Flere hormoner i sving
Østrogener produseres i eggstokkene fra puberteten av. Når det blir klart hvilket egg som skal modnes i eggstokken, produserer follikkelcellene mer østrogener. Produksjonen av østrogener er regulert av luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH). Nivået av østrogener i kroppen øker gradvis utover i syklusen, og når en topp 12-13 dager etter første blødningsdag i siste menstruasjon – altså 1-2 dager før eggløsningen. Østrogenene sørger både for at det bygges opp en tykk livmorslimhinne, og at livmorhalssekretet blir til et vandig slim (ofte kalt eggløsningsslim).
Samtidig som at produksjonen av østrogener øker, øker også produksjonen av LH. Produksjonen skjer i det gule legemet (corpus luteum) i eggstokken og når en topp 10-12 timer før eggløsningen . Det forhøyde nivået av LH fører til at kroppen begynner å produsere progesteron i stedet for østrogener. Det fører til fall i østrogener, og en topp i produksjon av FSH i forbindelse med eggløsningen.
Produksjonen av progesteron fortsetter å øke til det blir klart om et befruktet egg har festet seg i livmorslimhinnen eller ikke. Da er man over i den etter-fruktbare fasen. Progesteron hjelper å gjøre det mulig for et befruktet egg å feste seg i livmorslimhinnen. Hvis ikke et befruktet egg fester seg, faller produksjonen både av østrogener og progesteron. Dermed blir blodtilførselen til livmorslimhinnen svekket, og den begynner å ødelegges fram mot menstruasjonsblødningen. Hvis et befruktet egg fester seg i livmorslimhinnen, begynner produksjonen av humant choriongonadotropin (hCG) som ligner på LH i den forstand at det øker produksjonen av østrogener og progesteron i eggstokken. Etter hvert overtar morkaken produksjonen av østrogener.
Også i mannens kropp spiller østrogen en viktig rolle for kjønnscellene. I testiklene sørger østrogener for utvikling av normale spermier.
Livmorslimhinnen bygger seg opp
Det er hormonene som styrer syklusen til livmorslimhinnen. Livmorslimhinnen kalles endometrium og består av to lag. Det ene er festet til muskelfibrene i livmorveggen og støtes ikke ut under menstruasjonen. Det andre blir 7-8 millimeter tykt i løpet av syklusen, og støtes ut under menstruasjonen. Når progesteron svekker produksjon av østrogener, stopper livmorslimhinnen å vokse, og den begynner heller å forberede seg på å ta imot et befruktet egg.
Det befruktede egget (blastocysten) graver seg ned i og fester seg i livmorslimhinnen 6-7 dager etter befruktningen, i den etter-fruktbare fasen av syklusen. Når dette skjer, blir livmorslimhinnen litt annerledes. Når implantasjonen er ferdig, omslutter livmorslimhinnen embryoet. Ved fødselen støtes også den indre slimhinnen i livmoren ut sammen med morkaken.
Eggløsningsslimet gjør befruktning enklere
Spermiene må svømme 15-25 centimeter fra skjeden opp til egget i egglederen. Miljøet i skjeden er surt, og vanligvis er slimet i livmorhalsen seigt og vanskelig å trenge gjennom. Men i dagene rundt eggløsningen endrer slimet karakter og blir rikelig, gjennomsiktig og tynnere, slik at det blir lettere for spermiene å svømme gjennom.
Kroppstemperaturen forteller om eggløsningen
Det er noen små endringer i kroppstemperaturen i syklusen, og disse kan være til hjelp om man ønsker å finne de mest fruktbare dagene, og sjekke om man har eggløsning. I den før-fruktbare fasen og i begynnelsen av den fruktbare fasen er kroppstemperaturen normalt mellom 36,5 og 36,7 grader. Hos noen kvinner synker temperaturen med 0,2-0,3 grader 12 til 24 timer før eggløsning. Etterpå skal temperaturen holde seg forhøyet i 10 dager eller lenger, før det synker ned til 36,5-36,7 grader igjen. Hos noen forblir den forhøyet helt til blødningen starter.
Kroppstemperatur varierer litt fra person til person, så det kan være nyttig å følge med i noen sykluser for å finne ut hva som er normalt for deg. Sykdom og feber vil naturligvis kunne påvirke resultatene.
Endringer i livmorhalsen
Også livmorhalsen kan fortelle deg hvor du er hen i syklusen. Dette krever, i likhet med måling av kroppstemperatur, litt tid å sette seg inn i. Livmorhalsen er innerst i skjeden, og kan være litt vanskelig å komme til. Det enkleste er gjerne å undersøke den med fingrene når du sitter på do, eller står med ett bein høyere enn det andre, for eksempel på dolokket. I den før-fruktbare fasen er livmorhalsen lav og lukket. I den fruktbare fasen trekker den seg opp i skjeden og blir både mykere og fuktigere. Under eggløsningen kan livmortappen kjennes ut som leppene dine, mens den minner mer om nesetipppen ellers. I den etter-fruktbare fasen kommer livmorhalsen lenger ned igjen, og er hardere.
Når i den fruktbare perioden bør man ha sex?
Mange merker at libidoen (sexlysten) øker i dagene før eggløsning. Dette er naturens måte å øke sjansene for graviditet, ved å sørge for at kvinnen ønsker sex på det tidspunktet som egget kan befruktes. Hvor ofte man ønsker å ha samleie i den fruktbare fasen er opp til hvert enkelt par, men det kan være fint å sørge for at det kommer nye spermier til både før og i forbindelse med eggløsningen. Samleie annenhver dag er gjerne optimalt.
Mange henger seg opp i at de skal ha samleie akkurat når eggløsningen finner sted, men så nøyaktig trenger man ikke å treffe. Egget lever i inntil ett døgn etter eggløsningen, men spermiene kan leve i egglederen i flere dager i påvente av eggløsningen. Derfor regner vi at den fruktbare fasen begynner noen dager før eggløsningen. Det er også noen dager etter eggløsningen med i den fruktbare fasen, fordi eggløsningen av ulike grunner kan være litt forsinket, blant annet sykdom.
Vondt i eggstokken
Noen opplever såkalt mittelschmerz ett til to døgn før eggløsning. Det er en smerte nede på magen på én av sidene, og den går over av seg selv. Smerten varer vanligvis i noen miutter eller inntil noen timer, for enkelte lenger. Smerten kan minne om menssmerter, men er ofte skarp og plutselig. Noen har også økt utflod og/eller en liten blødning når dette skjer. Noen merker at smertene skifter fra side til side fra måned til måned, eller kjenner det bare på én side.
Mittelschmerz er ikke farlig, men kan forveksles med andre tilstander som krever legehjelp. Dersom det oppstår andre symptomer som feber eller oppkast skal du ta kontakt med lege. Smerten skal sammenfalle med eggløsning, så om den oppstår på et annet tidspunkt i syklusen, bør du undersøkes av lege.
Hvordan finner man eggløsningsdagen?
Tegnene beskrevet over vil gi deg en pekepinn på når eggløsningen finner sted. Men det kan også være nyttig å bruke eggløsningstester. Ofte tar man flere tester i den fruktbare fasen for å finne nøyaktig tidspunkt.
Å finne eggløsningstidspunktet er ikke egentlig nødvendig for graviditet, så lenge man har sex i den fruktbare fasen. Men ikke alle har eggløsning, eller har eggløsning på et annet tidspunkt enn det man gjerne tror. Da kan det være nyttig å teste for å få svar. Det er også mulig å se hvor i syklusen man er ved en ultralydundersøkelse. Ved assistert befruktning settes gjerne en eggløsningssprøyte slik at man kan treffe så nøyaktig som mulig.
Kilder: Store medisinske leksikon follikkel, Store medisinske leksikon follikkelfase, Store medisinske leksikon FSH, Store medisinske leksikon østrogener, Store medisinske leksikon endometrium, Mayo Clinic, Kjenn din egen syklus
