De viktigste faktorene for barns utvikling

Barnet bruker hovedsakelig 2 måter å lære seg ting i livet på:

• Først og fremst gjennom sansene sine; ved å ta på, smake på, dufte, høre osv.


• Deretter lærer barnet mest gjennom en voksen. En person som snakker, gestikulerer, bruker kropp og variasjon i stemmebruk til å forklare og gi mening til ting barnet erfarer. Ved at den voksne gjør dette, lærer barnet hva som er viktig, fordi den voksne vil dramatisere de ting som er viktige, og ikke fokusere så mye på ting som ikke er viktige. Den voksne hjelper barnet å fortolke verden, uten å overkjøre barnet. Da lærer barnet mer enn om det satt alene og skulle lære alt bare gjennom sine egne sanser.

Det er gjennom dagligdagse situasjoner, som ikke nødvendigvis virker viktige, at barnet faktisk lærer å forholde seg til foreldrene og til omverdenen. Det er mens det mates, stelles, trøstes at mor og far og barn utveksler lyder, øyekontakt, hudkontakt og bevegelser som gir samværet mening og som gjør at barnet knytter seg til de som gir det omsorg i større grad enn til andre.

Foreldrene blir også knyttet til sine egne opplevelser rundt det å komme med trøstende lyder, løfte barnet opp og vugge det, legge det til brystet, holde det inntil seg, leke med det, stelle det og kysse og klemme det. Både foreldre og barnet opplever disse situasjonene som gode, gledesfylte opplevelser som knytter dem sammen.

Hentet fra: "Foreldre-barn-samspill: En veiledning til foreldre."