Hvor mye sover et barn?
Et nyfødt barn kan sove mellom 16 og 20 timer i døgnet, og vil i begynnelsen ha lengre oppvåkninger i forbindelse med måltider, i gjennomsnitt hver 3. til 4. time.
Fra 3- til 6-månedersalderen kan mange barn sove sammenhengende 5-6 timer om natten, noen med korte oppvåkninger innimellom. Barnet sover gjerne tre til fire ganger på dagen.
Fra 6 til 12-månedersalderen vil total søvntid reduseres til 14-15 timer i døgnet, og ligge nokså stabilt til 3-4-års-alderen. Barnet kan gjerne sove 10-12 timer om natten. Noen vil fortsatt våkne én eller flere ganger i løpet av natten. Barnet sover gjerne to ganger på dagen, i 1-3 timer.
Det er viktig å huske at det er store individuelle variasjoner innenfor normalen, og at dette kun er gjennomsnittsverdier.
Friske barn kan i noen tilfeller ha lange soveperioder allerede de første leveukene. Foreldre føler seg ofte usikre på om barnet bør vekkes for å gis mat. Så sant barnet er friskt, har god fødselsvekt, økende vektkurve og er normalt aktivt når det er våkent, trenger man ikke å vekke barnet hver tredje eller fjerde time for å gi mat. Friske barn som sover i lengre strekk, vil gjerne amme mye og hyppigere når de først er våkne.
Barn som ikke er friske, som for eksempel har gulsott, vil ha tendens til å sove mer og spise mindre, og vil ha behov for å vekkes og gis mat. Dette kan i noen tilfeller være vanskelig å vurdere, for eksempel når man er foreldre for første gang. Ikke vær redd for å snakke med helsestasjonen om dette.
De fleste barn våkner på natten
Søvnperiodene på natten og våkentidene på dagen blir etter hvert lengre. Det er normalt for et barn å våkne opp på natten, og da særlig mellom to søvnsykluser. Et barn våkner opptil 8 ganger på natten i 3-månedersalderen, og 4 til 5 ganger om natten i 18-månedersalderen. Barnet våkner alt fra noen sekunder til noen minutter eller mer, og foreldre vil kun oppdage det dersom barnet gir lyd fra seg. Dersom det er små oppvåkninger mellom søvnsykluser, og barnet ikke er sultent, vil de fleste barn sovne fort igjen uten at noe trenger å skje.
Hvor lenge trenger barnet å sove på dagen?
På dagen vil total søvntid og antall søvnperioder minke. Hvor mye man kan forvente at barnet skal sove på dagen, er til dels avhengig av hvor mye barnet sover på natten. Noen foreldre opplever at barnet kun sover hvis de kjører på tur i vogn eller i bil. Dette betyr at barnet er i stand til, og mest sannsynlig har behov for, søvn på dagtid, men har lagt til seg en vane (trilletur, bilkjøring) som forbindes med søvn. Her er det viktig å arbeide inn nye assosiasjoner i forbindelse med legging og søvn, som å sove i egen seng, på eget rom og lignende.
Hos barn som «aldri sover» hverken dag eller natt, er det fornuftig å ta kontakt med helsestasjon eller lege for en liten sjekk av barnet og samtale rundt hva som kan være årsaken.
Sovemiljøet
Barnet legges på ryggen for å sove i egen seng når man er hjemme eller i vogn på tur.
Rommet skal være temperert rundt 18 grader og røykfritt. Bruk lett dyne eller nattpose, fast madrass og unngå pute. Unngå også sengekant og kosedyr i sengen. Ikke bruk lue inne, da barnet kvitter seg med overskuddsvarme hovedsakelig gjennom hodet.
For å vite om barnet har rett temperatur skal man kjenne på mage eller nakke/rygg. Er det 18 grader i rommet kan barnet være nokså kaldt på hendene, men likevel ha fin kroppstemperatur. Er det varmt på rommet, kan man gjerne sove med åpent vindu.
Dersom barnet sovner i vogn på tur, og forsetter å sove når man kommer inn i hus eller bil, husk å kle av barnet, selv om det sover, for å unngå overoppvarming.
Etter hvert vil barnet som alltid legges på rygg kunne begynne å snu seg rundt selv og finne sine egne favoritt-soveposisjoner. Et barn skal kun legges i andre sovestillinger enn rygg dersom det er en dokumentert medisinsk årsak for dette, og at legen har spesifikt gitt sitt samtykke.
Noen familier foretrekker samsoving. For minst mulig risiko anbefales da at foreldrene er ikke-røkere og ikke-snusere, upåvirket av alkohol, rusmidler eller andre medisiner, at sengen er bred og madrassen fast. Barnet skal sove på rygg, ha egen dyne og ha det luftig rundt seg.
En del foreldre syns det er greit å ha barnet i egen seng, men på foreldrenes rom den første tiden. De vil da lettere høre om barnet har behov for noe på natten, og barnet er lettere tilgjengelig for amming. Foreldrene sier at de slapper av og sover bedre på dette viset.
Andre foreldre vil oppleve at de sover dårligere når barnet er på samme rom, at de vil våkne opp av hver minste lyd og har vanskeligheter med å sovne igjen. Mor vil gjerne ta barnet opp for en kos eller for å amme litt oftere enn nødvendig, da hun vil unngå at barnet vekker de andre i familien. Barnet venner seg til dette.
Noen ganger kan det være barnet som aktiveres av foreldrenes nærvær om natten. Ved oppvåkninger mellom søvnsykluser vil barnet høre foreldrenes pust og kjenne deres lukt. Det vil kanskje lettere lage lyd for å få litt oppmerksomhet i stedet for å sovne igjen av seg selv.
Hver familie må finne ut hva som passer best for dem, her er det ikke noen regel. Og det som virker for første barnet i familien, fungerer ikke nødvendigvis med nummer to.
Når barnet har små oppvåkninger på natten, dersom det ikke sliter med sår bak og bleien ikke er full til randen, trenger man ikke å skifte bleie. Det medfører en lengre oppvåkning, både for foreldre og barn – og skaper en forventning om at noe skal skje når man våkner opp på natten.
Leggetid
De første levemånedene er det vanskelig å definere en leggetid. Barnets døgnrytme modnes i løpet av det første leveåret, og etter hvert vil en se når på kvelden barnet viser tegn til tretthet. Når barnet vokser til kan leggeritualer hjelpe det på vei mot en regelmessig døgnrytme.
Etter hvert som barnet blir eldre kan det være lurt å legge det i sengen før det sovner. Lag gjerne et lite rituale med kos eller sang for å markere leggetid. Deretter kan man si god natt og gå ut, slik at barnet gradvis lærer å sovne selv. Dersom barnet da gråter går man inn for å trygge det, uten å stimulere det mer enn nødvendig. Her er vi alle forskjellige, og foreldre kjenner sitt eget barns behov best. Familien finner selv fram til sine leggerutiner.
Trekker leggetiden veldig ut, eller oppleves som en utfordring for familien, er det lurt å søke hjelp på helsestasjonen.
Foreldre og søvn
Som nybakte foreldre vil alle reagere forskjellig på søvnmangel. Noen sliter med søvnen fra før – med vanskelig innsoving eller hyppige oppvåkninger på natt og vanskeligheter med å sovne igjen. Andre sovner så fort de legger hodet på puten, og sover i ett strekk til neste morgen. Noen trenger 6 timer søvn for å være i form, andre kan trenge 9 timer. Uansett hvilken søvntype vi voksne har, vil det nye barnet som kommer inn i familien skape forandringer. Noen mødre sier at de før kunne sove gjennom alt, og nå kan den minste lyd fra barnet vekke dem opp med det samme.
Den første tiden etter fødselen handler om å bli kjent, og litt etter litt vil hver enkelt familie begynne å innarbeide sine rytmer. I denne perioden er det viktig at foreldrene henter seg inn når det er mulig. Det kan bety at man lar klesvasken vente, men heller tar seg en hvil på sofaen når barnet sover, at man senker skuldrene og ikke blir så kravstor til seg selv som til vanlig. Dersom man er litt forsiktig med kaffe, te og liknende produkter, er det lettere å falle i søvn på litt uvante tidspunkt. Prioriter de sosiale aktivitetene som gir mest glede, og ikke vær redd for å si nei, dersom tempoet blir for høyt. Har man støtteapparat rundt seg, som på et eller annet vis kan hjelpe til, så takk ja.
Siden mange ammer de første månedene, og mor er i permisjon, er det ofte naturlig at mor er den som er mest oppe på nettene. Barnet kan være urolig om natten uten en åpenbar grunn, og noen ganger kan det ha lange våkenperioder uten at det handler om mat. Da kan det være naturlig å sende stafettpinnen til partneren, slik at mor kan hente seg inn igjen og få noe søvn. Etter hvert kan det være naturlig å alternere mellom foreldrene når barnet er våkent og behovet for mat på natten blir mindre. Det er viktig at foreldrene har en regelmessig dialog for å finne de beste løsningene for foreldreparet ut ifra deres søvntyper og behov, samt annet som kan spille inn (krav til søvn i visse typer jobber, andre småbarn hjemme, sykdom og så videre). For barn som får melk på flaske er det lettere for partneren å komme til tidligere.
Noen foreldre er mye alene på nettene, enten fordi partner jobber natt eller pendler, at de har hovedomsorg for barnet eller er aleneforeldre. Her vil et støtteapparat bestående av familie, gode venner og helsestasjon være ekstra viktig.
Mange bekymringer rundt søvn, hvorvidt noe er galt eller om man gjør ting rett, kan nøstes opp i gjennom en god samtale. Andre ganger er det viktig å kunne kjenne på at man når egne grenser for hva man kan tåle av søvnmangel og be om hjelp. Er foreldrene slitne på grunn av søvnmangel, er det ekstra viktig å jobbe bevisst mot gode legge- og sovevaner, slik at barnets døgnrytme faller på plass.
Hvordan får barnet til å sove? Lytt til podcast med helsesykepleier Maria Otter her:
Når søvnen blir en utfordring
0-6 måneder
Når spedbarnsforeldre kommer til fastlegen eller helsestasjonen for å søke råd for et barn som aldri sover, eller som har problemer med søvnen, tar vi utgangspunkt i at et barn som har det bra, som ikke har smerter eller ubehag, som har tilstrekkelig og tilpasset ernæring og føler seg trygt, skal kunne sove det som er forventet for alderen.
Når dette ikke er tilfelle, tenker man systematisk gjennom hva som kan gjøre at barnet ikke finner den nødvendige roen. Hos noen av de minste kan det å ligge flatt forårsake ubehag i forbindelse med refluks. Kløe ved eksem kan være en annen årsak til oppvåkninger på natten. Det diskuteres om noen barn med tendens til kronisk ørebetennelse (serøs otitt) kan ha ubehag når de legges flatt på grunn av økt trykk i mellomøret. Utilstrekkelig eller utilpasset næring kan gi ubehag eller smerter både på dag og natt. En del barn kan også gråte uten at de har det vondt, men på grunn av overstimulering eller at de ikke finner roen når behovet for søvn melder seg.
Spedbarn er avhengige av sine omgivelser for å føle seg trygge. De suger til seg stemningen som er rundt dem. Dersom familien er preget av stress, en av foreldrene har en depresjon eller en annen sykdom som tapper den for krefter, det er dårlig tone mellom foreldrene eller foreldrene sliter med bekymringer i forhold til jobb eller økonomi, vil det påvirke den generelle atmosfæren i familien. I en del tilfeller påvirker dette barnet, som kan reagere med hyppige oppvåkninger og gråt. Noen foreldre kan slite med bekymringer og angst i forbindelse med egne eller andres dårlige erfaringer, med tanke på å miste barnet, og vil ha problemer med å slå seg til ro når barnet sover. Ubevisst kan dette påvirke når de griper inn når barnet våkner mellom søvnsykluser eller sover urolig.
Noen mennesker har behov for mye søvn, andre mindre. Dette er sant for voksne, men også for barn. Noen sover lite fra spedbarnstiden og livet gjennom. I en familie med flere barn kan man ha helt forskjellige søvntyper.
Døgnrytmen og melatoninutskillelse er noenlunde moden i ettårsalderen. Foreldrene er med på å hjelpe barnet i prosessen med å skille mellom dag og natt med belysning og lyd, mye aktivitet, kos og nærhet på dagen, mindre på natten. Når et spedbarn våkner opp på natten, og det ikke er tid for mat, er det greit å vente noen minutter før man går bort til barnet, snakker rolig med det og deretter gir litt kos dersom det er behov for det. Det gir barnet anledning til å sovne igjen av seg selv, og tenke at det er normalt at når man våkner klarer man sovne igjen av seg selv.
6-12 måneder
Mellom 6- og 12-månedersalderen kommer etter hvert en del av barna opp i en vekt som gjør at nattmåltid ikke lenger alltid er nødvendig. Noen forsetter å amme litt på natt, eller gir en flaske melk mer for kosen sin skyld, andre ser at barnet etter hvert sover gjennom natten og regulerer seg fint uten mat. Familien tilpasser seg barnets behov. Ved nattamming vil noe av morens melatonin komme barnet til gode. Det en bør være bevisst på, er at hyppig matinntak på natt, når det ikke lenger er nødvendig, kan påvirke barnets insulin- og kortisolutskillelse, og kan hos noen barn utsette etablering av en 24-timers rytme. Det kan da gå lenger tid før barnet sover seg gjennom natten.
Etter hvert som barnet vokser til, er det greit å ikke stimulere det for mye ved oppvåking på natt. La barnet være våkent uten å gripe inn for fort, dersom alt ellers er bra. Eventuelt kan du si noen ord som «nå er det natt og alle sover» med en nokså nøytral stemme. I en del tilfeller vil dette være nok for at barnet sovner igjen.
Noen barn som har hatt fysiske plager i de første leve-månedene, som refluks eller eksem, kan ha lært seg et dårlig søvnmønster – selv om den fysiske plagen har forsvunnet. De kan våkne og gråte på natten for å få kos og trøst. Det er ofte vanskelig for foreldrene å vite hva de skal gjøre, og de er bekymret for at noe fortsatt plager barnet. Det er da viktig å ta dette opp med helsestasjon eller lege for å se hvordan de best kan tilrettelegge for bedre søvn.
Barn kan sove på mange forskjellige vis, og når søvnen oppfattes som et problem, varierer veldig fra én familie til en annen, fra én kultur til en annen og fra én tidsepoke til en annen. Noen steder samsover hele familier, andre steder sover familiemedlemmene på hvert sitt rom. Fra et medisinsk perspektiv er det meste greit, så lenge barnet legges på rygg, uten risiko for overoppvarming og med nok luft rundt seg som beskrevet tidligere. Noen familier vil føle behov for å jobbe for å få på plass regelmessige døgnrytmer, andre vil ta dag for dag og tilpasse underveis. Det viktigste er at både barn og foreldre føler seg trygge på måten dette gjøres på. Det finnes ingen fasitsvar på god søvn, men med litt kunnskap om søvnfysiologi, en god porsjon tålmodighet og lav terskel for å be om råd og hjelp, kommer de aller fleste i mål.
Opplevelser av og forventninger til barnets søvn
På søvnpoliklinikken ser vi at foreldre kan ha forskjellig oppfatninger om hva som er normalt søvnmønster hos spedbarn. Noen tenker at det er helt greit og normalt at barnet våkner 3–4 ganger i løpet av natten og vil ha smokk eller kos i for eksempel 10 måneders alderen, andre vil oppleve dette som slitsomt.
Vi ser at forventningene også kan variere fra land til land. En studie på insomni (dårlig eller lite søvn) viste at foreldre som rapporterte søvnproblem hos småbarn representerte 10 prosent i Vietnam og Thailand, 25-30 prosent i USA og Australia og 75 prosent i Kina og Taiwan. Småbarn fra enkelte asiatiske land hadde senere leggetid, kortere total søvntid, foreldre hadde økt følelse av at barna hadde et søvnproblem og de praktiserte mer samsoving. Dette kan vise oss at hvordan man definerer barns søvnkvalitet også kan påvirkes av samfunnet rundt oss, rytmen i hverdagen og hva som forventes av oss foreldre på det stedet man lever. Leggeritualer og rutiner kan også variere fra et sted til et annet, noe som er greit å ha i bakhodet i møte med foreldre fra andre kulturer. Husk at her finnes det ikke én felles fasit for alle.
Vil du å lytte til kapittelet fra Spedbarnsboken i stedet for å lese?
NB! Lydfilen er fra den forrige utgaven av Spedbarnsboken. Kapittelet er litt oppdatert siden. Se teksten over.
