blir satt ord på og anerkjent.
– Ofte sender vi da en melding og gjerne et bilde for å vise at barnet har det bra, og at det gikk fort over, sier Strandum.
Myten med at foreldre sitter og gråter i bilen etter å ha levert barnet i barnehagen mener Fagerli ikke stemmer for de fleste.
– Det er nok noen som gråter litt. Og det kan jo være vondt å dra fra barna. Særlig om de gråter. Da er det lurt å tenke at det kommer til å gå bra, og gi det en sjanse. Da får de det selv fint på jobb også. Men man skal ikke sitte og bekymre seg. Ring heller barnehagen en gang for mye enn en for lite. Vi har samme regel andre veien – med lav terskel for å ringe foreldrene hvis barnet ikke har det bra. Men ofte sender vi et bilde av barn som smiler og leker 10 minutter etter at foreldrene har gått, sier Fagerli.
Gjør det noe om det alltid er pappa som leverer og mamma som henter – eller omvendt? Eller om det alltid er samme person som gjør begge deler?
– Hovedregelen bør være at den som begynner på jobb sist er den som leverer, og den som er ferdig først henter. Da får barnet så kort dag som mulig. Det er fint om begge/alle foreldre er involvert både i tilvenningen og etterpå, så bytt gjerne på levering og henting om mulig, sier Strandum.
Ha kortere dager i starten
Om begge foreldrene jobber fullt, kan det fort bli lange dager i barnehagen. De fleste barnehager fraråder at det skal være malen fra starten av.
– Det er slitsomt å begynne i barnehagen. Det er mange inntrykk for de små. Har man mulighet til å la barnet ha kortere dager de første to-tre ukene er det fint, sier Strandum.
Fagerli sier at dette med korte dager ved barnehagestart bør gjelde så mange barn som mulig.
– Selv om tilvenningen går veldig bra anbefaler jeg at man ikke går rett på fulle dager i barnehagen. Mitt inntrykk er at det ofte er de minste som har lengst dager i barnehagen, gjerne opp mot 9 timer. Det må jo ofte bli sånn fordi begge foreldrene er i full jobb, men man bør prøve så langt det går å unngå det, særlig i starten, sier hun.
Fagerli poengterer at de fleste barn har lengre «arbeidsdager» enn foreldrene, selv om de ofte bare er ett år gamle ved barnehagestart.
– Det kan bli lange dager for de små. Det er veldig store krav til en ettåring, sier hun.
Den første tiden er det lurt å ikke ha så mye program på ettermiddagene og i helgene. Illustrasjonsfoto: iStock
Gi barnet rolige ettermiddager
Det er fort gjort å tenke at man skal få maksimalt utav ettermiddagene nå som man ikke har hele dagen sammen med barnet. Men å legge opp til spennende aktiviteter på ettermiddagen den første tiden etter barnehagestart er ikke lurt.
– Mange barn – og foreldre – er slitne på ettermiddagen disse første ukene. Da trenger man ikke at det skjer så mye. Det er helt normalt at det kommer en reaksjon når man endelig er hjemme og kan slappe av, sier Strandum.
Vær tilgjengelig
Som oftest vil foreldre levere barnet i barnehagen på morgenen, og hente det på ettermiddagen. Men noen ganger kommer det en telefon fra barnehagen.
– Når vi ringer fra barnehagen og sier at barnet bør hentes, er det fint at foreldrene kommer og henter ganske raskt. Eller får besteforeldre eller andre som har mulighet til å gjøre det. Ofte er det fordi barnet ikke har det så bra, og ikke orker å delta på det som skjer i barnehagen. Det er ikke alltid at de er så syke, men bare ikke i form. Det er en god investering i barnets trivsel i barnehagen om det ikke blir tvunget til å være der når de ikke er i form til det, sier Fagerli.
Hva om man ikke fikk plass i den barnehagen man ønsket, eller barnehagen føles feil?Det er ikke sånn at man er garantert at barn + barnehage = sant. Det er heller ikke sikkert at man får plass i den barnehagen man hadde på førstevalg.
– Mye går seg til. Vi ser at det ofte kan være litt skepsis i starten, særlig om man ikke har fått førstevalget på barnehage. Men gi det en sjanse likevel. Hvis barna har det bra spiller det kanskje mindre rolle at det ikke var akkurat den barnehagen man hadde sett for seg. Ofte går det mye bedre enn man hadde trodd, sier Fagerli.
Hun legger likevel til at man skal være lydhør for egne og barnets følelser.
– Har man ikke kjemi med de ansatte i barnehagen eller det ikke føles riktig, bør det tas opp. Det skal være god dialog mellom foreldre og barnehage, og man skal være fornøyd med tilbudet barnet får. Hvis det likevel ikke går, kan løsningen bli å bytte til en annen barnehage, sier Fagerli.
Hun understreker at det er veldig sjelden det blir nødvendig.
Kan komme en liten krise senere – både for store og små
Særlig de barna som ser ut til å takle tilvenningen i barnehagen helt supert, kan gå på en smell etter hvert. Men mange kan få en liten krise noen uker eller måneder etter barnehagestart.
– Når nyhetens interesse går over og alvoret senker seg er det kanskje ikke så artig å være i barnehagen lenger. Da er det viktig å se barna og bruke god tid igjen for å få det til å gå seg til, råder Fagerli.
Hun sier også at det kan være tøft for foreldrene når så mye av barnets våkentid er mens de er på jobb.
– Vi tar jo vare på det kjæreste de har. Og er heldige som får bli kjent med disse små og deres personligheter. Vi ser når de begynner å gå, får tenner, begynner å prate. Vi får fulgt utviklingen deres gjennom mange år i barnehagen. Det er nok foreldre som kjenner på at det er sårt at de går glipp av viktige milepæler mens de er på jobb, men sånn er jo hverdagen nå som de fleste begynner i barnehagen når de er ett år gamle, sier Fagerli.
Evaluering av barnehagestarten
Mange barnehager har en samtale med foreldrene noen uker etter barnehagestart, hvor man evaluerer tilvenningsperioden og snakker om tanker videre. Foreldre oppfordres til å ta imot tilbudet. Om det ikke er et slikt tilbud i din barnehage, går det an å be om det.
– Foreldre er de viktigste samarbeidspartnere vi i barnehagen har, så det er til barnets beste at vi blir kjent og har god dialog, sier Strandum.
Vær forberedt på sykdom – og ny tilvenning?
Fagerli sier at det er viktig at foreldre er forberedt på at det kan bli mye sykdom hos barnet det første året i barnehagen. Og at man dermed kan måtte regne med at barnet er litt skeptisk når det skal tilbake i barnheagen.
– Det kommer jo også an på hvor lenge barnet er sykt. Får barnet vannkopper, er det fort borte fra barnehagen i to uker. Da kan det hende at det tar litt tid før barnet finner plassen sin igjen, sier Fagerli.
Men hverken Fagerli eller Strandum mener at det trengs en ny tilvenningsprosess med foreldre til stede etter sykdom eller ferie.
– Tilknytning er ikke så ferskvare at den forsvinner om man er borte fra barnehagen en stund. Det kan være litt vanskeligere den første dagen, men så pleier det å gå seg til. Etter en lengre ferie kan det kanskje by på større utfordringer, men min erfaring er at barna ofte er glade for å være tilbake i barnehagen igjen, sier Strandum.
Det er verdt å merke seg at tilvenning ikke bare er noe som skjer én gang. Om barnet skal begynne i en ny barnehage eller på en ny avdeling er det ofte nye mennesker og nye lokasjoner de skal bli vant til. Dermed også en ny tilvenningsperiode.
– Denne overgangen er ikke viet like mye oppmerksomhet som barnehagestart, men det å gå fra småbarns- til storbarnsavdeling kan være en ganske stor omveltning for noen barn. Det å gi barna tid og støtte til å bli trygge, og venne seg til nye rammer er like viktig når det «bare» er snakk om avdelingsbytte. Vi skal ha respekt for alle overganger i livet, og at disse kan oppleves forskjellig fra barn til barn, sier Strandum.
I noen barnehager blir alle barna i samme årskull godt kjent, og noen steder følger også personalet barnet videre på stor avdeling. Da er gjerne tilvenningsprosessen enklere. Noen steder er barna gjerne på besøk på stor avdeling de siste ukene og månedene før overgangen også, for å bli kjent.
En god tilvenningsperiode legger et godt grunnlag for trivsel i barnehagen. Illustrasjonsfoto: iStock
Ting foreldre bør gjøre:
1. Bruke god tid på tilvenningen.2. Ha god dialog med barnehagen.3. Alltid si ha det når de går.4. Gi barnet kortere dager om mulig, særlig i starten.5. Øve på å sove i vogn eller bli kjent med ny vogn i god tid før barnehagestart.6. Gjøre barnet vant med andre voksne og barn før barnehagestart.7. Være forberedt på mye sykdom det første året.8. Vite at det kan komme nye perioder med tilvenning underveis.
Ting foreldre ikke bør gjøre:
1. Glemme å si ha det.2. La barna ha lange dager i barnehagen helt fra starten av.3. Si til barnet at det blir hentet tidlig (de kan begynne å vente kl. 9).4. Sammenligne barnet med andre barn.5. Vise barnet at de ikke synes det er greit å levere det i barnehagen.
