SprengOverfylte bryst var nok et større problem tidligere, da barna kun skulle ammes hver fjerde time. Nå når regelen er at barna skal få die når de er sultne, slipper vi den veldige sprengen som mange av mødrene våre fikk. Likevel kan det hende at brystene fylles til randen, og nesten blir sprekkeferdige. Dette kan særlig forekomme i starten på ammeforløpet, før dere har tilpasset dere hverandre.
Hyppige småmåltid forebygger spreng. Fordi kroppen produserer melk i forhold til hvor mye som tappes ut, kan du ikke fjerne overproduksjon ved å pumpe deg. Du kan imidlertid forsøke å håndmelke deg litt, for å slippe ut det verste trykket. Og som sagt – la barnet få forsyne seg når det er sultent, så vil kroppen din etter hvert produsere den melken barnet trenger, når barnet trenger den. Da blir det slutt på brystspreng.
Tilstoppede melkegangerNoen ganger hender det at melken ikke kommer ut av en eller flere melkeganger/melkekjertelssegmenter. Årsaken kan for eksempel være at du har frosset, eller at brystet har vært overfylt. Brystopererte kvinner kan også ha problemer i området som ble berørt under operasjonen. Du vil kjenne tilstoppingen ved at brystet blir ømt og hardt i et område, huden kan også bli rødflammet og øm.
Tilstoppingen løses ved at melken kommer ut. Forsøk å bruke ulike ammestillinger, da vil barnet ta melk ut av ulike melkekanaler. Mens barnet dier kan du stryke forsiktig over det ømme området med flat hånd i retning mot brystknoppen, slik at du bidrar til å lede melken ut. Varme omslag, varmt bad eller dusj er andre gode råd. Klarer du ikke å løse proppen på egen hånd, skal du kontakte lege. Pass på at du aldri knar på brystet når melken ikke renner fritt.
BetennelseBrystbetennelse er en betennelsestilstand, og kan oppleves nesten som en influensa, eventuelt med verk i hele kroppen. Tilstoppede melkeganger kan gå over til betennelse. Betennelse kan også forårsakes av infeksjon i brystet.
Brystbetennelse er ikke en ensartet tilstand, men uavhengig av årsaken til betennelsen, er grunnbehandlingen den samme: Drenere brystet så effektivt som mulig. Forsøk å amme hyppig, og masser gjerne det vonde området med flat hånd samtidig som barnet dier. (NB: Pass på at du ikke bruker så mye kraft at smerten blir verre!) Er brystet smertefullt og ømt, kan du legge på kjølende omslag umiddelbart etter amming. Men før neste amming, bør brystet igjen være temperert. Det kan bidra til at melken kommer ut lettere. Forsøk gjerne en varm dusj før ammingen, det kan ha god effekt på utdrivningen.
Hvis det ikke er bedring innen ett døgn med effektiv uttømming, eller hvis du blir dårligere i løpet av det døgnet, skal du oppsøke legehjelp. Dette er en akuttsituasjon som krever behandling innen timer, ikke dager.
Sopp/trøskeTrøske/Candida er en soppinfeksjon på brystet og kan oppstå under hele ammeforløpet. Behandling finnes, men bør ikke utsettes. Hos barnet er typiske symptomer hvitt belegg ett eller flere steder i munnen (tunge, kinn, lepper), som ikke lar seg tørke av med en fuktig klut. Trøsken kan også sees som blankt, småknuppete bleieutslett i bleieområdet. Noen barn opplever ubehag ved diing når de har trøske. Da kan de bli urolige og masete ved brystet (denne tilstanden kalles ”fussy baby” på engelsk).
Trøskeangrep kan være smertefullt. Kvinnene beskriver gjerne smerten som brennende, glødende strenger fra brystknoppen og inn i brystet. Brystknoppene kan være sviende og brennende, i sjeldne tilfeller kan de i tillegg klø. Smerten i brystene kan være intens også utenom ammingen. Noen opplever at den avtar litt under amming, og forsterkes når barnet er ferdig med å suge. Andre symptomer er bringebærrøde, blanke brystknopper. Man ser ofte sprekker rundt brystknoppen, spesielt i overgangen mellom knoppen og huden rundt.
Noen kvinner opplever såpass smerte både under amming, og når brystene blir berørt, at de kan komme til å kvie seg for tett kroppskontakt. Både mor og barn bør behandles, selv om symptomer bare sees hos én av dem. Medisinen skal foreskrives av lege. Behandlingen må ikke avbrytes før tiden selv om symptomene forsvinner. Ved mistanke om trøske bør det tas prøve fra brystknoppen, og av brystmelken. Årsaken er at det kan være bakterier i tillegg til, eller istedenfor, sopp. Les mer om trøske og behandlingen her.
Bryst er ingen biteleke!Biting og tenner kan høres skrekkelig ut, men det er ikke slik at barnet biter selv om tennene er kommet. Store barn kan ha munnen full av tenner, og amme uten at mamma kjenner de i det hele tatt.
I de tilfellene hvor et barn biter, så skjer det som regel mot slutten av amme-måltidet, når barnet går over til å kose seg – eller begynner å kjede seg litt. Et sultent og ivrig barn biter ikke. Hvis barnet biter når det blir lagt til, forsøker barnet sannsynligvis å fortelle deg at det ikke er sultent. Dette forekommer når barn blir ammet etter skjema, det vil si til bestemte klokkeslett. Da er det beste du kan gjøre å slutte å amme etter skjema.
Hvis barnet biter deg på slutten av måltidet, så er ammingen over for denne gang. Da skal barnet vekk fra brystet, men det betyr IKKE at ammingen er over for alltid. Det er bare dette måltidet som er slutt. Det er nye ammemuligheter til neste måltid.
Når barnet biter, drar du det lynraskt tett inntil deg, samtidig som du fører en finger inn i barnets munn, mellom kjevene. Noen ganger vil barnet slippe selv for å puste når det blir dratt inntil brystet på denne måten. Men uansett er det mer skånsomt for brystet om barnet er tett inntil deg når du løsner grepet. Hvis du drar barnet bort vil det garantert bite hardere til.
Forsøk å unngå å skrike, rope eller lignende. Det kan skremme barnet, eller så kan barnet oppleve det som morsomt at ”mamma reagerer når jeg gjør noe”, og så biter det til igjen, for å høre deg hyle igjen.
Mens jeg ammerDet å være småbarnsforeldre og alkohol hører ikke sammen, det gjør heller ikke amming og tobakk. Det er også meget farlig å la barnet sove sammen med foreldre som er påvirket av rusmidler. Det er påvist at det er en sammenheng mellom rusmidler, samsoving og krybbedød. Dette har å gjøre med at bevissthetstilstanden hos den voksne blir lavere.
Klarer du ikke å slutte å røyke, er det likevel bedre at du ammer enn at du gir tillegg. Hvis du røyker bør du inhalere så lite som mulig, og røyke umiddelbart etter ammingen, slik at det går lengst mulig tid før neste ammemåltid.
Skulle du eller barnet blir sykt, bør dere fortsette å amme. Hvis barnet blir så svekket at det ikke klarer å suge, bør du pumpe deg. Er barnet sykt trenger det i hvert fall den helsegivende melken din.
Noen sjeldne, alvorlige sykdomstilstander hos mor kan forverres av amming, og noen av dem krever medisinsk behandling som er uforenlig med amming. Hva du gjør i en slik situasjon vil avhenge av den enkelte sykdommen, behandlingen, og din situasjon for øvrig. Men dette er unntakstilfellene.
Hvis du har fått en akutt omgangssyke eller influensa er det om å gjøre å fortsette ammingen, fordi denne vil beskytte barnet ditt mot sykdommen. De første antistoffene din kropp produserer mot sykdommen du har fått, går rett i melken fordi barnets helse er prioritert fremfor din fra naturens side. Ved mindre sykdom kan det dessuten være en stor fordel å amme. Da må du legge deg/sette deg med barnet flere ganger om dagen, og du får selv en god hvil. Samtidig sparer du deg for alt arbeidet i forbindelse med flasker og tillaging av tillegg.
Amming og medisinNesten alle medisiner kan gå over i melken. Men det er sjeldent et stort problem, spesielt for ting du tar i en begrenset periode. En del legemidler skal helst ikke tas av ammende. Dersom du ammer, er det viktig at du forteller legen dette hvis du skal få foreskrevet medisin.
Les gjerne om medisinen i Felleskatalogen, den inneholder saklig, produsent-uavhengig informasjon. Noen ganger anbefaler lege at amming avbrytes fordi moren skal bruke en bestemt medisin. Da bør legen din kunne vise til produsentuavhengig informasjon som støtter denne anbefalingen. Felleskatalogen er tilgjengelig for alle, og har et spesielt kapittel om amming og legemidler der man kan få informasjon om mye. Oftest er det fullt mulig å kombinere amming med medisinsk behandling av kvinnen. Dette er sjeldent helt svart/hvitt, det kommer an på selve legemiddelet, doseringen, forventet varighet av behandlingen, barnets alder, og ikke minst hva du vil.
Du kan bruke prevensjon mens du ammer. P-piller inneholder imidlertid østrogen, som kan nedsette melkeproduksjonen, derfor anbefales minipiller under amming. Dersom du skal utnytte ammingens effekt som prevensjon må samtlige av følgende kriterier være oppfylt: Barnet må være under seks måneder, mor må ikke ha fått menstruasjonen tilbake, og barnet må fullammes fritt, uten bruk av smokk. Det er den hyppige diingen som holder hormonnivået oppe slik at eggløsningen undertrykkes. Effekten svekkes når barnet begynner å sove mer enn 6 timer i strekk, eller mor får mensen tilbake, selv om barnet er under seks måneder og ikke får annen mat eller drikke. Hvis disse kriteriene er oppfylt har du omtrent like stor sjanse for å bli gravid, som ved bruk av minipillen eller ikke-hormonspiral.
Mors matDu trenger ikke å spise noe spesielt når du ammer. Det finnes ikke matvarer eller drikke som kan få deg til å produsere mer melk. Men ditt kosthold påvirker smaken på, og fettsyresammensetningen og innholdet av vannløselige vitaminer i morsmelken.
Det du trenger er vann, men ikke drikk mer enn du har lyst på. La tørsten regulere væskebehovet ditt.
Noen barn reagerer på enkelte matvarer i mors kosthold de første månedene. Problemmat er ”luftproduserende” matvarer som druer, epler, kål og løk. Noen barn reagerer på kaffe eller te, eller hvis mor har kumelk i sin kost. Hvis du tror at barnet reagerer på det du spiser, kan du unngå matvarene du har mistanke til i noen dager. Opphører griningen/luftsmertene, så bør du holde deg unna disse matvarene til barnet er blitt eldre.
Alternativet er å gå over til et helt basis kosthold, med de ”snilleste” grønnsakene, brød og kokt kjøtt/fisk, i noen dager. Så introduserer du sakte en og en ting. Hvis barnet reagerer etter at du har spist noe nytt, så vet du at dette tåler barnet ikke foreløpig.
Nok nattmatDen første tiden trenger barnet mat flere ganger hver natt. Hvor ofte barn nattammes vil variere, når nattmåltidene forsvinner, varierer også. Noen barn sover rundt ganske tidlig, mens andre fortsetter med nattmat frem mot et halvt år, eller lenger. Hvis barnet ikke slutter av seg selv, blir det din jobb å si stopp, når du synes at perioden med nattmat har vart lenge nok. Dette er også et tema du kan ta opp på seks-måneders kontrollen.
Det er også slik at barn som får begrenset tilgang til brystet på dagtid, enten fordi de bruker smokk eller fordi mor har begynt i jobb, ofte vil satse på å ta igjen det de savner om natten.
Ikke helt greitNoen opplever at det å lære å amme og å bli kjent med barnet og dets ønsker og behov, tar lengre tid enn de var forberedt på. Egentlig er den første tiden en opplæringsperiode, og mange som har slitt i starten, opplever at de har full kontroll når barnet har blitt noen måneder gammelt. Dette kan være en trøst hvis du sliter. Når du har fått mer erfaring, og barnet er blitt litt eldre, pleier ting å gå greit. Og når ammingen først er etablert, går det meste på skinner, og så kan du fortsette å amme så lenge dere har lyst.
Hvis du opplever at det er ting du ikke får til, eller har spørsmål om amming, er det flere steder du kan henvende deg.
Helsestasjonen kan svare på det meste innen barn og vekt og ernæring. Helsesykepleiere og jordmødre har ammekunnskap, og barselavdeling og ammepoliklinikk er naturlige steder å henvende deg i starten. Ammehjelpen har informativ nettside i tillegg til at du kan ringe ammehjelpere over hele landet når du måtte ønske. Nasjonalt Kompetansesenter for amming, ved Rikshospitalet, er et kompetansesenter som bistår helsepersonell i spørsmål knyttet til amming. Du kan be legen din eller helsesykepleier om å henvende seg dit dersom dere trenger ytterligere hjelp.
Kilder:Boken om amming av Elisabeth Helsing, Nasjonalt kompetansesenter for Amming ved Tine Greve, informasjonsskriv utarbeidet av Dr.med. Gro Nylander og Elisabeth Tufte, IBCLC, samt Rachel Myr, jordmor og internasjonalt godkjent ammeekspert.
