Nedstemthet etter fødselen og fødselsdepresjon

Hvorfor blir jeg deprimert når jeg har det så godt?

I mange tilfeller kan den ytre situasjonen virke nokså problem­fri. Forholdet mellom foreldrene kan være godt nok, ingenting synes spesielt problematisk. Likevel kan kvinnen slite med vanskelige følelser i uker og måneder.

Ofte starter depresjonen med en vanskelig motsetning mellom forventningene til det å bli mor, og det kvinnen faktisk føler. “Jeg skulle jo vært glad”, “Jeg ville jo ha barn”, “Jeg har jo alt jeg har ønsket meg” og så videre. Selvbebreidelsene presser henne enda lenger ned i depresjonen. I tillegg kommer kanskje opplevelsen av å ikke strekke til overfor barnet. En ond sirkel er i gang, med følelse av utilstrekkelighet, overveldelse, aggresjon, skyld, utrygghet og uro. Hun blir kanskje engstelig for hva andre tenker, og begynner å spille skuespill eller isolerer seg. Selvfølelsen blir enda dårligere. Vanskelige fødselsreaksjoner kan ligge og tynge i mange år og skape onde sirkler hos kvinnen, om det ikke tas tak i.

Les også:

Hva er egentlig fødselsdepresjon?

Nedstemthet på grunn av forhold tilbake i tid

Forskning tyder på at kvinnene som opplever nedstemthet etter en fødsel, er de samme som har en tendens til dette under svangerskapet. Det kan, som nevnt, ha ulike årsaker i nåtiden, men også krenkelser og traumer fra fortiden kan dukke fram fra glemselen. Minner vi trodde var bearbeidet, eller krenkelser som var glemt, oppleves kanskje plutselig som nærgående og vanskelige. Også tidligere frivillige eller ufrivillige aborter, eller ubearbeidet sorg i forbindelse med dødsfall i familie eller blant venner, kan påvirke.

Det er viktig å oppsøke hjelp før slike temaer tar overhånd, fordi de kan utløse mer langvarige og vanskelige reaksjoner. I noen tilfeller finner vi tilsynelatende ingen forklaring. Nedstemtheten kan oppleves som om den kommer som lyn fra klar himmel, og noen ganger forsvinner den like fort og uforståelig.

Hvordan påvirker fødsels­depresjonen barnet?

De seneste tiår har man blitt mer og mer klar over at spedbarnet helt fra fødselen av er et sosialt vesen som aktivt søker kontakt med sine omgivelser. Svarene fra omgivelsene avgjør om tiknytningen til omsorgspersonene blir trygg nok, noe som er avgjørende for utviklingen av barnets opplevelse av seg selv og omverdenen. Det ser ut til at dersom kvinnen blir bevisst sine vanskelige følelser, og aktivt arbeider for et positivt samspill med barnet, kan utvikling av utrygghet unngås.

Dersom den nærmeste omsorgspersonen er veldig nedstemt, og strever med å være ordentlig til stede for barnet, kan vi noen ganger se tendenser til tilbaketrekning og passivitet hos helt små babyer. Barnet kan også komme til å reagere med å avvise den deprimerte forelderen, noe som igjen kan øke fremmedfølelse og opplevelse av verdiløshet hos omsorgspersonen.

Dersom det er mor som er alvorlig nedstemt eller deprimert, kan det være hensiktsmessig at partneren tar over barselpermisjonen for en periode. Mor sykmeldes fram til hun har det bedre og igjen føler hun kan gå inn i et tett og nært samspill med barnet. Det er i slike tilfeller viktig at mor umiddelbart får hjelp med sine vanskelige følelser.

Les også:

Jeg kalte henne djevelungen

Hvordan takler omgivelsene fødselsdepresjonen?

Dersom mor bare gråter eller stirrer apatisk ut i luften, ikke orker å interessere seg for barnet sitt eller isolerer seg fra omgivelsene, er det forståelig at andre føler seg hjelpeløse og kanskje tyr til bebreidelser og forlanger at hun tar seg sammen og ser positivt på situasjonen. Dette blir ofte en ytterligere belastning for den det gjelder.

Det som trengs, er at noen orker å høre om de vanskelige følelsene som dukker opp. Om sorgen fra man selv var liten, om skammen over fødselen man ikke synes man taklet, men også om storheten som overvelder, og gleden som det kan være vanskelig å plassere.

Behovet for terapi

Når graviditet og fødsel åpner for alvorligere barndomstraumer, eller andre alvorlige problemer dukker opp, kan det være nødvendig med terapi over tid. Uansett hva en vedvarende nedstemthet handler om, er det viktig at den det gjelder får bearbeide krisen raskest mulig. Psykiske belastninger er smertefulle, og kan noen ganger gjøre forelderen mindre følsom overfor barnet. Selvbebreidelsen, som ofte følger med nedstemthet og problemer med å være forelder, må også adresseres.

Å bli nedstemt og/eller deprimert er ikke noe man kan noe for, men kommer med de fysiske og psykiske omveltningene. Forståelse kan gi medfølelse med seg selv, og dermed hjelp til selvivaretakelse – noe som er en viktig del av det å finne et nytt ståsted for seg selv i en ny rolle i livet. Rett etter fødselen er muligheten for å bearbeide det vanskelige stor, fordi følelsene allerede er framme i bevisstheten.

For pårørende og helsepersonell er det viktig å oppdage tegn som tyder på at den økte sårbarheten er blitt et problem, så den nedstemte får hjelp raskt. Når krisen er bearbeidet, kan forelderen utvikle økt varhet og innlevelse med barnet. Noen ganger trengs det hjelp fra fagfolk for å få det gode samspillet i gang igjen.

Les også:

Tvangstanker om å skade eget barn

Viktigheten av et sunt og variert kosthold

I de senere år har man blitt mer og mer oppmerksom på kostholdets betydning for den psykiske helsen. Siden både graviditet og amming tærer på kroppens lagre av vitaminer og andre næringsstoffer, er det spesielt viktig å sørge for god ernæring i denne perioden. Forskning tyder på at tilskudd av omega-3-fettsyrer kan være viktig for å motvirke depresjon. Også de ulike B-vitaminene, blant annet folat, synes å ha stor betydning for psykisk helse. Jernmangel kan gi en følelse av energiløshet og manglende mestring.

Det er også viktig at kvinner som opplever vedvarende nedstemthet og uro i sammenheng med graviditet og etter fødsel, sørger for at fastlegen tar blodprøver for å utelukke fysiske sykdommer som kan forveksles med en fødselsdepresjon, som for eksempel lavt stoffskifte.

Hvor får vi hjelp?

Hvis foreldrene føler at tingene vokser dem over hodet, er det viktig å få prate med noen snarest mulig. Noen ganger kan det være nok å få snakke ut med noen nær en som man føler forstår. Erfaring viser at det også er til god hjelp å få snakke om og gjennomgå fødselen med den jordmoren som tok imot barnet.

Helsestasjonene er til for å hjelpe de nybakte foreldrene. Virker problemene større enn det jordmor/helsesykepleier/fastlege kan hjelpe med, er det viktig å få henvisning til spesialisthelsetjenesten. I noen kommuner finnes også familiestasjoner, som er et tverrfaglig lavterskeltilbud. Familiestasjonene har som oppgave å komme tidlig inn i familien for å forebygge at problemene vokser.

Å ikke bagatellisere, men gi plass for opplevelsen slik den er, er avgjørende. Når følelsene våre avvises, vokser problemene, og vi blir enda mer ensomme og triste. Tid og tålmodighet, men mest av alt lyttende tilstedeværelse fra en som tåler følelsene våre, er den beste medisin.