Hvem skal være familiens overhode nå?
Men med dagens oppløsning av tradisjonelle kjønnsroller, følger det naturligvis også en viss usikkerhet – et visst kaos, om du vil – og selv om ikke ennå kan fastslå at dette fører til en mer hensiktsmessig og fleksibel blanding av rollene, så utvikler vi oss utvilsomt i den retningen. I den forstand må vi kunne si at ”de gode gamle dager” er forbi. Vi må finne nye bein å stå på, både hver for oss og sammen.
Hvis vi ser oss rundt i verden, må vi nok erkjenne at denne begynnende reduksjon av mannens makt ikke har skjedd et sekund for tidlig – men forhåpentligvis likevel ikke for seint!
Menns overmakt – og følgene av den
Verken globalt eller familiemessig er resultatene av de maskuline verdienes overmakt noe å være stolte av. Vi lever i et samfunn som har vist seg å være grunnleggende destruktivt både for enkeltmenneskets livskvalitet, og for naturen rundt oss. Også innenfor familien har prisen vært høy. Selv om kvinner har kunnet skaffe seg innflytelse på deres egne og familiens situasjon, har det alltid vært i form av et slags opprør, som ikke har rokket særlig ved mannens økonomiske, sosiale eller politiske overmakt.
Man kan fortelle mange redselshistorier om barn og kvinners levekår gjennom tidene, men her skal jeg nøye meg med å gi et moderne eksempel på hva jeg mener med maskuline verdier. Mange av oss bestemmer oss tidlig i familiens liv for å kjøpe egen bolig. ”Det er bedre og friere for barna”, sier vi til hverandre og den nervøse bankrådgiveren. Vi bruker denne begrunnelsen blant annet fordi vi (menn) tross alt har lært litt og ikke bare tenker på våre maskuline verdier (penger, konkurranse, prestisje og arbeid), som vi gjorde den gang da vi som vikinger dro på tokt for å røve, plyndre, drepe og voldta for å kunne gi familien og samfunnet hjemme et solid materielt fundament. Prisen for denne selv-eide boligen er ofte foruroligende høy i form av overarbeida og stressa voksne, og barn som må finne seg i å omgås fremmede voksne på et tidspunkt i livet hvor de helst ville vært sammen med foreldrene.
På tide å få balansen tilbake?
Verken dette eller andre eksempler betyr at mennene er skyldige og kvinnene uskyldige. Det betyr bare at verdiene i familiens beslutningsgrunnlag i mange århundrer har vært ute av balanse, og at det kanskje derfor er verdt å ta med i betraktningen når vi i hver vår familie sliter med både vår egen og den andres rolle i lederskapet.
