– Jeg var den kjedelige i vennegjengen, som alltid satte jobb og trening først, sier Silje.
Men en skjebnesvanger kveld lot hun seg rive med på byen. Det ble mye alkohol, og hun ble med ham hjem.
– Han var høy og lys. Jeg husker ikke hva han heter, men han må nok ha vært koselig, forteller hun.
Silje husker ikke mer om ham.
– Han sov og jeg gikk. Jeg skulle ikke vært der. Jeg husker ikke så mye mer enn at det var en bensinstasjon i nærheten, og jeg fikk tatt en taxi hjem derfra, sier Silje.
Dette var i nabobyen. Silje dro hjem med stor skyldfølelse, og prøvde å ikke tenke på hva som hadde skjedd. Hun fortalte ikke til noen hva som hadde hendt.
Etter ønske fra «Silje» er hennes og datterens navn byttet ut i artikkelen.
Les også: Ble mamma – alene
Følte seg sliten
Etter en stund kjenner Silje seg uendelig sliten. Hun tror at det skyldes stress på jobb kombinert med for mye trening. Så får hun influensa.
– Jeg var på apoteket og skulle handle medisiner mot sykdommen. Da så jeg graviditetstestene og kom på at jeg ikke hadde hatt mensen på en stund. Jeg tenkte jeg skulle ta en test for å roe meg selv ned, sier hun.
Da hun kom hjem, tok hun testen. Og ble ikke roet ned.
– Den var positiv. Verden raste sammen. Jeg var alene. Hvordan skulle jeg klare dette her? Eller forklare for noen, forteller Silje.
Hun måtte fortelle det til noen, og ringte til en venninne. Hun sa bare at hun var gravid. Og venninnen spurte ikke mer.
– Hun sa bare at det kom til å gå bra. At ting ville ordne seg, sier Silje.
Så ringte hun til legen. Hun var to måneder gravid. Selv i en fortvilet situasjon ville ikke Silje ta abort. Dessuten lå egentlig alt til rette for å få barn. Hun var 24 år, hadde unnagjort utdanningen, hadde fast jobb og et eget sted å bo.
– Men mange reagerte på at jeg valgte å beholde barnet, uten en aktiv far i bildet. De forventet at jeg skulle ta abort, sier hun.
Men familien var raskt ute med å støtte henne, og hun har aldri følt at de nærmeste mener hun har tatt feil valg.
Les også: Hvem kan være far til barnet i magen?