Hvordan ammer jeg?

Melken blir til
Under graviditeten forbereder brystene seg på melkeproduksjonen, og nesten alle gravide opplever at brystene blir ømme i starten av svangerskapet. Kvinner som allerede har vært gravide, kan gjenkjenne dette som et tegn på graviditet.

For førstegangsgravide utvikler de melkeproduserende cellene seg det siste stykket, og det blir flere av dem. Etter hvert som kjertlene vokser, øker størrelsen på brystene. Noen, men langt fra alle, opplever at de lekker fra brystene under graviditeten. Det hender at kvinner er urolige for å ”bruke opp” råmelken. Det kan vi ikke. Den produseres etter hvert, helt til selve morsmelkproduksjonen er etablert.

Starten
Etter at barnet er født, fødes morkaken. Da starter morsmelkproduksjonen din. Inntil fødselen har nemlig hormoner som morkaken produserte, bremset denne. For å få en god start, anbefales det at mor og barn er sammen og har hudkontakt hurtigst mulig etter fødselen, men dette er ikke en forutsetning for amming.

Råmelken barnet får de første dagene er svært konsentrert. Den kommer som regel dråpevis og i små mengder. Råmelken ser ikke ut som ”skikkelig” melk, men den er det aller beste barnet kan få der og da. Melken er full av antistoffer, i tillegg inneholder den store mengder livsviktige mineraler. Råmelken forsyner også barnet med aminosyrer, som gjør det søvnig.

Når barnet dier riktig, stimulerer det steder rundt brystknoppen, dypt under huden, som fører til at utdrivningsrefleksen sender melken ut. For at brystet skal bli godt melket er det nødvendig at barnet har et godt tak. Det stimulerer igjen til økt melkeproduksjon og forebygger tilstoppede melkeganger.

Les også:

Oppskrift på vellykket amming

Hvor ofte og hvor lenge skal babyen spise?

Hvor mye spiser et fullammet barn?

Å legge til barnet
For å få riktig dietak, må barnet ligge godt og støtt inntil deg. Gjerne mage mot mage og med barnets hode tett på brystet. Når barnet er nyfødt og bitte lite, kan det nesten se litt veldig ut med det lille barnehodet opp mot det fulle brystet. Men barnets nese er formet slik at barnet likevel får luft.

Se til at barnet gaper høyt, før det får lov til å få brystet i munnen. Hvis barnets hode hviler i den ene armkroken din, kan du ta tak rundt brystet med den andre hånden. Hold brystet med tommelen over brystet og fingrene under, uten at fingrene dine kommer i veien for barnets munn. Den skal gape langt inn på brystet.

Et interessert barn vil åpne munnen og søke etter brystet med både munnen og hodet. Du kan få barnet til å snu hodet sitt mot brystet ved å stryke det på det kinnet som på din side, med en finger eller med brystknoppen. Når barnet snur seg mot deg, kan du kile det litt på neseroten med brystknoppen. Da vil det tippe hodet bakover og gape stort.

Når barnet gaper skikkelig, fører du barnet nærmere brystet slik at barnet underkjeve først kommer i kontakt med brystet et godt stykke fra tuppen av brystknoppen (dvs. nedenunder).Brystknoppen skal opp mot barnets gane, og barnet skal ikke bare suge på brystknoppen, men også på området rundt.

Ammestilling og ammingen
Tilleggingen kan høres innviklet ut, men husk at brystet er laget for at barnet skal få i seg maten. Husk også på at barnet er født med evnen til å die, og en veldig sugevilje.

Når det gjelder selve ammestillingen, er det viktigste at barnet ligger nær nok og i riktig vinkel til brystet. Hvis du trenger en pute, kan du ha den for hånden mens du legger barnet til, slik at du kan plassere den der det trengs for å sikre den gode stillingen du og barnet har kommet frem til. Tenk på at puten skal tilpasses dere, ikke omvendt. Hvor du sitter/ligger er også underordnet. Men pass på at du har det komfortabelt, og unngå klær som strammer over brystet.

Hvis du ser at barnet ikke får puste fordi så mye av barnets ansikt er begravd i brystet, trenger du antakelig å trekke barnets hofteparti tettere mot din egen kropp. Bruk tiden på barselavdelingen til å etablere ammingen og til å bli kjent med barnet. Barselavdelingene er organisert på mange ulike måter rundt omkring i landet, og det kan være travelt der. Men personalet er opplært til å hjelpe deg med ammingen, så dersom du trenger hjelp er det viktig at du tar kontakt med jordmor eller barnepleier. Her gjelder det å ikke gi seg før du er fornøyd med den hjelpen du føler du trenger og du har fått svar på dine spørsmål.

Produksjonsprosessen
Neste fase i melkeproduksjonen er overgangen til moden melk. Da kan du kanskje merke at brystene blir fastere og mer spente, og også at melken begynner å renne. Ammingen handler om to forskjellige, innbyrdes avhengige prosesser: Melken må produseres, og barnet må få tak i den.

Melken lagres i melkekjertler (alveoler) og melkeganger etter hvert som den produseres. Etter hvert som brystene fylles opp, øker det indre trykket langsomt, og alveolcellene blir utspente. Dette gjør i sin tur at blodgjennomstrømmingen i det melkespente brystet blir litt mindre, og dermed avtar melkeproduksjonen.

Når barnet dier, eller du pumper/lekker ut melk så mye at trykket inne i brystet faller, starter produksjonen igjen. Fordi produksjonen starter med det samme trykket minker, er det ikke mulig å ”tømme” et bryst helt. Dette forklarer også hvorfor det ikke nytter å "spare" opp melk ved å hoppe over et måltid, i håp om å ha mer melk til et senere måltid.

Når trykket inne i brystet er på sitt laveste, produserer melkekjertlene mest. Derfor produserer vi mer den første timen etter amming, enn vi gjør for eksempel den tredje timen etter forrige måltid.

”Jo mer melk du lar barnet ta, jo mer melk lager du.”
Melkeproduksjonen er en sjenerøs prosess. Det at melken melkes ut, er et signal til kroppen om at den skal begynne å produsere på nytt. Samtidig, i den fine fysiologiske balansen mellom tilbud og etterspørsel som ammingen utgjør hos mor og barn, spiller to andre regler inn:

”Jo oftere du legger barnet til brystet og stimulerer hormonproduksjonen, jo mer melk lager du.” og ”Jo lengre tid du lar barnet ligge ved brystet og stimulere hormonproduksjonen, jo mer melk lager du.”

Det er med andre ord tre forskjellige, sammenvirkende prosesser: Den ene er at barnet tar melken ut av morens bryst, den andre at barnet hver gang det legges til brystet på ny øker hormonstimuleringen i morens kropp, og den tredje at den samlede "stimuleringstiden" øker. Det er alle disse prosessene som til sammen gjør at kroppen til moren svarer med øket produksjon.

Styres av hormonene
Når barnet dier går det signaler fra brystet til hypofysen i hjernen. Signalene får hypofysen til å produsere hormonet oxytocin (populært kalt ”utdrivningshormonet”). Dette påvirker den ”glatte muskulaturen” i kroppen din, blant annet rundt melkegangene og melkekjertlene, slik at musklene trekker seg sammen.

Når glattmuskelcellene rundt melkekjertlene trekker seg sammen, er disse med på å drive melken frem til brystknoppen, og ut i munnen på barnet. Barnet suger altså ikke melken ut fra dypt inne i brystene. Det trigger dine melkekjertler slik at de gjør jobben. Det er dette vi kaller ”utdrivningsrefleksen”. Den gjør at barna først og fremst masserer brystet og svelger unna melken. Trykket kan til tider faktisk være så sterkt, at melken spruter ut av brystene i stråler. Bare det å tenke på barnet, eller høre det gråte, kan få spruten til å stå!

Utstyr
Det å føde og være småbarnsforeldre, er noe vi ikke kan øve på før vi forsøker det for alvor. Vi må rett og slett hoppe i det på første forsøk. Derfor er det naturlig å forsøke å lære så mye som mulig på forhånd. Samtidig er det viktig å være åpne for å lære dette sammen med barnet, og å huske at vi ikke skal problematisere ting.

Amming er en helt vanlig prosess. Kroppen din og barnets kropp er laget for å få til dette, og i de aller fleste tilfeller går ammingen helt greit. Selv når foreldrene ikke har ”lest seg opp” på amming. De beste forberedelsene du kan gjøre før ammingen starter, er å innstille deg på, og eventuelt trene på, å sove i flere økter. Det kan bli lenge til neste gang du får ta all søvnen i en lang økt, og når du selv ønsker.

Du trenger ikke å massere/smøre inn brystknoppene på forhånd, eller gjøre andre ting for å forberede disse. Du trenger heller ikke utstyr, som ammepute, amme-te, ammeskjold eller pumper og flasker. Noen gode amme-bh-er kan være greie å ha, men du kan også amme uten. Hvis du vil kjøpe amme-bh bør du imidlertid vente til noen uker etter fødselen, slik at størrelsen blir riktig.

Når du lekker kan du bruke ammeinnlegg. Hvis du lekker mye kan du godt bruke frotékluter/små håndklær isteden. Gamle tøybleier er også supre til å suge opp melk og melkesøl. Ikke sov med bh på om natten. Dette kan føre til tilstopping, og opprettholde sårhet. Hvis du lekker om natten kan du dekke deg til med et håndkle. Ha et lager tørre håndklær i sengen, så har du noe å bytte med etter hvert som de blir våte. Pass på at du ikke blir liggende våt, da kan du lett fryse.

Amme eller ei
Noen kvinner ønsker av ulike grunner ikke å amme. Alle som ønsker det skal få best mulig ammeveiledning og hjelp både på fødestedet og etterpå. Men ingen skal føle seg tvunget til å amme. Mødre som ikke ammer har krav på best mulig informasjon fra helsepersonell om hvordan de skal forholde seg mens kroppen går gjennom de ulike fasene i melkeproduksjon og produksjonsstopp. De skal også få informasjon om trygg tilberedning av morsmelkerstatning til barnet. Her kan du lese mer om det.

Vær også klar over at du kan få opp produksjonen og amme likevel, selv om du først bestemte deg for å ikke gjøre det. Dette kan være aktuelt for eksempel hvis det viser seg at barnet ikke tåler morsmelkerstatning.

I denne artikkelen kan du lese mer om problemer som kan oppstå i forbindelse med ammingen, amming og rusmidler, samt amming og prevensjon.. Du kan også lese mer om hvor du kan henvende deg for å få hjelp.

Kilder:

”Boken om amming” av Elisabet Helsing, www.ammehjelpen.no og Rachel Myr, jordmor og internasjonalt godkjent ammeekspert.