Gi febernedsettende på bakgrunn av allmenntilstanden!Feberen i seg selv er ingen grunn til å gi febernedsettende, heller ikke når feberen begynner å bli høy. Noen har fått høre at de bør gi febernedsettende ved feber over 39,5 grader, men Knudsen vil ikke gi noe slikt råd.
– Det er ikke gradetallet som avgjør, men allmenntilstanden, sier Knudsen.
Noen barn kan være pigge og i full vigør ved 40 i feber, men ofte henger gradetall og nedsatt allmenntilstand sammen. Har barnet dårlig allmenntilstand, og kvikner til av febernedsettende, mener Knudsen foreldre kan gi barna slike medikamenter. Det er naturligvis viktig å tilpasse doseringen etter barnets vekt og alder.
– Det er greit å gi febernedsettende dersom det gjør at barnet får i seg væske og næring. Det trengs også for å bli raskere frisk, sier han.
Les om barnesykdommene
Smertelindrende med febernedsettende effektHos de fleste barn over tre måneder skyldes feber banale, ufarlige virusinfeksjoner. Og barna blir sjelden veldig syke. Som regel går sykdommen fint over av seg selv, og Knudsen ber foreldre være tilbakeholdne med febernedsettende.
– Men har barnet smerter i tillegg, som ved for eksempel øreverk, kan man gi febernedsettende på grunn av smertelindringen. At feberen går ned, blir da en tilleggseffekt, sier Knudsen.
Han anbefaler foreldre å holde seg til ett medikament i lindringen av symptomene – altså enten paracetamol eller ibuprofen. I dag får mange råd om å blande de to. Skal man velge mener Knudsen at paracetamol er førstevalget.
Slik vurderer du barnets allmenntilstand:
Når du skal vurdere barnets allmenntilstand, kan det være nyttig å se på barnets aktivitetsnivå, respons/bevissthet (syke barn er ofte sløve og/eller sovner lett, de kan også være vanskelige å vekke), appetitt, hud (utslett, for eksempel), hvor ofte/mye barnet tisser (syke barn har lett for å bli uttørret) og om barnet har feber. Syke barn puster ofte også raskere enn normalt, pustefrekvens på over 60 pust per minutt er alltid tegn på sykdom hos barnet.
Synes du det er vanskelig å vurdere allmenntilstanden, kan det være nyttig å få barnet undersøkt hos lege. Det gjelder naturligvis også om barnet er sykt og du tror det trenger behandling eller tilsyn.
Dette gjør du når barnet har feberDet er fort gjort å bli opphengt i hva gradetallet viser, men det er allmenntilstanden som forteller deg når febernedsettende er på sin plass, og når du bør kontakte lege. Det finnes også andre tiltak enn febernedsettende medikamenter som kan få ned feberen – for eksempel å kle av barnet, ha det kjølig i rommet og å legge våte kalde kluter eller håndklær på huden.
– Det er ikke vist at febernedsettende forhindrer feberkramper, men foreldre til barn som tidligere har hatt feberkramper, bør følge ekstra med når barnet får feber, sier Knudsen.
Som regel ikke grunn til å kontakte legeSykdommene som rammer barnehagebarn skyldes stort sett virus og trenger ikke behandling hos lege, men går over av seg selv. Barna er dessuten robuste og tåler mye. Det viktigste er å få i dem nok drikke.
– Men virker barnet underlig, du får dårlig kontakt med det og det er sløvt og søvnig, bør du ta med barnet til legen. Det kan for eksempel tyde på at barnet er dehydrert. Ved nakkestivhet og petekkier (røde prikker i huden som ikke går bort når du holder glass mot det), skal du umiddelbart ta kontakt med lege. Det er godt å vite om hvilke varselsignaler man skal se etter. Har barnet høy feber som vedvarer i fire-fem dager bør barnet undersøkes, da kan sykdommen skyldes annet enn virus. Tung eller hyppig pust kan tyde på lungebetennelse, og også her bør barnet undersøkes, sier smittevernlege i Stavanger (nå fylkeslege i Rogaland) Janne Dahle-Melhus i artikkelen Når er barnet for sykt til å være i barnehagen.
