Unngå å smitte nyfødte
– Hvor forsiktig bør man være med nyfødte for å beskytte mot smitte?– Man kan jo ikke gjøre så veldig mye i forhold til søsken som bor i samme hus. Men har man en nyfødt baby, trenger man ikke få besøk av andres forkjøla barn eller andre voksne med forkjølelsessymptomer. Og når man kommer hjem til noen med et nyfødt barn, bør man tenke god hygiene og vaske hendene først, sier Førsvoll.
– Spesielt forsiktig bør man være hvis barnet har noen ekstra risikofaktorer – for eksempel at det er født prematurt. Da bør man ikke ta man ikke imot hverken snørrete barn eller voksne, og unngå kontakt med personer som er åpenbart syke, sier Øymar.
Tilbake til innholdsoversikt
Problemer med spising og søvn
Små babyer kan bli litt sykere enn større barn dersom de blir forkjølet, fordi de har mindre luftveier. Tettes nesen igjen av snue, vil babyen ofte også få problemer med spisingen.– For når barnet dier, eller drikker av flaske, kan det kun puste gjennom nesen, forklarer Førsvoll.
Saltvannsdråper kan hjelpe med å åpne luftveiene ved tett nese. Det kan også være smart å bruke en nesesuger. Nesesugeren fjerner overflødig slim og snue, og gjør det lettere for barnet å puste. Nesesuger er egnet for barn som ikke kan snyte seg selv, og kan også brukes til spedbarn.
– Noen vil også oppleve at de minste kanskje sliter noe mer med søvnen når de er forkjølet. Det er ganske vanlig å måtte sitte oppe med de minste barna for at de skal få sove, sier Førsvoll.
Tilbake til innholdsoversikt
Lav terskel for å oppsøke lege med de minste
– Er det nødvendig å oppsøke lege hvis en liten baby er forkjølet?– Dersom allmenntilstanden er bra, og barnet ikke har feber, behøver man ikke å oppsøke lege bare fordi et lite barn har litt snue. Men problemet er at noen babyer får vansker med å spise om de blir tette og derfor trenger hjelp, sier Øymar.
– Heller ikke kun litt hoste krever legehjelp. Men hører du en piping, og synes det virker som at barnet strever med å få puste, bør du kontakte lege. Barn under 3 måneder som har feber over 38 grader bør tilsees av lege. For eldre barn, som blir i god form etter å ha fått riktig dose paracet, går den an å vente og se det litt an, sier Førsvoll.
Overlegene sier at terskelen generelt for å søke legehjelp er lavere jo yngre barnet er. Spesielt de første 2-4 ukene og fram til barnet er 2-3 måneder. Og det er alltid greit å kontakte lege dersom man er usikker.
– Det er jo litt tøffere å få en forkjølelse når man er 1 måned enn når man er 3 måneder. Jo eldre barnet er, jo mer heller du i retning av å se ting an. Men har babyen feber og nedsatt allmenntilstand, skal man søke lege, sier Førsvoll.
Tilbake til innholdsoversikt
RS-virus
En ting mange med små babyer er bekymret for er RS-virus. RS-virus, som er en forkortelse for respiratorisk syncytialt virus, er et vanlig forkjølelsesvirus både hos barn og voksne.
– Hos eldre barn kan man nesten ikke skille mellom RS-virus og forkjølelse. Hos yngre barn kan RS-virus bli en mer alvorlig infeksjon, sier Førsvoll.
– Risikoen for å få infeksjon med RS-virus i løpet av barnets første to leveår er nærmest 100 prosent. Det er altså noe alle får. I de fleste tilfeller vil man ikke vite om barnet har hatt vanlig forkjølelse eller RS-virus, for man merker ingen forskjell. Jo eldre barnet er når det får RS-virus, jo større er sjansen for at de ikke får noen andre symptomer enn ved en vanlig forkjølelse, sier han.
– Men av de som får RS-virus i løpet av sitt første leveår, så er det kanskje en tredel som, i tillegg til å være forkjølet, blir tette i pusten. De strever med å puste, og det kan hende det piper litt. 2-3 prosent av alle barn blir innlagt på sykehuset med bronkiolitt, som er en infeksjon i de nederste delene av luftveiene – de siste små forgreningene av luftveiene. Det er som oftest de som får RS-virus i løpet av sine første leveuker eller som har en eller annen risiko, som for eksempel at de er premature, som blir tunge i pusten og utvikler bronkiolitt. Hos de fleste andre oppleves RS som en vanlig forkjølelse, sier Øymar.
– Et utbrudd av RS-virus på for eksempel en nyfødtintensivavdeling, hvor mange barn er født prematurt, har lav fødselsvekt og strever med luftveiene, kan være alvorlig. Men i en større populasjon går det som regel bra. Man tar jo ikke et barn som har blitt storebror eller storesøster ut av barnehagen i frykt for RS-smitte når en baby er født til termin. Men er babyen veldig prematur, bør man være mer forsiktig, sier Førsvoll.
Tilbake til innholdsoversikt
Vaksiner mot RS-virus
Det er nå tilgjengelig to vaksiner i Norge, en av disse kan gis til gravide for å beskytte de nyfødte de første 6 månedene. Det er også på vei et antistoff som kan gis til nyfødte en gang og som vil beskytte barna forbigående gjennom den fasen hvor de kan bli dårlige av RS-virus. Denne er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge.
Både vaksine til gravide og antistoff til barn er prøvd ut i stor skala i noen deler av verden. De har der gitt en betydelig nedgang i barn som blir tette i pusten av RS virus, og har redusert andelen barn som trenger innleggelse i sykehus med opptil 80 prosent.
– Vi venter nå spent på hva norske myndigheter bestemmer seg for å gjøre. Om de bestemmer seg for å innføre vaksine eller antistoff til alle, bare til de som blir født i RS-sesongen, eller hva det blir. Men det er i alle fall store muligheter for at det de kommende årene blir mindre belastende for de barna som smittes med RS virus og for barneavdelinger på sykehusene, sier Øymar.
Tilbake til innholdsoversikt
Ulike forkjølelsesvirus og medisinske betegnelser
Forkjølelse skyldes smitte med rhino-virus, som betyr nesevirus. Øymar forteller at det finnes over hundre typer av dette viruset. Og det er nettopp derfor vi kan få gjentatte forkjølelser. Noen ganger blir barnet knapt friskt fra en forkjølelse, før en annen overtar.
– Og forkjølelse er ikke noe du blir immun mot. Du kan bli smittet av samme virus flere ganger. Det er ikke slik som med for eksempel vannkopper – at du får det én gang, og som regel har livslang immunitet, sier Øymar.
I forbindelse med forkjølelse hører man ofte om flere medisinske tilstander. Vi har nevnt bronkiolitt, som er en infeksjon i de nedre delene av luftveiene – som oftest det første leveåret. Årsaken er alltid et virus, og det vanligste er RS-virus.
Bronkitt er en infeksjon i de litt større bronkiene. Det skyldes nesten alltid en virusinfeksjon og er en del av en samtidig forkjølelse. Barnet får slimhoste, og kan noen ganger få lett pustebesvær. Som regel trengs ikke behandling, men det kan være aktuelt å kontakte lege ved dårlig allmenntilstand eller mye pustebesvær.– En akutt bronkitt er som oftest ledd i en forkjølelse der barnet hoster, sier Øymar.
Tilbake til innholdsoversikt
Koronavirus
– Hva med koronavirus? Skal en tenke på det som annerledes enn en vanlig forkjølelse?– Korona er nå et såkalt endemisk virus. Det vil si at det nå går i befolkningen, men ikke lenger er en pandemi. Barn blir generelt veldig lite syke av koronavirus, og viruset gir oftest lette sykdomsforløp. Som barneleger tenker vi at dette viruset sjeldent gir alvorlig infeksjon hos barn, sier Førsvoll.
– Men man skal kanskje likevel passe på at en ikke sprer forkjølelse videre til utsatte grupper?– Har man en alvorlig syk bestefar, eller noen med et nyfødt barn, bør man ikke gå på besøk til dem når man vet at man er skikkelig forkjøla. Og alle barn som går rett fra barnehagen og hjem til besteforeldre, kan godt stoppe på badet og vaske hendene før de springer rundt. Det er helt i begynnelsen og slutten av livet og ved alvorlig sykdom at man kan bli mer alvorlig syk med noen av disse vanlige forkjølelsesvirusene, sier Førsvoll.
Tilbake til innholdsoversikt
Hoste
Med en forkjølelse følger ofte også hoste.– Barn som har hatt RS-virus kan hoste i mange uker etter gjennomgått infeksjon. Men for vanlige friske barn som får forkjølelse, vil hosten normalt sett vare 1-2 uker. For noen kan det også gå 3-4 uker, hvor det den siste tiden blir avtakende hoste. Dersom barnet hoster i mer enn fire uker, og det ikke er tegn til bedring, er det naturlig å kontakte lege for å finne ut hva årsaken kan være, sier Øymar.
– Mange foreldre kommer til legen og forteller at barnet har hostet og vært sammenhengende forkjølet i flere uker. Men når vi snakker litt nærmere med dem, viser det seg ofte at barnet i løpet av denne perioden har hatt noen dager hvor det var bedre – før det så ble verre igjen, sier Førsvoll.
Overlegene sier det da som regel handler om at barnet har blitt smittet med et nytt virus, før det ble nesten helt bra igjen med det første.
– Dersom barnet har hatt hoste i mer enn fire uker sammenhengende kaller vi det kronisk hoste. Hos de minste barna er det nesten alltid våt hoste som kjennetegnes av mye surkling og slim, og noen barn kan hoste slik i mange uker eller måneder. En årsak til kronisk våt hoste kan være bakteriell bronkitt. Barn som har dette kan bli bra etter antibiotikabehandling, forteller Øymar.
– Det er viktig å begrense antibiotikabehandling, og bare de som har sikkert vedvarende og langvarig hoste skal vurderes for slik behandling. Akutte og kortvarige bronkitter hos barn skal ikke ha antibiotika, sier Øymar.
Tilbake til innholdsoversikt
Nesedråper
For å behandle rennende nese, kan man bruke nesedråper. Barn under 2 år skal i utgangspunktet ikke ha slimhinneavsvellende nesedråper.– Man kan bruke saltvannsdråper for å løse opp i nesen. Kombiner gjerne dette med en nesesuger, så får de minste åpnet nesen nok til å kunne die, sier Førsvoll.
– Hva med dråper av morsmelk?– Det er vi to enige om at ikke virker. Jeg vet folk har blitt sinte når jeg sier det, men jeg mener dette hører til kategorien kjerringråd. Jeg har prøvd å finne forskning som kan bevise at morsmelk virker, men har ikke funnet noe som støtter dette, sier Øymar.
Tilbake til innholdsoversikt
Hostesaft
På apotek kan man få kjøpt ulike reseptfrie hostesafter til barn. Noen beregnet til barn fra 1 år, andre fra 2 eller 6 år. Noen er ment for å dempe hoste eller tørrhoste, andre miksturer beskrives som slimløsende. Men hva er best?
– Det finnes mange reseptfrie hostesafter, men det er stort sett bortkastede penger. Som et utgangspunkt skal man aldri gi hostedempende mikstur. Hoste er en naturlig mekanisme i kroppen for å kvitte seg med slim og annet rusk i luftveiene. Stopper man hosten, kan det faktisk gi en forverring av symptomene – siden slimet da blir liggende. Kroppen trenger hosten for å bli frisk, sier Øymar.
– Er det ikke noe man kan gjøre, da? Skal barnet bare hoste?– Å gi hostedempende når man har slim, er som å si at en som er tett i nesen ikke får lov til å snyte seg, sier han.
– Ja. Den eneste grunnen til at noen bør bruke hostedempende, mener jeg er om eldre barn og voksne har en åpenbar irritasjon bare i halsen som er uhensiktsmessig – og det ikke er noe slim i luftveiene. Jeg har knapt noen gang skrevet ut hostedempende medisin til et barn, sier Øymar.
Og når det gjelder slimløsende hostesaft, sier Øymar at det ikke har vist å ha noen effekt.– Jeg pleier å si at slimet er løst nok – og ikke trenger noe ekstra hjelp for å løses opp, sier han.
Du fikk kanskje selv morfinholdig hostesaft, som for eksempel Cosylan, da du selv var liten?– Det har nå blitt mye strengere med hostesaft som inneholder kodein. Nå har ikke legene lov til å skrive ut slik type hostedempende til barn under 12 år, sier overlegene.
Tilbake til innholdsoversikt
Hev hodeenden av sengen
Å heve hodeenden av sengen kan også være et nyttig råd for barn som er forkjølet.– Det hjelper med å få slimet til å renne litt vekk. Å heve hodeenden kan også hjelpe for barn som har falsk krupp eller ørebetennelser, sier Øymar.
Tilbake til innholdsoversikt
Paracet
– Vi anbefaler ikke paracet til barn med litt feber og god allmenntilstand. Men dersom barnet har påvirket allmenntilstand og feber, kan man gi paracet. Hvis barnet da kommer seg raskt, tyder det på at barnet ikke er veldig sykt. Men man skal ikke behandle feber som om feber i seg selv er noe farlig – med mindre den er veldig høy, sier Førsvoll.
Tilbake til innholdsoversikt
Temperatur og vær årsaker til forkjølelse?
– Kan det at barnet fryser gjøre det forkjølet?– Det tror jeg ikke det er noen holdepunkter for å si, sier Førsvoll.– Dersom for eksempel et barn som går i barnehagen er kledd etter værforholdene, og så blir sykt etterpå fordi det var litt kaldt, kan man ikke konkludere med at skyldtes kulde.
– Hva med at det er kaldt inne?– Nei. Det er gjort studier på innetemperatur, og jeg tror ikke det er funnet noen sammenhenger der. Det handler nok mer om forhold rundt hygiene og hvem man omgås. Hvis man tenker tilbake til koronapandemien, fikk man jo nesten utryddet luftveisinfeksjoner i barnehager. Det var ikke fordi man skrudde opp varmen, men fordi folk var flinke til å vaske hendene og holde seg hjemme ved sykdom. Så det er andre ting enn temperatur som spiller en rolle der, sier Førsvoll.
Personlig har Førsvoll en teori om at folk ved innledningen til det å bli syk ofte føler seg litt frosne.– Så kobler man feil, og tenker at frysing er årsaken til at man blir syk. I virkeligheten er følelsen av å være kald bare et første symptom på at man blir syk – før man dagen etter ligger strekk ut, tror Førsvoll.
– Kan barnet være ute ved forkjølelse?– Ja, det tenker går helt fint. Selv for de minste. De fleste steder i Norge hvor man ikke har en ekstrem kulde vil det stort sett gå veldig fint at barnet er ute. Og jeg ville heller tatt et småforkjølet barn med ut på tur enn inn på et handlesenter, sier Førsvoll.
Men han forklarer at været kan virke inn på forekomst av luftveisinfeksjoner.– Litt vær er ikke farlig, men det er nok en grunn til at vi har årstidsvariasjoner av virusene og luftveisinfeksjoner. Vi blir nok litt mer mottakelige for virus i kaldt og vått vær – også fordi vi da oftere er inne og omgås tettere, sier Førsvoll.
Tilbake til innholdsoversikt
