BabyStellSlik er babyens bæsj

Slik er babyens bæsj

Hvordan skal den se ut, hvor ofte kan man forvente seg bæsjebleier og hva gjør man hvis den ikke kommer som forventet? Illustrasjonsfoto: iStock
Av Maren Eriksen 200370
Babyen kommer til verden og plutselig handler veldig mye om bæsj. Babyens bæsj. Her får du oversikten over hva som er normalt og ikke.

Nyfødtbæsj

Noen babyer har sin første avføring allerede før de blir født, og det skyldes som regel at barnet er stresset. Da skal barnet undersøkes for å sjekke om noe har havnet i lungene. Det vanligste er imidlertid at den første avføringen kommer i løpet av det første døgnet etter fødselen. Denne bæsjen er annerledes enn all annen bæsj fordi den er steril, luktfri og ligner mer på tjære enn bæsj. Nyfødtbæsjen kalles barnebek (mekonium) og er samlet opp i babyens tarm fram til fødselen. Slike bæsjebleier med barnebek kan du forvente de første to til fire dagene etter fødselen. Morsmelk har en lakserende effekt, så når melken kommer skikkelig, kan du også vente deg flere bleier med barnebek.

Den første morsmelkbæsjen

Å venne seg til å fordøye mat tar tid. Derfor er det vanlig at små babyer sliter litt med mageknip og er urolige. De første par ukene er bæsjen gjerne grønnlig, løs og litt slimete. Som regel er det også bæsj i bleia hver gang du bytter. Enkelte barn har slik bæsj i mer enn to uker før den går over til vanlig morsmelkbæsj. Barnebeket er seigt, så regn med å måtte vaske godt av den vesle stompen.

Hvor ofte?

Bæsjefrekvensen pleier å avta noe når babyen er 2-3 måneder gammel.

Vanlig morsmelkbæsj

Etter to-tre uker får de fleste morsmelksernærte babyer den vanlige morsmelkbæsjen som er gul, salveaktig og som lukter behagelig surt. Konsistensen kan variere og bæsjen kan se ”frøaktig” ut. Gjennomsnittsbabyen har mellom 1 og 4 bæsjebleier hver dag, men her er det veldig store variasjoner og bæsj i hver bleie er like normalt som bæsjebleie en gang i uken.

Babyer som kun får morsmelk kan aldri få forstoppelse selv om det går lang tid (opp mot tre uker) mellom hver bæsjebleie. Avføringen blir aldri hard og babyen plages ikke av at det går lang tid mellom hver bæsjebleie. Det er derfor ikke nødvendig med noen behandling. Faktisk har babyer som kun får morsmelk flere nyttige bakterier i tykktarmen enn babyer som får morsmelkserstatning, og de har også mer av hormonet motilin som stimulerer tarmbevegelsene.

Morsmelksbæsj høres ofte ut som en eksplosjon, men er du for rask med bleieskiftet kan det godt hende at du får en ny eksplosjon på stellebordet. Du kan derfor trygt vente en liten stund slik at babyen får gjort seg ferdig. Bytt bleie ofte hvis ved sår eller rød stomp, og smør gjerne med salve (for eksempel sink).

Hvis barnet får noe tillegg i form av morsmelkserstatning kan bæsjen bli mørkere, lukte vondere og være vanskeligere for barnet å få ut.

Vondt i magen bæsj

Morsmelksernærte babyer kan få vondt i magen av ting moren spiser (for eksempel kål, skalldyr og løk – prøv deg fram så finner du nok snart ut hvilke matvarer som går greit og hvilke du kanskje bør unngå i en periode). Da blir bæsjen løsere, grønnlig og slimete, og babyen er gjerne mer urolig. At mor får tilbake menstruasjonen etter fødselen kan også føre til en kort periode med slike bleier.

Morsmelkserstatningbæsj

Dersom babyen får morsmelkserstatning fra fødselen av kan det ta litt tid før barnebeket kommer. Babyen bør ha hatt minst en bæsjebleie før dere drar hjem fra barsel. Hør med personalet på barsel hvis bæsjebleien lar vente på seg.

Vanlig morsmelkserstatningbæsj er fastere, lukter vondere (råttent) og varierer fra grønn til gulhvit i fargen. Vanligvis har babyen 1-2 slike bæsjebleier daglig, men så lenge bæsjen er myk og ikke vannaktig gjør det normalt ikke noe om det kommer flere.

Babyer som får morsmelkserstatning skal ha avføring hver dag for å ikke få forstoppelse. I motsetning til brysternærte babyer kan nemlig babyene som får erstatning bli veldig harde i magen. Noen merker bedring i barnets fordøyelse ved bruk av for eksempel malt i morsmelkserstatningen. Er babyen plaget med hard mage kan du høre med helsestasjonen om tips du kan forsøke.

Obs! Hvit bæsj

Hvis babyens bæsj er hvit i fargen over lengre tid kan det være tegn på alvorlig sykdom – ta da kontakt med fastlegen.


Vondt i magen bæsj ved morsmelkserstatning

Løse og hyppige avføringer regnes ikke som normalt for babyer som kun får morsmelkserstatning, så hvis babyen har slik avføring kan det være snakk om diaré. Har barnet forstoppelse kan du forsøke sviskemos eller sviskesaft. Det fins også andre midler blant annet på apotek, men forhør deg gjerne med helsestasjonen før du prøver å hjelpe barnet å bli kvitt forstoppelsen.

Fast føde bæsj

Det er god grunn til at man anbefaler å innføre fast føde veldig gradvis. For nå får fordøyelsessystemet til babyen virkelig noe å jobbe med. Det er vanlig at babyen kan få litt magetrøbbel ved innføring av fast føde, og spesielt frukt kan gi både løs og hard avføring. Farge og konsistens på bæsjen varierer mye etter hva babyen har spist, og hvor mye morsmelk eller morsmelkserstatning babyen fremdeles får. Etter hvert blir bæsjen fastere og mørkebrun – og den lukter vondt.

Det er ikke uvanlig at babyer får forstoppelse i begynnelsen av tiden med fast føde. Se under.

Forstoppelsesbæsj

Ved forstoppelse kan det enten være en ”pluggbæsj” som er brun, tørr og hard som trenger å løsne for at fordøyelsen skal kunne gå sin vante gang, eller det kan være såkalt ”elgbæsj” som kjennetegnes av små runde bæsjer slik som flere dyrearter har.

Forstoppelse kan være svært smertefullt og kan lett føre til en ond sirkel: det gjør vondt å presse ut de store harde bæsjeklumpene, det kan oppstå sprekker ved endetarmsåpningen som kan blø og gi økte smerter. Babyen vil da ubevisst holde igjen avføringen for å slippe smertene og avføringen blir da stående enda lengre i tykktarmen og bli tørrere og hardere. Dermed forblir babyen forstoppet. En forstoppet baby har gjerne kolikksmerter fordi tarmen utvider seg på grunn av trykket. I noen tilfeller vil ikke babyen spise og det kan kaste opp litt.

Pass på!

Du bør ikke stikke et febertermometer inn i endetarmen for å få babyen til å bæsje – det kan skade tarmen.

Hvis babyen kun får morsmelkserstatning kan du enten forsøke å bytte merke eller tilsette melken for eksempel malt. Hør gjerne med helsestasjonen. Dersom barnet får fast føde kan du gi fiberrik mat som gjerne setter fart på fordøyelsen – for eksempel svisker (fins både som saft og puré), pære eller fersken.

Andre ting som kan hjelpe er magemassasje, syklebevegelser med babyens bein, et godt bad, gi babyen vann, smøre med en myk salve ved endetarmsåpningen, og hvis du gir morsmelkserstatning passe på at du ikke lager den for tykk.

Hvis forstoppelsen vedvarer bør du søke lege som kan vurdere om det er behov for avføringsmidler.

Sykdomsbæsj

Noen merker at bæsjen forandrer seg litt når babyen er syk. Men hvis bæsjen blir vannaktig og løs kan det være diaré. Diaré skal alltid tas på alvor hos babyer fordi de så fort kan bli dehydrerte. Vurder babyens allmenntilstand og ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen om du tror babyen har diaré.

Kilder: Spedbarnsboken, Norsk helseinformatikk og Klikk.no

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: