Babyverden plussBabyverden pluss - babyDe første timene med nyfødt baby

De første timene med nyfødt baby

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 75 Sist oppdatert 07.04.25
Etter mange måneder med venting er endelig babyen her. Men hva skjer egentlig de første timene etter at barnet er født? Er det noe spesielt nybakte foreldre skal følge med på og forvente? Vi har snakket med en jordmor med over 40 års erfaring.

– Det er helt utrolig å se på når foreldre får møte barnet sitt for første gang. Mor har gitt alt, ofte vært på kanten til å gi opp – og så kommer den lille babyen. Oppå brystet ser den gjerne på foreldrene med store øyne … Det er spesielt å se den vanvittige gleden i øynene til begge foreldrene. Det er minner som er viktige å gjemme i hjertet, sier Kirsten Jørgensen.

Hun har vært jordmor siden 1983, og er egentlig pensjonist. Men hun klarer ikke å holde seg helt borte, og tar noen vakter innimellom. Fordi det fortsatt er gøy – og givende.

I denne artikkelen får du informasjon om en del forskjellige ting som er greie å vite om. For å komme direkte til de temaene du ønsker, kan du klikke på lenkene under.

Babyen på brystet – eller ikke?
Sjekk av den nyfødte
Navlesnoren
Den første melken
Morkaken
Eventuell sying
De «hellige» første to timene etter fødselen
Dette følger jordmor med på
Viktig for mor å tisse etter fødselen
Ikke alltid umiddelbar glede
Talg (vernix)
Nyfødtundersøkelse og hørselsundersøkelse
Blodprøve/nyfødtscreening
Melkeproduksjon og ammeteknikk
Våte bleier
Barnebek
Blod og slim
Kvalme nyfødte
Reflekser
Gulsott
Gulper barnet rødt?
Noter ned tingene du lurer på
Hvor henvende meg?
Barseltårer

Babyen på brystet – eller ikke?

Etter at Jørgensen har hjulpet et nytt, lite menneske til verden, løfter hun som oftest babyen direkte opp på mors bryst.
– Babyen åpner ofte opp øynene og ser på verden. Den søker mors pupp og vil suge så fort som mulig, forteller hun.

Selv om det å få babyen opp på brystet virker veldig naturlig når et friskt barn er født, gjør Jørgensen aldri dette uten å ha klarert det med mor først.
– Jeg spør alltid på forhånd hva kvinnen ønsker. Det kan hende at hun for eksempel har opplevd noen traumer som gjør at dette blir vanskelig, sier Jørgensen.

Det er viktig at babyen tidlig får hud-mot-hud-kontakt. I tilfeller hvor ikke barnet kan legges hos mor, får babyen hud-mot-hud-kontakt hos partner. Jørgensen sier at de tørker lett av babyen, og legger oppvarmede håndklær over slik at barnet holder varmen.

Dersom mor ønsker å ha barnet på brystet etter fødselen, sier Jørgensen det skal svært spesielle grunner til for å skille mor og barn.
– Når babyen ligger hos mor, hjelper det produksjonen av oksytocin. Dette hormonet er viktig for å få livmoren til å trekke seg sammen etter fødselen. Det hjelper også melkekjertlene til å drive ut melk slik at babyen kan få mat. Det er dessuten et kjærlighetshormon som virker inn på bonding mellom mor og barn, sier Jørgensen.

Tilbake til innholdsoversikt

Sjekk av den nyfødte

Med én gang barnet har kommet til verden blir det stimulert til å skrike. Allerede ett minutt etter fødsel tar jordmor den første systematiske vurderingen av barnets helsetilstand. Gjennom observasjon sjekker hun barnet ut fra fem kriterier i den såkalte Apgar-testen. Det gis score i forhold til hjertefrekvens, respirasjon (pust), respons ved stimulering, hudfarge og muskeltonus (muskelspenning). Barnet kan få maks to poeng på hvert punkt, og maksimalt 10 poeng samlet. Testen gjentas etter fem og eventuelt ti minutter.

– Dersom barnet har lav apgarscore, bestemmer vi oss tidlig for aktuelle tiltak. Det gjelder for eksempel hvis babyen ser slapp ut, er matt i fargen og puster dårlig, sier Jørgensen.

Men de aller fleste nyfødte barn får samlet mellom 7 og 10 poeng, og trenger ikke ytterligere vurdering eller hjelp.

Les også:

Tilbake til innholdsoversikt

Etter at babyen er født, klippes navlesnoren. Som regel vil partner eller ledsager få tilbud om å klippe den.
– Noen synes det er veldig stas, mens andre synes det er ekkelt og takker pent nei, sier Jørgensen.

Men jordmoren sier det er veldig viktig at navlesnoren ikke klippes med én gang barnet har kommet til verden.
– Man skal vente til navlesnoren har sluttet helt å pulsere og er blitt hvit. Det kan gå noen minutter, sier hun.

Det er nemlig viktig for barnet at det får overført alt blodet fra morkaken før forbindelsen kuttes. Ifølge Elisabeth Sæther, som har vært pådriver for sen avnavling, vil barnet da få ekstra oksygen, og vel så viktig – jern, stamceller og beskyttelsesfaktorer mot infeksjon.

Tilbake til innholdsoversikt

Den første melken

Når babyen søker mors bryst, er det viktig at den får i seg den første, næringsrike melken – colostrum/råmelk. Råmelken er spesiallaget for hvert enkelt barn, og inneholder blant annet viktige antistoffer og hormoner som er viktige for barnas immunforsvar og tarmens modning.

Jordmor skal dokumentere om babyen suger på puppen i løpet av de første to timene etter fødselen.
– Man legger til rette for at babyen skal få prøve – det er kjempeviktig. Like etter fødselen er babyen veldig våken, før den så får en liten downperiode. Få hjelp av jordmor til å se at babyen suger riktig på brystet i denne våkenperioden, sier Jørgensen.

Når barnet dier like etter fødsel, gir det en kickstart på ammingen. Det er viktig å få aktivert de såkalte prolatinreseptorene, slik at du legger grunnlaget for en god melkeproduksjon resten av ammeforløpet.

I tillegg til at babyen får i seg viktig næring, bidrar også ammingen til at livmoren begynner å trekke seg sammen etter fødselen. Når barnet dier, hjelper det også med å stoppe blødninger ved å gjøre sårflaten i livmorhulen mindre.

Tilbake til innholdsoversikt

Morkaken

Etter at babyen er født, må kvinnen også føde morkaken.
– Det kan fint gå 15 minutter eller en halv time fra barnet er født og til morkaken fødes. Dersom morkaken ikke kommer innen en time, må fødekvinnen få hjelp av lege, sier Jørgensen.

Hun forteller at jordmor er til stede hele tiden, og at hun jevnlig vil klemme på magen. Det er fordi at livmoren skal trekke seg sammen og for å unngå såkalt atonisk blødning. Det er, ifølge Store medisinske leksikon, blødning fra livmoren etter fødselen fordi livmorens normale sammentrekninger svikter.

Tilbake til innholdsoversikt

Eventuell sying

Dersom mor må sy etter fødselen, kan hun likevel ha babyen på magen eller brystet. Å ha den nyfødte babyen der, er en fin avledning fra det jordmor holder på med.
– Hvis det blir ubehagelig for mor å holde babyen, sier vi gjerne at partner kan hjelpe mor med å støtte babyen, sier Jørgensen.

Tilbake til innholdsoversikt

De "hellige" første to timene etter fødselen

Det er altså mye som skjer den første tiden etter at babyen har kommet til verden. For å unngå for mye stress og forstyrrelser, og la foreldre og barn bli kjent og knytte bånd, sier Jørgensen at de første to timene etter fødselen er hellige.
– De to første timene etter at barnet er født bør være uforstyrret. Da er barnet mest våkent og sugevillig. De gylne timene skal være bare foreldrenes. Ting som vasking av barnet, måling og veiing, skjer senere, sier hun.

Selv pleier Jørgensen å anbefale de nybakte foreldrene å være ordentlig til stede.
– Mange ønsker å fortelle familie og venner den store nyheten med én gang. Jeg er ikke imot mobiltelefoner, men tenker det er viktigere at fokuset er på babyen. Barseltiden er viktig, spesielt for tilknytningen mellom barnet og foreldrene. Steng gjerne verden ute og lev litt i denne boblen. Se om dere kan vente med å ta de telefonene og oppdatere sosiale medier, råder hun.

Så får de nybakte foreldrene gjerne litt mat, sammen med et flagg og saft eller brus på rommet, slik at de kan kose seg litt alene.

Tilbake til innholdsoversikt

Dette følger jordmor med på

Den første tiden etter fødselen vil jordmor følge med og se til at alt ser fint ut – både med mor og barn. Hos den nyfødte er det litt forskjellig som blir sjekket. Med en finger vil jordmor undersøke ganen for å sjekke at den er hel, og hun går også over ryggraden. Like etter fødselen får babyen en sprøyte som enkelt forklart gjør at den ikke blør fra navlen, og dette er noe som også blir fulgt med på etterpå. Hos gutter sjekkes testiklene.

Etter fire timer måles babyens oksygenmetning i blodet.
– Det tar litt tid før blodsirkulasjonen kommer ut i de perifere blodkarene. Hender og føtter kan derfor være litt blålige i starten. Man setter en oksygenmåler på foten, og det er flott om oksygenmetningen ligger på 95-100 prosent, forklarer Jørgensen.

De sjekker også babyens temperatur, pust, puls og muskeltonus.
– Viser undersøkelsen at noe er unormalt, vil testene gjentas noen timer senere. Røde tall vil altså bli fulgt tett opp. Alle barn får altså veldig god oppfølging, også de som er friske, sier hun.

Tilbake til innholdsoversikt

Viktig for mor å tisse etter fødselen

Dersom du ikke har tisset innen to timer etter fødselen, sier Jørgensen det er viktig at du sier ifra til helsepersonell.
– Blæren kan bli overstimulert, og du kan få problemer med å tisse. Dette kan gi alvorlige følger, sier Jørgensen.

En dusj kan også være bra for den nybakte moren. Føler hun seg uvel og svimmel, bør hun be noen om å være med inn på badet.

Tilbake til innholdsoversikt

Ikke alltid umiddelbar glede

– Nå har vi snakket veldig mye om alt som forventes, lykke og gledestårer. Men det er ikke alle mødre som kjenner denne umiddelbare gleden?
– Nei. Noen har opplevd vanskelige ting i livet. Jeg har sett nybakte mødre som snur seg bort. Noen ønsker ikke å ha barnet opp på brystet. Dette er ikke noe jeg tar opp umiddelbart, men jeg spør gjerne i en ettersamtale. Det kan handle om forskjellige ting. Kanskje har noen opplevd mishandling eller traumer, noen har rømt fra forhold i en urolig verden eller opplevd voldtekt. Da kan det ta litt tid å få de gode følelsene, sier Jørgensen.

Noen har også en tøff fødsel og blir utrolig slitne.
– Kanskje har fødselen endt med sugekopp, og de er helt utmattet. Det er naturlig at det da kan ta litt tid. Det må være lov å kjenne på dette også, at morslykken ikke kommer umiddelbart, sier Jørgensen.

Jordmoren forteller at mange synes det blir vanskelig dersom babyen ikke vil suge eller ikke får til teknikken når de skal die.
– Mange er ikke forberedt på at amming faktisk er en jobb og noe som må læres. Det kan være såre brystknopper og vondt. Det er ikke like enkelt å kjenne på svimlende lykke dersom man føler at man sliter. På barselhotellet føler også noen at de blir litt overlatt til seg selv. Noen ligger våkne om nettene, kjenner på fortvilelse, og tårene kommer, sier Jørgensen.

Tilbake til innholdsoversikt

Ting som kan være greit å vite om første tiden med nyfødt baby:


NB! Husk at det kan være ulike rutiner ulike steder i landet. Det er derfor ikke sikkert at alt er helt likt som beskrevet i artikkelen der du bor.

Bading

Om det ikke er helt nødvendig, bli ikke babyen badet etter fødsel. Babyen blir lett tørket ved fødselen. Har den for eksempel blod på hodet, blir det vasket vekk. Ellers så venter man så lenge som mulig. Mange bader babyen før hjemreise, siden de da kan få veiledning fra helsepersonell. Men det er helt opp til foreldrene å velge hva de ønsker å gjøre. Skal babyen bade, kan de bruke litt badeolje.

Tilbake til innholdsoversikt

Talg (vernix)

– Dersom det er talg igjen på babyen, pleier jeg å vise foreldrene hvordan de kan smøre dette ut som en slags salve. Typiske steder hvor det er talgrester, er i armhuler og i lysken. Jenter kan også ha litt utflod og talg rundt skjeden. Dersom dette ligger i klumper, er det bare til å smøre ut. Hos gutter skal du ikke røre forhuden. La det få ordne seg selv, sier Jørgensen.

Tilbake til innholdsoversikt

Nyfødtundersøkelse og hørselsundersøkelse

Barnet skal gjennom en nyfødtundersøkelse. Hvem som tar denne undersøkelsen, avhenger hvor du er. Har en ikke barnelege, tas den av en gynekolog eller kommunelege.

Alle nyfødte skal ha tilbud om screening av hørsel. På barselavdelingen utføres testen i løpet av 24-72 timer.

Tilbake til innholdsoversikt

Blodprøve/nyfødtscreening

48 timer etter at barnet er kommet til verden, tas det en blodprøve for å sjekke barnet for sjeldne sykdommer og tilstander som det er viktig å starte behandling av så fort som mulig. Dersom du reiser hjem før barnet er 48 timer gammelt, må du tilbake for å ta denne blodprøven.

Tilbake til innholdsoversikt

Melkeproduksjon og ammeteknikk

Melkeproduksjonen kommer gjerne i gang etter to-tre dager. Dersom babyen får ligge tett inntil mor, og die så ofte den vil, kan det hende at melken kommer noe tidligere.
– Vi anbefaler at babyen dier minst 8 ganger i døgnet i starten, men den kan gjerne legges til oftere, sier Jørgensen.

Det er viktig at du ber om hjelp og lar helsepersonell vurdere om babyen dier riktig og får i seg næring.
– Ingen skal dra før de har fått sjekket dette. Man kan se om kjevene beveger slik de skal når barnet suger, og det er også greit å se at barnet svelger. En annen viktig ting er at barnet får mye bryst i munnen. Dette kan forhindre såre brystknopper. Spør helsepersonell om hva som vil være den/de beste ammestillingene for deg og ditt barn.

Etter hjemreise kommer jordmor hjem og veier barnet. Det er vanlig at babyen går ned i vekt etter fødselen, inntil 10 prosent. Dersom barnet går mer ned i vekt enn dette, skal det settes i gang tiltak som for eksempel hyppigere amming – ikke bare når babyen viser at den er sulten. Kanskje må du vekke barnet hver 2.-3. time for å amme.

Tilbake til innholdsoversikt

Våte bleier

Det er viktig å få med seg om babyen tisser. Ingen skal reise hjem fra sykehuset før man vet at barnet har hatt våte bleier. Mengden melk babyen får i seg i starten er ikke stor, og det kan ta litt tid før babyen er klar for å tisse. Men noen tisser også under fødselen.

Tilbake til innholdsoversikt

Barnebek

Man skal også følge med på om babyen får barnebek (mekonium). Det bør skje i løpet av det første levedøgnet. Noen ganger kan det ta litt tid. Barnebek er også seig, så det kan være ubehagelig for babyen. Man kan eventuelt prøve å massere litt forsiktig ved magen, eller ha litt massasjegym med beina.

Tilbake til innholdsoversikt

Blod og slim

Jenter kan ha litt blodslim i bleien. Det er helt normalt, og betyr bare at eggstokker og livmor er påvirket av mors hormoner.
– Noen ganger kan en se oransje/røde flekker i barnets bleie de første dager. Dette er et stoff som kalles urater og er helt normalt. Etter hvert som melkeproduksjonen kommer i gang, forsvinner det, sier Jørgensen.

Tilbake til innholdsoversikt

Kvalme nyfødte

Babyer kan også være litt kvalme etter fødselen. Dette kan en se ved at barnet brekker seg. Årsaken er at de har svelget fostervann. Kvalmen går over. For at væsken skal få renne ut, anbefales gjerne å holde babyen opp til brystet. Det kan også hjelpe at babyen ligger litt på siden når den ligger i sengen sin.

Tilbake til innholdsoversikt

Reflekser

Akkurat som hos oss voksne, kan nyfødte støkke. Du må derfor ikke bli overrasket om en baby som sover fredelig plutselig kaster ut begge armene. Ved opplevelse av «fare», som for eksempel ved plutselig sterk lyd eller lys, fører den medfødte «moro-refleksen» til at armene, og deretter beina, strekkes ut, og det kommer et raskt «gisp», forklarer Store medisinske leksikon. Det kan også være at hendene åpnes og armene krysses inn mot kroppen, før barnet begynner å skrike.

Tilbake til innholdsoversikt

Gulsott

Noen barn får gulsott etter fødselen. Reiser du hjem innen et døgn etter fødselen, er det ikke sikkert at barnet har begynt å få gulsott ennå. Så dersom du ser at barnet blir tiltakende gult, er trøtt og spiser dårligere, skal du ta kontakt med sykehuset. Noen må da reinnlegges, slik at babyen kan ligge i lys. Ofte kreves det flere blodprøver før barnet erklæres som friskt. Men det er også noen barn som har såpass lett gulsott, at de ikke trenger behandling – og det går over av seg selv.

Tilbake til innholdsoversikt

Gulper barnet rødt?

Noen barn gulper opp blod når de har ligget til brystet. Det kan se ekkelt ut, men er ikke farlig. Årsaken er at mor enten har litt såre brystknopper, eller at det er litt riper i melkegangene i brystet. Det viser ikke på utsiden. Det er ikke farlig for babyen å drikke melken, men det kan hende at den blir litt kvalm av blodet. Dersom det er så sårt på mors bryst at hun synlig blør, kan det kanskje være lurt å pumpe litt slik at sårene kan heles.

Tilbake til innholdsoversikt

Noter ned ting du lurer på

Det kan hende at du oppdager ting du lurer på etter at du reiser fra sykehuset. Jørgensen råder deg til å ha en lapp eller et sted hvor du noterer ned ting som du ønsker svar på. Det er slett ikke sikkert du husker på alt når du får snakke med helsepersonell. Alle nybakte foreldre får besøk av jordmor hjemme kort tid etter hjemreise, og da kan du stille henne disse spørsmålene. Det kan også være at helsesykepleier på helsestasjonen kan svare.

Tilbake til innholdsoversikt

Hvor henvende meg?

Når du skal hjem fra sykehuset, har du rett på en utreisesamtale. Her bør du også få informasjon om hvor du kan henvende deg hvis du lurer på noe den første tiden etter at du har kommet hjem. Du skal føle deg trygg når du nå har fått ansvaret for en nytt, lite, menneske.
Dersom det er noe du er veldig bekymret for, skal du ikke vente med å ta kontakt med helsepersonell.

Det kan også være nyttig å vite at barn (under 16 år) automatisk får samme fastlege som mor når foreldre har felles foreldreansvar og samme adresse. Ifølge Helsenorge.no har foreldrene også anledning til å bytte fastlege for barnet slik at det får fars fastlege. Når foreldre har felles foreldreansvar, har barnet rett til samme fastlege som mor eller far. Ved delt omsorg får barnet samme fastlege som den av foreldrene som barnet deler folkeregisteradresse med. Du kan også velge en annen fastlege enn din egen for barnet ditt.

Tilbake til innholdsoversikt

Barseltårer

– Før i tiden pleide vi å si at barseltårene gjerne kom rundt dag tre. Men dette er veldig individuelt. Det er vanlig å kjenne på hormonelle svingninger i tiden etter fødselen. Man blir lettere rørt, tårene kommer og man kan bli bekymret, sier Jørgensen.

– Det vi har merket de siste årene, er at flere kvinner blir litt mer nedtrykt enn normalt. Ofte viser ikke dette før de kommer hjem. Da kan det være greit at en tar dette opp med jordmor eller helsesykepleier. Og om en ikke merker det selv, vil kanskje partner kunne melde sin bekymring. Det er normalt å være fortvilet. Det er en stor omveltning å få et barn, og hormonene herjer gjerne like aktivt som om man skulle vært i puberteten. Mange strever og synes det er vanskelig med søvn og amming. Det er lov å føle at overgangen er vanskelig, og det er hjelp å få, sier jordmoren.

Tilbake til innholdsoversikt

Litteraturliste:
Ringsevjen, Håvard; Nesheim, Britt-Ingjerd: atonisk blødning i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 1. april 2025
Holck, Per: primitivreflekser i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 1. april 2025 fra

 

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: