Ønsker du å lytte til dette kapittelet fra Spedbarnsboken i stedet for å lese?
Barnets språkutvikling skjer raskt, og fremskritt kan observeres nærmest ukentlig. På kort tid skal barnet lære å forstå og bruke språket selv. Utviklingen de første leveårene er formidabel – en gjennomsnittlig åtteåring bruker rundt 6000 ord. Det betyr at barn i gjennomsnitt lærer 750 ord i året, eller to hver eneste dag de første åtte leveårene! Det er stor variasjon i antall ord barn behersker, og mye avhenger av at dere som foreldre aktivt fremmer barnets språkutvikling.
Språk er en grunnleggende ferdighet som er avgjørende både for læring, sosiale relasjoner og interaksjon. Hos de fleste barn går språkutviklingen nærmest automatisk og med en enkelhet som gjør at det er lett å glemme hvor kompleks og sammensatt denne prosessen egentlig er. Egentlig er det flere utviklingsprosesser som foregår nærmest parallelt.
Det tidlige samspillet
Allerede som nyfødt er babyen din klar for kommunikasjon. Den foretrekker å se på ansikter fremfor andre ting, og vil raskt forsøke å imitere lyder og ansiktsuttrykk. For eksempel vil nyfødte barn stikke ut tungen når en voksen gjør det. Spedbarn foretrekker også å høre stemmer fremfor andre lyder. Signaler på at barnet ønsker kommunikasjon er: raskere pust, søker blikkontakt og veiver med hender og føtter. Etter hvert vil barnet selv gjøre ulike gurglelyder for å fange din oppmerksomhet. Fundamentet legges altså før barnet selv kan si et eneste ord!
Gjennom tidlig samspill med barnet, vil de voksne gi respons på barnets signaler. De første fem månedene består samspillet hovedsakelig av ansikt-til-ansikt dialog. Barnet og forelderen ser på hverandre og «snakker» vekselvis. For eksempel gurgler barnet lyden «aaa», og forelderen svarer tilbake med den samme lyden. Vær tålmodig, ofte vil det ta lenger tid enn man tror før babyen gir respons, særlig hos de aller minste. Det er viktig at foreldre er aktive i denne turtakingen. Legg til nye elementer litt etter litt. Når du svarer på barnets initiativ, vil barnet oftere begynne slike samtaler, og det blir dermed mer språklig. Når barnet trenger en pause, vil det snu hodet bort.
Når barnet er fire-fem måneder gammelt, begynner det å vise mer interesse for omgivelsene, og dere kan begynne å snakke om ting dere ser. Det kan virke underlig å snakke til en baby som ikke forstår hva du sier. Men husk at din språklige aktivitet er viktig for barnet ditt – det stimulerer barnet til å selv lage lyder og etter hvert ord.
Utvikling av språkferdigheter
Språket er et resultat av genetisk arvede ferdigheter og miljøpåvirkning. Det er hovedsakelig to ferdigheter som er avgjørende for barnet å lære: forståelse av lydene i språket, og forståelse av språkets innhold og betydningen av ord. Ferdighetene utvikles samtidig og henger sammen.
At barnet lærer både språklydene og forstår innholdet i språket er et viktig utgangspunkt for å kunne bruke språket sosialt.
I spedbarnsalderen starter barnets forståelse av språklyder ved at barnet blir oppmerksomt på at språket består av ulike lyder. I løpet av de første ni månedene lærer barnet at språket er satt sammen av ord som består av ulike lyder. Hos de fleste vil ferdigheter knyttet til språklyder utvikles raskt de første leveårene, før de mestres fullt ut i løpet av de første skoleårene.
Forståelsen av språkets innhold – altså betydningen av ord og setninger – er en stor læringsoppgave som foregår livet ut. Ingen vet sikkert hvor mange ord som finnes i språket, men Tanums ordbok har 300 000 ord. Vi lærer altså nye ord hele tiden. Vanligvis hører vi ordet først, får en situasjonsbetinget forståelse av det, og med tiden en mer generell og overordnet forståelse av det.
Hva bør barnet kunne, og når?
En stor norsk undersøkelse av språkutviklingen hos barn viste at barn forstår ord allerede i 8–12-månedersalderen. Denne forståelsen er trolig situasjonsavhengig, og det kan derfor være vanskelig å vite om barnet forstår ordet eller situasjonen. For eksempel om barnet forstår ordet «middag», eller om det skjønner hva som skal skje fordi mor finner fram smekke eller setter barnet i barnestolen.
Det passive ordforrådet – ord barnet forstår – utvikles tidligere enn det aktive ordforrådet – ord barnet selv bruker. Ved 12-månedersalder bruker de fleste barn kun få ord. Men så skjer det fort, og ved 18-månedersalder bruker halvparten av barna minst 50 ord. Ved 20-månedersalder bruker de fleste jenter minst 100 ord, mens guttene bruker rundt 70. Forskjellen mellom kjønnene ser ut til vedvare en stund.
Les også:
Milepæler i språkutviklingen det første året
Det finnes nærmest universelle milepæler for barns språkutvikling. Vi bruker her gjennomsnittlig alder for enspråklige barn. Selv om barnet ditt ikke mestrer alle ferdighetene til riktig tid, trenger det ikke å bety at barnet har problemer.
Se tabellen for beskrivelse av hva barnet bør kunne når:
Nyfødt:
- Hører på tonefall og rytme i språket.
- Bruker samme type gråt for alle behov.
1–3 måneder:
- Blir stille når det blir snakket eller smilt til.
- Foretrekker stemmer i høyt toneleie.
- Gjenkjenner noen enkle lyder i språket.
- Ser ut til å gjenkjenne stemmen din.
- Begynner å uttrykke lyder.
- Lager lyder som viser at det er tilfreds.
- Gråter ulikt for ulike behov.
- Smiler når det ser deg.
- Babler med enkle vokaler som a og o.
- Mot slutten av perioden vil barnet svare med lyder når noen snakker til det.
4–6 måneder:
- Flytter blikket i lydretning.
- Gir respons på endringer i ditt tonefall.
- Viser interesse for leker som lager lyd.
- Viser interesse for musikk.
- Bablingen ligner mer på vanlig språk med lyder som p, b, m eller korte ord som ma-ma.
- Smiler og ler.
- Bruker lyder til å markere spenning eller misnøye.
- Gurgler eller babler i lek alene eller sammen med deg.
7–12 måneder:
- Liker leker som «borte – titt tei» og «klappe kake søte.
- Snur seg etter lyder.
- Lytter når det blir snakket til.
- Gjenkjenner ord for vanlige ting, for eksempel kopp, sko og vann.
- Begynner å følge forespørsler som «kom her».
- Svarer på enkle spørsmål, for eksempel «Vil du ha mer?»
- Bablingen har både korte og lange lyder, og ligner gradvis mer på ord, for eksempel at ma-ma blir til mamma og pa-pa til pappa.
- Bruker lyder framfor gråt til å få og holde på oppmerksomhet.
- Bruker gester, for eksempel vinking, holde armene opp for å bli plukket opp.
- Imiterer ulike lyder.
- Sier mot slutten av perioden noen forståelige ord som det tydelig forstår meningen av, for eksempel hei, mamma, pappa eller nei. Lydene er ikke nødvendigvis klare.
13–24 måneder:
- Kan peke på noen kroppsdeler når det blir spurt om det.
- Kan følge enkle instruksjoner som «trill ballen», «klem bamsen» eller «finn skoen din».
- Lytter til enkle historier, sanger og rim.
- Kan peke på riktig bilde i en bok når du sier navnet på dem.
- Sier flere nye ord hver måned.
- Bruker noen ett- eller to-ords spørsmål, for eksempel «hvor pus?» eller «det der?»
- Setter to ord sammen til korte setninger, for eksempel «mamma bok» eller «ikke vann».
- Bruker mange ulike konsonanter i begynnelsen av ord.
Språkstimulerende aktiviteter du kan gjøre med spedbarnet:
- Ha blikkontakt med barnet, snakk til det og imiter lydene barnet lager.
- Bruk kroppsspråk og ansiktsuttrykk også, og invitér barnet til å imitere. Du kan for eksempel vinke, klappe, leke «borte-titt-tei-leken» eller synge «Lille Petter edderkopp» med tilhørende bevegelser.
- Snakk til og med barnet! Beskriv det dere ser. Snakk om det du gjør, det dere skal gjøre, hvem dere skal møte, om følelser, farger, dyr og så videre.
- Bruk ordene i ulike sammenhenger: «Se den fine bamsen. Bamsen sitter på bordet. Skal vi finne en stol bamsen kan sitte på? Tror du bamsen er sulten?»
- Snakk til barnet som om det kunne svare. Kvantitet er viktig – barnet trenger å høre det samme ordet mange ganger.
- Les bøker. Pekebøker er fint. «Se, ei ku. Kua sier møøø!»
