Årsaker til variasjon Det finnes ingen enkel fasit på dette, snarere er det normale at det vil variere. Fra barn til barn, mor til mor, måltid til måltid og fra morgen til natt. For å gjøre det litt oversiktlig, vil jeg forsøke å liste opp ulike årsaker til variasjoner.
1. Fra morgen til natt. Mor har som regel opplevelsen av å ha mest melk om morgenen og utover formiddagen. Prolaktinet som lager melken er på sitt mest aktive om natten, så det er ikke uvanlig at man våkner til fulle pupper på morgenen. Melken strømmer lett i store skyll, og babyen blir gjerne mett på kort tid.Når dagen går mot kveld, vil veldig mange oppleve at babyen vil ammes oftere – og at kvelden gjerne er farget av tregere melkestrøm. Det er normalt. Det fører ofte til hyppige eller langvarige måltider. Babyen virker umettelig og utrøstelig uten pupp. Helt normalt! Bonusen her er: Såpass hyppig og langvarig amming om kvelden fører til at babyen din koser seg med fløtemelk. Puppen rekker ikke å fylle seg opp, så den lille får tilgang til den aller feteste ettermelken hele tiden. Bytt gjerne side ofte, da stimulerer du til hyppigere utdrivninger. Du kan lese mer om årsaker til kveldsuro her.
2. Babyen din er svært aktiv for tiden, mye våken og har gjort synlige motoriske fremskritt. Nå er hun i ferd med å oppdage verden rundt seg. Det gjør at søvn er oppskrytt, og å kaste bort tid på å bare kose seg ved puppen er uinteressant! Lyder, lys, lukter og så videre er mer spennende. Det kan bli korte hyppige amminger og uro ved brystet. Ikke fortvil. De tar det igjen på den ene eller andre måten – ofte på kveld og natt. Vær forberedt på det, og la det stå til.
Det er normalt at stort energiforbruk kan gi noe lavere vektoppgang i en kort periode. Se på babyen din. Trivsel er et godt tegn på at hun får nok mat. Er det likevel vanskelig å få til å amme i forstyrrende omgivelser, så ta dere en «timeout» – så både du og babyen din får samlet dere litt. Gå for dere selv – bort fra forstyrrelser og støy.
3. Hvor mye melk mor produserer og har kapasitet til å lagre varierer også. Selv om jeg vil presisere at størrelsen på brystene ikke trenger å ha en døyt å si for om man kan fullamme eller ikke. Men har man mindre lagringskapasitet, må man kanskje amme oftere. Det handler blant annet om antall melkekjertler dannet i puberteten, om man har hatt inngrep i brystene etterpå og så videre.
Kvinner med innlegg eller svært små bryster kan ha utfordringer med lagring på den måten at press på melkekjertler kan gjøre at brystets kapasitet blir raskere «oppbrukt». Det trenger ikke å ha andre konsekvenser enn at man ammer hyppigere. Selve melkeproduksjonen vil som regel tilpasse seg etterspørselen. Så får barnet die så ofte som barnet vil, er det stor sannsynlighet for at du produserer melk deretter – og at barnet får en tilpasset melk til alle måltider gjennom døgnet.
(Noen få har en ekstremt stor produksjon i forhold til hva barnet tar ut. Og det kan i sjeldne tilfeller gjøre barnet mett på melk før melken har begynt å øke i fettmengde. Men dette er ikke «dagligdags» så bekymringer i forhold til for- og ettermelk er som regel helt unødvendig. Mistenker du problemer med overproduksjon kan du lese mer om det på Ammehjelpen. )
4. Barnets effektivitet ved brystet. Noen barn er rett og slett mer effektive enn andre ved brystet, og sammen med en god utdrivning hos mor så kan de fint spise seg mette på 5 minutter. Mange føler at dette er svært kort tid, og blir bekymret når barnet sovner ved brystet. Andre igjen kan ha vansker med å spise effektivt nok, og vil av den grunn ønske å ligge til brystet hele tiden i påvente av å få i seg noen dråper som kommer av seg selv på mors utdrivningsrefleks.
Et barn som ikke dier effektivt vil si at det er fravær av et godt og riktig sugetak, eller at barnet rett og slett ikke har krefter til å holde vakuum og melke brystet. Tegn på et ineffektivt sugetak kan være såre brystknopper og smerter under amming, men det kan også være at man nesten ikke merker at barnet dier. Man kjenner ikke og ser ikke pulserende dragninger i brystet, hører bare sjelden at barnet svelger mens babyen egentlig bare hviler leppene på brystet mens det venter på utdrivningen.
Er man i tvil om barnet spiser godt nok, vil man se det på barnets trivsel. Det sikreste du selv kan gjøre er å se på barnets vannlatings-/ og avføringsmønster. Et fullammet barn under 6 uker skal ha rikelig avføring hver dag, og 5-6 våte bleier. Senere vil det gå lenger tid mellom avføringer, men samme antall våte bleier skal hun ha. Obs gulsott: Et spedbarn som er gult i huden, slapt, spiser sjelden og lite og bare vil sove skal undersøkes av lege, ikke vent på neste vektkontroll. Snakk med helsesøster dersom du er i tvil om barnet legger nok på seg – de følger opp vekt over tid, noe som er den aller beste indikasjon på at babyen spiser godt.
5. Økedager. Etter hvert som lille begynner å bli større (og det går fort!), så vil det jevnlig komme økedager hvor babyen vil ligge til brystet omtrent døgnet rundt. Det har sin årsak i at babyen bruker mye energi, både fysisk og psykisk, og trenger mer mat enn vanlig. Det betyr IKKE at du ikke har nok, det betyr bare at du må tilby og la babyen forsyne seg oftere. Og da er det viktig å ikke bruke smokken, for da går babyen glipp av den ekstra matpakken hun trenger. Det er slitsomt, men det går over.
Og det beste du selv kan gjøre for å unngå stress rundt det hele er å akseptere det. Finn roen, ta med deg babyen din og gå i hi. Få hjelp til søsken og andre plikter, så godt det lar seg gjøre (vet godt at det kan være vanskelig).
Sånn helt til slutt kan jeg nevne at vanlig tegn på at babyen er mett, uansett lengden på ammemåltidet, er når babyen har spist, du har hørt svelgelyder og så slipper eller sovner babyen ved brystet. Da kan du ta opp babyen og kose litt med henne, eventuelt tilby det andre brystet.
Ikke stress med å holde babyen våken til å spise av begge bryst hvis hun viser trivsel (husk det med bleiene). Mange barn spiser kun av det ene brystet til måltidet. Et barn som er klar for det andre brystet, vil ofte begynne å dytte litt på brystet hun spiser fra – du vet, slik som kattunger gjør mens de dier av moren sin. Noen begynner å dra i brystet med munnen. Det er for å forsøke å hjelpe til med å få ut mer melk, og stimulere utdrivningen. Da kan du forsøke å bytte side. Noen vil gjerne flyttes frem og tilbake flere ganger. Og da gjør du det. Fin-fint for å stimulere melkeproduksjonen. Babyen og kroppen din er et fantastisk bra team!
Klem fra ammehjelper Tonje
Bloggen publiseres i samarbeid med Ammehjelpen
