BabySynet og øynene

Synet og øynene

Store kloke øyne, men ser babyen egentlig særlig godt? Illustrasjonsfoto: iStock
Av overlege Erlend Sommer Landsend, hentet fra Spedbarnsboken 2024-2025 104651 Sist oppdatert 15.11.24
Tillitsfulle, nysgjerrige barneøyne. I møte med spedbarnet er det først og fremst øynene vi søker – vårt blikk møter barnets blikk. I tillegg til berøring er synet kanskje den viktigste sansekanalen i kommunikasjonen og det nære samspillet mellom foreldre og barn.

Synet hos nyfødte

Når barnet blir født, er synssansen langt fra ferdig utviklet. Dette gjelder mange deler av synet: evnen til å se detaljer og oppfatte objekter i synsfeltet, å kunne skifte fokus mellom avstand og nært, å feste blikket og bevege øynene presist, samt evnen til å koble bildene fra hvert øye sammen til det vi kaller samsyn og dybdesyn.

I et komplekst samspill mellom utvikling i øynene og hjernen, og en normal synsstimulering, utvikler synssansen seg svært raskt. I løpet av få uker ser barnet skarpere, og ser også kontraster og farger bedre. Størstedelen av denne forbedringen skjer de første ett til to årene av livet. Men synet fortsetter å utvikle seg gjennom hele barndommen.

En av de sterkeste og beste måtene dere som foreldre kan stimulere det nyfødte barnets syn på, er å se rett på barnet og bruke ansiktsmimikk. Å vise barnet objekter med sterke kontraster og farger er også fordelaktig. Noen barn gir sikker øyekontakt bare timer etter fødselen, mens det kan ta flere uker for andre. Begge deler er normalt. Man forventer at barn skal gi god øyekontakt – med et smil tilbake – i løpet av de seks første ukene etter fødselen. Slik kontakt er et tegn på at barnet ser de største kontrastene i ansiktet ditt, som øyne og munn. Hvis ikke dette skjer, bør helsestasjonen henvise barnet til øyelege.

Den nyfødtes øyne undersøkes allerede ved utskrivingen fra barselavdelingen. Legen som har ansvaret for utskrivingen sjekker at øynene ser normale ut, og at linsene i øynene er klare. Dette gjøres ved å lyse rett på øynene med et instrument, slik at man ser den røde fargen fra øyebunnen skinne tilbake. Videre på helsestasjonen kontrollerer helsesykepleier at synet utvikler seg normalt, ved ulike kontroller.

Skjeling




Det er vanlig at nyfødtes øyne i kortere perioder "går i kryss". Det betyr ikke at barnet har ekte skjeling. Samsynet, eller samarbeidet mellom øynene, er ikke på plass før i tre- til firemånedersalderen, og man vil derfor ikke legge vekt på forbigående skjeling fram til den tid. Forbigående skjeling etter dette er ikke normalt. Vanligvis ser man det an til barnet er rundt fire til seks måneder før man henviser et barn med forbigående skjeling til øyelege. Barn som skjeler hele tiden, skal derimot henvises med én gang, uavhengig av alder.




To til tre prosent av alle barn har ekte skjeling. Men hos de fleste starter ikke skjelingen før barna er mellom ett og tre år gamle.









Langsynt eller nærsynt?




Nesten alle nyfødte er litt langsynte. Øyets evne til å fokusere på nært hold («autofokus» eller akkommodasjon) er ikke utviklet ved fødselen, men begynner vanligvis å fungere svært presist allerede i 3–4-månedersalderen. Omtrent samtidig oppdager barnet hendene og fingrene sine, og det viktige samspillet mellom synet og bruk av hendene begynner. I løpet av det første leveåret endrer vanligvis brytningen i øyet seg fra langsynt til verdier nærmere null – altså verken lang- synthet eller nærsynthet. Det er svært sjelden at spedbarn trenger briller.






Tette tårekanaler




Tette tårekanaler er nokså vanlig ved fødselen og forekom- mer hos to til fire prosent av alle nyfødte. Tegn på tett tårekanal er økt renning av tårevæske fra øyet og sammenklistring av øyet – som regel bare på ett av øynene. For å forebygge infeksjoner ved tette tårekanaler, kan det være lurt å massere forsiktig med en finger over tåresekken like til siden
for øyekroken, inn mot neseryggen. Da tømmes sekken for tårevæske.

Hos de fleste åpner tette tårekanaler seg av seg selv i løpet av de første fire til seks levemånedene. I noen få tilfeller kan en tett tårekanal åpne seg selv helt opp til toårsalder. Man er derfor tilbakeholden med å operere for tette tårekanaler hos barn under to år.





Øyekatarr




Lett eller moderat grad av øyekatarr forekommer hos nyfødte og spedbarn, men alvorlig øyeinfeksjon er svært sjelden. Øyekatarr kjennetegnes ved at øynene blir røde, klistrer seg sammen og det dannes gult puss i øyekrokene. Øyekatarr går som oftest over av seg selv, og krever vanligvis ikke behandling. Er det mye puss og sammenklistring av øyespalten, bør man ta barnet til lege, og det kan være aktuelt å behandle med antibiotikadråper.





Øyefarge og pupiller




Det er regnbuehinnen (iris) som gir oss det vi kaller øyefarge. Regnbuehinnen er en skiveformet struktur i fremre del av øyet, med et hull i midten (pupillen). Alle barn med lys hud har en dyp blå farge på øynene ved fødselen. Hos barn med mørkere hud kan fargen være mer gråbrun. Dette skyldes at regnbuehinnen er ganske tynn og inneholder lite pigment hos den nyfødte. Når barnet blir eldre, øker tykkelsen og pigmentet, og regnbuehinnen får mer sin permanente farge. Man kan forvente å se barnets varige øyefarge rundt ettårsalder.

Mange spedbarn har litt forskjellig størrelse på pupillene. Vanligvis er dette tydeligst i litt dunkel belysning, når pupillene er store. Når det er lysere i rommet, trekker begge pupillene seg sammen, og forskjellen blir mindre eller forsvinner. Dette er helt normalt. I tvilstilfeller bør barnet undersøkes av øyelege.






Vil du lytte til dette kapittelet fra Spedbarnsboken i stedet for å lese?

NB! Lydfilen er fra den forrige utgaven av Spedbarnsboken. Kapittelet er noe oppdatert siden. Se teksten over. 

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: