Barnet har en sterk sugerefleks de første dagene, særlig den andre og tredje dagen etter fødselen. Da kommer melkeproduksjonen i gang, og du kan amme barnet. Brystene er spente, og det oppstår kanskje en liten oversvømmelse av melk. Men ta det med ro – dette vil stabilisere seg snart.
Det er mange fordeler ved å amme.
Men det er ofte vanskeligere enn mange tror, og det kan være smertefullt i begynnelsen. Først etter to–tre uker pleier melkeproduksjonen og brystene å ha stabilisert seg. Du lese mer om for mye eller for lite morsmelk her. Men det kan også ta mye lengre tid å få ammingen til å fungere godt.
Hvis ammingen ikke fungerer, eller hvis du absolutt ikke vil prøve, er mat på flaske et godt alternativ.
Les også:
Råmelken er en næringsrik cocktail
Hvis du legger et nyfødt barn til brystet, finner det selv frem til brystvorten etter en stund. Det kan ta litt tid, men barnet vil finne frem til brystvorten til slutt, siden instinktet til å die er så sterkt. Allerede mot slutten av svangerskapet har brystene dine produsert den første, tykke melken – som kalles råmelk eller colostrum. Råmelken er fet og veldig næringsrik. Den inneholder også antistoffer som beskytter barnet mot infeksjoner de første månedene. Råmelken er veldig verdifulle dråper å få i seg det første døgnet. Den produseres bare i veldig små mengder, men takket være den spesielle sammensetningen oppfyller den barnets næringsbehov inntil melkeproduksjonen er kommet ordentlig i gang.
Barnet kjenner seg trygt inntil hjertet ditt
Legg det nyfødte barnet til brystet så snart som mulig etter fødselen. Barnet vil gjerne være nær deg, nakent tett inntil huden din. Det kjenner igjen lyden av hjertet ditt fra tiden i magen. Lukten og favnen din er varm og koselig, akkurat som i livmoren. I armene dine hører barnet den velkjente stemmen din og får den maten det trenger. Det er derfor ikke så rart at barnet liker å ligge ved brystet også når det blir litt større – uansett om det får flaske eller morsmelk.
Les også:
Ammeteknikk og vanlige problemer
Når du er nybegynner, er det naturligvis vanskelig å vite hvordan man ammer, det vil si hvordan riktig ammeteknikk ser ut og føles. Spør jordmoren, personalet på fødeavdelingen eller helsesøsteren om råd. Be dem sjekke at barnet ligger riktig ved brystet, og får godt tak helt fra starten av. Du kan også se på vår film med praktiske tips her.
Brystenes og brystvortenes form og størrelse har ingen betydning for hvor godt ammingen fungerer. Alle er ulike. Melkeproduksjonen tilpasses gradvis til barnets behov – det er helt genialt. Hvis barnet suger mye, produseres det mer melk. Og hvis barnet suger mindre, reduseres melkeproduksjonen. Det tar et par dager før melkeproduksjonen stabiliserer seg, men det pleier å gå av seg selv. Andre vanlige plager er melkeklumper, som føles ømme og kan utvikle seg til brystbetennelse.
Husk å sitte eller ligge behagelig og avslappet, slik at du ikke må trekke opp eller spenne skuldrene eller nakken for å få til riktig ammestilling. Da er det lett å få vondt i nakke eller skuldre. Kanskje hjelper det med en ammepute eller vanlig pute, et sammenrullet pledd i fanget eller et annet triks? Det er bare å prøve seg frem inntil du finner stillinger som fungerer for både deg og barnet. Det er praktisk å kunne amme både sittende og liggende, slik at du kan variere stillingen og samtidig få hvile litt.
Les gjerne om hvor ofte og hvor lenge ammer man her.
Utdrivingsrefleksen – helt automatisk
Melkeproduksjonen kommer i gang når barnet har sugd en stund. Du kan få en nummen, stikkende eller ilende følelse i brystet når det skjer. Melken kan dryppe ut eller sprute ut i en stråle. Når barnet suger, sendes det impulser til hjernen, og det frigjøres to hormoner som er viktige for ammingen. Den refleksen som får morsmelken til å renne, kalles utdrivingsrefleksen. Den settes normalt i gang når det nyfødte barnet har sugd en stund. Enkelte kvinner merker ingenting til utdrivingsrefleksen, mens andre merker den svært godt og opplever at det lekker melk fra brystene så snart de hører barnet gråte. På samme måte pleier det venstre brystet ofte å «lekke» når du ammer på høyre side, og omvendt.
Fordelene ved amming
Morsmelken inneholder fettsyrer og proteiner som er viktige for veksten i barnets celler og vev. Og den er lett fordøyelig for barnet. Dessuten tilfører den barnet livsviktige antistoffer som beskytter mot infeksjoner. Det finnes også forskning som tyder på at morsmelk gir en viss beskyttelse mot allergier og kroniske sykdommer. I tillegg til helsegevinsten er det praktisk å amme. Du har med deg melken overalt, den blir aldri gammel, den har alltid riktig temperatur – og den er gratis.
Les også:
Stress kan virke negativt inn på melkeproduksjonen
Det er viktig å få hjelp og støtte fra omgivelsene helt fra begynnelsen. Ta imot hjelp fra partneren eller andre i nærheten, og prøv å senke kravene til hva som må gjøres hjemme. Les mer om hvordan du som partner kan hjelpe til med ammingen. Det er bevist at melkeproduksjonen blir mindre hvis du er stresset eller anspent når du skal amme. Dessuten blir du ofte ekstra tørst. Finn gjerne frem et glass vann før du setter deg ned i ro og mak. Prøv å ikke la deg distrahere av det som skjer rundt deg – dette er barnets kvalitetstid med deg. Amming er så mye mer enn bare mat. Det handler også om å bli kjent med hverandre. Det skaper trivsel, trygghet og nærhet.
Å amme tvillinger
Har du fått tvillinger? Da kan ammingen være en enda større utfordring. Regn derfor med litt læretid, men forhåpentligvis fungerer det snart likevel. Be jordmødre og barnesykepleiere om tips og råd allerede mens du er på sykehuset. Begynn med å amme ett barn om gangen. På den måten blir du kjent med begge barna – hvor godt grep de får, og hvordan de spiser. Selv om barna er like, er de to forskjellige individer og kan ha veldig ulike behov. Det er en fordel om barna bytter bryst med jevne mellomrom, siden det kan være litt ulik gjennomstrømning i brystene. Hvis du vil prøve dobbeltamming, legger du til ett barn om gangen inntil du finner en stilling som er god for både deg og barna. Tips til ammestillinger og mye annet som gjelder tvillinger, finner du på ammehjelpen.no.
Be om hjelp hvis det er slitsomt!
Vær snill mot deg selv. Å amme krever både tid og tålmodighet – spesielt i begynnelsen. Det er ingen som forventer at du skal være ekspert på det. Hvis du har problemer med å amme, er det flere steder du kan få hjelp. I første omgang kan helsesøster komme med råd. På enkelte sykehus finnes det også en ammepoliklinikk. Hvis du trenger mer hjelp, kan du kontakte Ammehjelpen når som helst. På hjemmesiden deres finner du også en liste over ammehjelpere samt deres telefonnumre. Ammehjelpen tilbyr anonym og gratis ammerådgivning fra en ammehjelper med lang erfaring.