Metoder for å lære barnet å sovne

Vær forberedt på ulike reaksjoner
Uansett hvilken metode du velger, er det altså sannsynlig at moren din, svigermor, helsestasjonen, naboene og folk du prater med på bussen, vil ha sterke meninger om den. Da gjelder det å ikke la seg provosere, men trekke pusten og huske at dette er ditt ansvar. Som mor eller far må du selv gjøre deg opp en mening om hva som er best for ditt barn.

Det som er meget viktig, er at hvis du finner ut at det nå er på tide å gjøre noe med søvnproblemene, må du være bestemt! Du komme ganske sikkert til å møte kraftig motstand hvis barnet er vant til å styre døgnrytmen sin selv. Det er ikke enkelt å gjennomføre en plan for å få barnet til å sove, særlig ikke hvis du velger en metode som medfører gråt og ville protester. Vi er jo programmert til å reagere på barnets gråt. Da er det viktig at du greier å se lenger enn til øyeblikkets fortvilelse, og holder fast ved tanken på at dette er det beste for barnet ditt på sikt.

Les også:

Søvn og gode søvnvaner

Hvordan få barnet til å sove?

God planlegging
Det er viktig å velge riktig tidspunkt for å gjennomføre et søvnprogram. Velg gjerne en helg eller en annen periode hvor dere vet at dere ikke har så mange andre krav til dere. Dere må være uthvilte og motiverte, og hvis begge skal gjennomføre metoden sammen, er det viktig at alt er avtalt på forhånd, slik at det ikke blir uenighet om hvordan dette skal gjøres. Hvis dere starter søvnkuren og avbryter den halvveis, vil problemene gjerne bli forverret.

Det er også viktig at de vanene dere innarbeider ved hjelp av valgte metode, kan opprettholdes og forsterkes i tiden etterpå. Derfor er det ikke lurt å bruke metoden i forkant av ferier eller annet som kan bidra til at det blir vanskelig å holde rutinene ved like. Da risikerer dere å måtte starte på nytt igjen etter kort tid.

Søvntilvenning uten gråt
For foreldre som synes det er uakseptabelt å la barnet gråte seg i søvn, er denne måten et alternativ. Den går ut på å ta opp barnet når det gråter, gi det trøst og roe det. Med en gang barnet er rolig, legges det i sengen igjen. Dette må kanskje gjøres mange ganger, for barnet erfarer at det får kos og trøst hvis det gråter.

Etter hvert vil barnet forstå at etter trøsten skjer det ikke annet enn at det blir lagt i sengen igjen, og da blir motivasjonen for å fortsette protestene dårligere. Også med denne metoden er det lurt å prøve å roe barnet i sengen først. Av og til kan det være nok å prate litt og kanskje forandre litt på barnets liggestilling.

Planlagt oppvåkning
Hvis barnet våkner til ganske faste tider på natten, kan det være en idé å vekke og trøste barnet 15–30 minutter før en slik forventet oppvåkning. På forhånd må man da ha registrert når oppvåkningene pleier å skje. Etter å ha vekket barnet, roer man det på samme måte som man pleier. Etter hvert forskyver man den planlagte oppvåkningen slik at barnet får stadig lengre perioder med uavbrutt søvn.

Bedtime fading
En søvnmetode som seiler opp som en langt mildere form enn den mer omdiskuterte Ferbers metode, er Bedtime fading. Metoden baserer seg på det enkle prinsippet at et barn som ikke er trøtt, ikke vil sove. I en nyere australsk studie hadde denne metoden nesten like god effekt som Ferbers metode, og den ble foretrukket av foreldrene som deltok i studien. Metoden kan brukes på friske barn som er i normal utvikling, og den egner seg best for barn som er eldre enn fem måneder.

Kroppsspråk
Tenk på hva du formidler med kroppsholdning og ansiktsuttrykk når du er inne hos barnet. Du må være vennlig, men helt bestemt, slik at barnet forstår at du mener alvor. Hvis ansiktsuttrykket ditt sier at du synes uendelig synd på barnet og ikke vet om du holder det ut, kan det bare gjøre barnet usikkert og forvirret.

Mor eller far/medmor?
Det kan være lurt at den av foreldrene som synes det er lettest å legge barnet, er den som gjennomfører søvnkuren. Det er slett ikke nødvendig at begge er til stede under leggingen. Det kan gjøre det lettere for alle parter om den andre sover et annet sted, eller i et annet rom, og kan komme uthvilt tilbake neste morgen.

Både dag og natt?
Hvis barnet har problemer med å falle til ro også når det sover om dagen, kan du forsøke med en kortversjon av Bedtime fading, der du innfører noen faste rutiner og en rolig stund før leggingen og legger barnet når det selv er trøtt, for så å forskyve leggingen til ønsket tidspunkt. Det kan være lurt å endre leggevanene på dagtid før du tar fatt på kveldene. Et barn som har sovet for lite på dagen og er overtrøtt, kan være vanskelig å legge på kvelden.

Aleneforeldre
Hvis du er alene med barnet, er det enda viktigere at du sørger for å få nok søvn til å klare hverdagen med den lille. Det kan imidlertid være i tøffeste laget å gjennomføre et søvnprogram på egen hånd. Allier deg gjerne med venner eller familie noen kvelder slik at du har både moralsk og praktisk støtte når det røyner på.

Koselig samvær
Du kan gjerne legge vekt på at samværet på dagtid skal være ekstra morsomt og hyggelig de dagene det tar å venne barnet til det nye søvnmønsteret. Slik får barnet mye positiv oppmerksomhet, og du mest mulig energi på dagtid. Rengjøring og andre plikter kan vente noen dager.

Gradvis avvenning av oppmerksomhet
Det finnes flere metoder for å få barnet til å sovne raskere i sin egen seng. En kjent metode er å gradvis gi barnet mindre oppmerksomhet. I denne metoden begynner den voksne med å være i rommet sammen med barnet til det sovner, gjerne i en stol ved siden av sengen.

Hver kveld flyttes stolen lenger mot døren, og til slutt kan den settes utenfor rommet. Bli gjerne sittende utenfor døren noen kvelder hvis du føler at det er riktig. Du kan godt lese i en bok, strikke eller gjøre noe annet du har lyst til for å vise barnet at det nå er du som bestemmer. Graden av nattasanger, det å holde i hånden og lignende begrenses gradvis på samme vis.

Det er viktig at du er vennlig, men bestemt og ikke tar barnet opp igjen av sengen når det først har lagt seg. Du bør heller ikke ha øyekontakt med barnet. Barnet vil selvfølgelig protestere, men noen mener at barnet takler situasjonen bedre så lenge foreldrene er til stede. Andre hevder imidlertid at det bare øker barnets frustrasjon når foreldrene er innen synsvidde, men ikke reagerer slik barnet forventer.

Hvis du føler at det er vanskelig å finne en plan som passer for dere, kan helsestasjonen hjelpe deg med et individuelt opplegg.

Vente og se
Hvis du er i tvil om du greier å gjennomføre noen av de metodene som er beskrevet her, bør du vente litt og se an situasjonen. Mange synes ikke det er så problematisk å legge opp livet sitt etter barnets rytme en periode. For enkelte foreldre vil belastningen med et søvnprogram være større enn belastningen som følger med utilstrekkelig søvn. Lytt til råd fra helsestasjonen og andre samtalepartnere, men det er du som må avgjøre hva som er riktig for ditt barn og din familie.

Når du trenger hjelp
Hvis du opplever at barnets søvnproblem er blitt så omfattende at familien ikke makter å håndtere det på egen hånd, er det viktig å søke hjelp. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis du har mistanke om at barnets vansker skyldes sykdom. Det er viktig at du gjør dette før du og familien din er helt utslitt, for uansett hva slags hjelp du får med barnets vansker, vil det kreve en egeninnsats av deg.

Ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen din for å be om råd. De kan eventuelt henvise deg videre etter behov. Familievernkontor eller PP-tjeneste kan også være til god hjelp.

Søvngrupper
Mange helsestasjoner har opprettet søvngrupper for familier som har problemer med barn og søvn. Der kan foreldrene komme sammen, få gode råd, og støtte og veilede hverandre i en vanskelig situasjon.

En undersøkelse gjort i Bergen viser at så mange som 90 prosent av deltakerne i søvngrupper følte at de hadde fått hjelp slik at barnets søvn ikke lenger var noe problem. Flere andre undersøkelser viser også at foreldre som deltar på kurs og får informasjon og veiledning om barn og søvn under svangerskapet eller i de første månedene etter at barnet er født, oppnår gode resultater når de legger til rette for gode søvnvaner hos barnet. Hvis du er interessert i å være med i en søvngruppe, kan du undersøke om helsestasjonen din har et slikt tilbud. Det finnes også private foretak som tilbyr hjelp til familier som strever med barn og søvn.

Sovemedisin
Det anbefales ikke at sovemedisin gis til barn under to år. I enkelte tilfeller kan leger gjøre unntak fra denne regelen, men ikke før alle andre muligheter er prøvd. I de tilfellene det er aktuelt med sovemedisin, dreier det seg ofte om barn som har spesielle problemer, tilstander eller sykdommer. Ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen din hvis du mener at barnet ditt kan ha behov for sovemedisin. Hvis legen gir deg resept, vil du samtidig få råd om å legge opp en plan for gode søvnrutiner. Husk at sovemedisiner ikke har noen effekt som varer over tid.

Les også:

Sovemedisin til små barn

Hentet fra Gobokens foreldreveilederserie, "Leggetid", oppdatert utgave 2019. Fagkonsulent: Eli Sørensen, overlege dr.med., spesialist i barne- og ungdomspsykiatri