Rutiner skaper trygghet
Det kan virke som om mesteparten av tiden med en nyfødt baby handler om å dekke de grunnleggende behovene. Det er riktig, og sånn skal det være.
– Hverdagene til en liten baby handler mye om rutiner, som bleieskift, mating, trøsting og byssing. Siden dette skjer hver dag, i de samme omgivelsene, blir rutinene gjentagende mønstre som babyen raskt lærer å kjenne igjen og ha forventninger til. Da blir også hverdagen mer forutsigbar for babyen, og barnet slipper å bli overveldet av nye opplevelser hele tiden, forklarer Braarud.
Men har du tenkt over hvor sosiale mange av disse rutinepregede handlingene med barnet kan være?
– Samspillet som oppstår under disse rutinene gjør at barnet både blir kjent med omsorgspersonene sine og utvikler seg. Barnet gjenkjenner rutinene under stellet og kan derfor bruke energien sin på «snakke» med omsorgspersonen. Et annet eksempel er når barnet er urolig og gråter. De fleste foreldre løfter opp barnet og bysser det – lukten av forelderen, den fysiske stimuleringen og toneleie i stemmen er ulike sansestimuleringer som regulerer og trøster barnet, sier Braarud.
Foreldre gjør mye rett helt av seg selv
De rutinemessige situasjonene i hverdagen er viktige erfaringer for et lite spedbarn. Det gir stimuleringer for barnets videre utvikling, og rutinene faller også naturlig for omsorgspersonene.
– Omsorgen og kjærligheten til barnet, og stimuleringen av barnet, faller naturlig for de fleste når de blir foreldre. Det er flott tenke på at foreldre omstilles naturlig slik at atferden tilpasses til det spedbarnet har behov for. Ta for eksempel måten voksne snakker til babyer på – vi legger om stemmeleie, slik at den blir mer musikalsk og lysere, med enklere og repeterende setninger. Det er en fin tilpasning for å inntone seg mot barnet og regulere barnet følelsesmessig, mener Braarud.
Hun forklarer at når vi tilpasser oss barnets behov, blir det også enklere å regulere barnet og å stimulere barnet sosialt.
Sosial utvikling og hjerneutvikling hånd i hånd
Selvregulering – å håndtere egne behov og følelser – er en lang prosess som ikke er ferdig før man er i 20-årene. Men det skjer mye de første par årene.
– De første to årene er viktige «byggesteiner» for utvikling av selvregulering. Dette er også en periode der hjernen og nervesystemet er i rask utvikling. Siden hjernen er bruksavhengig, vil erfaringer av å få god reguleringsstøtte styrke og utvikle reguleringssystemet, sier Braarud.
Tidlig samspill, som utenfra bare ser ut som lek og moro, er hyggelig, men også utviklingsmessig nødvendig for barnet.
– Barnet erfarer at det kan regulere seg i samspillet samtidig som det har det fint med forelderen. Når spedbarnet blir for aktivert i samspillet, snur barnet seg bort. Dersom omsorgspersonen respekterer det, og venter til barnet er klar for samspill igjen, har barnet erfart en enkel form for selvregulering. Det har opplevd at det roet seg selv ned, og at det kan være med og styre og gjenoppta leken når det er klar igjen, forklarer Braarud.
Barn foretrekker ansikt framfor skjerm
I dagens samfunn får skjerm mye oppmerksomhet fra både små og store. Det er det lurt å være bevisst på skjermbruk når man har små barn. Med oppmerksomheten rettet mot skjermen går foreldre glipp av mange gylne øyeblikk for samspill eller reguleringsstøtte.
– Vi vet ikke sikkert om skjermbruk kan få store konsekvenser for barns utvikling. Derimot vet vi at foreldre er det beste selskapet for små barn, sier Braarud.
Hun understreker at selv om det finnes mange gode pedagogiske spill på nettbrett også for barn, vil de fortsatt trenge erfaringer i den virkelige, tredimensjonale verden.
– Å bygge med klosser på gulvet gir en annen fysisk erfaring enn å bygge med klosser på en skjerm. Og å lese en pekebok sammen gir et sosialt felleskap med forskjellige sansemotoriske stimuleringer som et skjermbrett mangler, sier Braarud.
Barn er forskjellige
Barn i dag vokser også opp i en mer hektisk tid, og foreldre kan ha lyst til å delta på mange hyggelige aktiviteter i permisjonstiden. Braarud anbefaler å bli kjent med babyen først.
– Barn er ulike. Noen er mer sårbare, trenger mer ro og blir lettere overstimulert enn andre. Da kan en hektisk hverdag bli veldig forstyrrende. Andre barn er mer robuste. Det er viktig at man tilpasser det sosiale livet ut fra barnets behov. Da må man bli godt kjent barnet, og tilpasse det sosiale livet ut fra dette, sier hun.
Vanskelig å få kontakt med babyen?
Spedbarns sosiale utvikling er et viktig tema i oppfølgingen på helsestasjonen, og Braarud anbefaler foreldre å benytte seg av kompetansen der.
– Opplever du at det er vanskelig å få kontakt med barnet, roe det eller få blikk-kontakt, og synes det er et problem, er det absolutt noe du bør ta opp med helsesøster. Der kan du få støtte, hjelp og eventuell henvisning videre om det skulle være behov for det, sier hun.