Babyverden plussBabyverden pluss - prøverEggløsningen – ett døgns vindu for befruktning

Eggløsningen – ett døgns vindu for befruktning

Før eggløsningen modnes vanligvis ett egg i eggstokken. Når det slippes fra eggstokken og fanges opp av egglederen, kalles det eggløsning. Fra dette øyeblikket har man opptil ett døgn på seg for å befrukte egget. Illustrasjon: iStock
Av Maren Eriksen Sist oppdatert 04.10.24
Ved eggløsningen slippes egget ut av eggposen i eggstokken, og fanges opp av egglederen. Her kan egget befruktes i løpet av det neste døgnet. Skjer ikke det, går egget til grunne.

Hvor mange egg har vi?

Mens gutter/menn produserer nye kjønnsceller hele tiden fra puberteten av, er jenter født med alle eggene de noensinne vil ha. Faktisk har vi aldri så mange egg som mens vi selv er fostre. Da er det 6-7 millioner egg i eggstokkene. Det kan være litt rart å tenke på at eggene som skal bli til ditt barn ble laget mens du selv var et foster inni din mors mage. Antallet egg reduseres raskt, og i puberteten har vi bare rundt 300 000 igjen. I hver syklus fra puberteten av vil 3-5 egg vokse, men det er vanligvis bare ett av dem som blir modent og slippes ved eggløsning. Til sammen vil 300-400 egg modnes og slippes ved eggløsning i løpet av livet – som regel ett per syklus.

Etter hvert som vi blir eldre er det altså færre egg igjen, og også kvaliteten på eggene svekkes. Derfor blir det etter hvert vanskeligere å bli gravid, og risikoen for spontanabort eller at man får barn med kromosomfeil øker. Fra tidlig i 30-årene reduseres kvinners fruktbarhet gradvis, og prosessen går raskere fra andre halvdel av 30-årene. Øvre aldersgrense for å kunne få hjelp til å bli gravid ved assistert befruktning er 46 år i Norge. Få kvinner over 45 år blir spontant gravide.

Allerede 10 år før overgangsalderen er man klart mindre fruktbar. Kvinner er i snitt 51 år ved overgangsalderen, men det er stor normalvariasjon. Noen kommer i tidlig overgangsalder og kan ha problemer med å bli gravide allerede tidlig i 30-årene.

I eggstokkene produseres et hormon kalt AMH (Anti-Müller Hormon). Dette hormonet styrer hvor mange follikler (eggposer) som skal vokse og modnes i løpet av syklusen.

Eggene man har igjen i eggstokkene kalles gjerne eggreserver. En blodprøve kan gi svar på hvor store eggreserver man har. I fruktbar alder er referanseområdet 3-60 pikomol per liter. Det er vanlig å sjekke eggreservene i forbindelse med utredning for ufrivillig barnløshet. AMH sier bare noe om mengden egg, ikke om kvalitet.

Det er også mulig å hente ut og fryse ned egg for å forsikre seg om at det er mange nok og gode nok egg igjen når man er klare for å få barn. Egguttak skjer på samme måte som ved IVF, men eggene fryses før de befruktes.

Hvordan blir egget klart til eggløsning?

Allerede på første blødningsdag av menstruasjonen begynner kroppen å gjøre egget klart. Da begynner follikkelfasen i eggstokken. Follikler er eggposer. I denne fasen av syklusen produseres FSH (follikkelstimulerende hormon). Mellom 3 og 5 follikler konkurrerer om å bli den største og dominerende. Når det blir klart hvilket egg som «vinner», er det dette som modnes. En moden follikkel er 15-20 mm stor.

Rundt 14 dager etter at follikkelfasen startet, er egget i en utposning på eggstokken. Omtrent samtidig, eller et par dager før, begynner kroppen å produsere LH (luteiniserende hormon). Når nivåene av LH og FSH i blodet når et visst nivå, går det hull på follikkelen og eggcellen slippes ut – eggløsningen skjer. Eggcellen er da bare beskyttet av en tynn hinne kalt zona pellucida. Den kan spermier feste seg til, og må trenge gjennom for å befrukte egget.

Noe annet viktig som skjer i egget er at antallet kromosomer skal halveres. I alle celler i kroppen har vi 46 kromosomer, fordelt på 23 par. Også eggceller har opprinnelig 46 kromosomer, men begynner å kvitte seg med noen av dem allerede i fosterlivet. Etter en lang hvilepause fortetter den i kjønnsmoden alder. Trinn to av denne prosessen skjer først etter eggløsningen. Også i spermiene skjer slik halvering. Dermed har eggcellen og spermien bare 23 kromosomer hver, med stor genetisk variasjon. Dersom det skjer en feil underveis, kan man ende opp med kromosomfeil, hvor det er en for mange kromosomer, eller feil plassering av dette.


Hva skjer med egget og eggposen?

Egget vil være inni kvinnens kropp i noen dager, men det kan bare befruktes det første døgnet. I eggposen på eggstokken fylles follikkelen med blod når egget løsner. Cellene i follikkelveggen omdannes til en gul klump, kalt det gule legemet (corpus luteum). Da øker produksjonen av hormonet progesteron kraftig, og når et nivå som er 10-50 ganger høyere enn før eggløsningen. Hvis ikke egget blir befruktet, brytes det gule legemet ned og forsvinner like før menstruasjonen begynner.

Dersom egget derimot blir befruktet, fortsetter det gule legemet å produsere progesteron de første 6-8 ukene av graviditeten, til morkaken overtar produksjonen. Progesteron er nødvendig for at det befruktede egget (blastocysten) skal kunne feste seg i livmorslimhinnen og utvikle seg videre. Progesteron sørger også for at glatt muskulatur (blant annet i livmoren) blir mer avslappet, og at det dannes en slimpropp i livmorhalsen for å beskytte babyen gjennom graviditeten. Progesteron øker også kroppstemperaturen med rundt 0,5 grader.

Du kan lese mer om hva som skjer under befruktningen på lenken under.


Hvordan virker eggløsningstester?

De fleste eggløsningstester er urintester, og reagerer på mengden LH i urinen. Det er alltid små mengder LH i urinen, men mengden stiger veldig like før eggløsning. Produksjonen av LH når en topp 20-44 timer før eggløsning, men det går rundt 12 timer før denne stigningen viser igjen i mengden LH i urinen. Dermed vil eggløsningstesten kunne forutse eggløsning rundt ett døgn før den skjer.

I praksis handler det ofte om å tolke to streker på en strimmel, om man ikke velger dyrere digitale varianter. Man tar testene 5-6 dager etter hverandre, og testen regnes som positiv når begge strekene er like sterke, eller at test-streken er sterkere enn kontrollstreken. I en regelmessig 28 dagers syklus tester man gjerne fra dag 11/12 og framover. Det er viktig å følge bruksanvisningen for testene, og lese dem av innen det anbefalte tidsvinduet.

Hvis du har prøvd eggløsningstester uten å få en positiv test, kan det være lurt å teste i større deler av syklusen. Ikke alle har eggløsning på forventet tidspunkt.


Hvorfor er eggløsningen så viktig?

De fleste som ikke synes at det er så viktig når de har eggløsning, og aldri egentlig har tenkt så mye over den, har trolig ikke hatt problemer med å bli gravide. Hvis eggløsningen kommer når den skal, og man blir gravid rimelig raskt når man ønsker det, trenger man ikke å studere syklusen sin så nøye for å finne eggløsningen. Men om babydrømmen lar vente på seg, er det gjerne eggløsningen man ser på først.

For å kunne bli gravid trenger man som kjent et egg og en spermie. For å få et egg som kan befruktes, må eggløsning finne sted. Det kan være flere grunner til at man ikke har eggløsning, blant annet for lave hormonnivåer. I tillegg kan tette eggledere forhindre at egg og spermie møtes og befruktning finner sted.

Hvis du mistenker at du ikke har eggløsning, eller dere har prøvd lenge uten å lykkes i å bli gravide, bør dere ta kontakt med lege for utredning av ufrivillig barnløshet.

Kilder: Store medisinske leksikon AMH, Store medisinske leksikon progesteron, Store medisinske leksikon eggcelle, Store medisinske leksikon meiose, Volvat, Medicus, Eggløsningstester

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel

Nyeste artikler: