Vil du lytte til kapittelet fra Spedbarnsboken i stedet for å lese?
Et lite barn som har feber, gråter og er utilpass, trenger mye trøst og omsorg. Selv kan du trøste deg med at immunsystemet styrkes ved å gjennomgå infeksjoner, og de fleste barn er lite syke etter de første tre til fire årene. Ved å gjennomgå infeksjoner, danner barnet antistoffer som beskytter mot nye infeksjoner. De fleste infeksjoner hos barn skyldes heldigvis virus, og de skal ikke behandles med antibiotika. For helsearbeidere er utfordringen å bidra til at barn med alvorlige sykdommer får den behandlingen de trenger, men også å unngå unødvendige undersøkelser eller behandlinger når barna ikke trenger det.e
Små barn klarer ofte ikke å si hva som plager dem eller vise hvor de har vondt. Det er derfor viktig å kjenne litt til hva en skal se etter når barnet er sykt. Her finner du en oversikt over de vanligste symptomene og plagene barnet kan få i forbindelse med sykdom, litt om hva du kan gjøre for barnet ditt, og hva du kan forvente å bli spurt om hvis du kontakter lege.
Symptomer og plager
Feber
Den hyppigste årsaken til at foreldre tar kontakt med helsevesenet er feber hos barnet. Feber er når kroppstemperaturen (målt i endetarmen) er over 38 grader, og er et svært vanlig symptom hos barn i alle aldre. De fleste barn med feber har virusinfeksjoner som går over av seg selv uten undersøkelse eller behandling.
Allmenntilstand er et viktig begrep for både foreldre og leger når de vurderer syke barn. Et barn med dårlig allmenntilstand virker sykt. Barnet er gjerne mindre aktivt, orker lite, kan virke utilpasset eller slapt og uinteressert.
Les også:
Det er vanlig at barn spiser lite når de er syke. Dersom barnet også drikker lite, kan det være nødvendig med undersøkelse hos lege. Høy feber kan i seg selv gi dårlig allmenntilstand hos barn. Dersom barnet etter febernedsettende behandling får vesentlig bedre allmenntilstand, er det tegn på at det var feberen, og ikke selve sykdommen, som ga dårlig allmenntilstand, og det gir mindre grunn til bekymring.
Når barn får feber bør foreldre være spesielt observante på rask forverring av allmenntilstand det første døgnet, eller om det kommer utslett som ikke går bort om du trykker et glass mot det. Da må de kontakte lege raskt, fordi dette kan være tegn på hjernehinnebetennelse.
Gode råd i forbindelse med feber er å kle av barnet litt, slik at det ikke har det for varmt. Videre kan du gi barnet febernedsettende medisin hvis temperaturen er over 39,5 grader, barnet har smerter eller dårlig allmenntilstand. Temperaturen vil da forventes å gå litt ned, og barnet vil kvikne til. For barn som har hatt feberkramper gjelder andre anbefalinger. (Du kan lese mer om feberkramper her).
Det er en fordel at barnet drikker godt når det har feber. Barnet må få være hjemme så lenge det har feber og er medtatt. Når det kvikner til og allmenntilstanden er bedre, er det ikke lenger grunn til å holde barnet innendørs. Da kan det også få komme tilbake til barnehage.
– barnet under 3 år har vedvarende feber i mer enn tre dager (før hvis barnet også har dårlig allmenntilstand)
– barnet i tillegg til feberen har et nyoppstått utslett eller smerter
– barnet har temperatur over 40 grader
– barnet har vedvarende feber i mer enn en uke (også hvis det har feberfrie perioder)
Forkjølelse – snue – tett nese
Forkjølelse er vanlig i alle aldre. Barn kan ha 8–10 forkjølelser i løpet av et år, særlig de første årene i barnehage. Det typiske er at barnet blir tett i nesen, får noe hoste og har lett til moderat feber i 2–3 dager. Allmenntilstanden er vanligvis bra. Nesetetthet er spesielt plagsomt for barn under ett år, da de kan få problemer med å drikke. Å dryppe med saltvannsdråper i nesen før måltidet kan hjelpe på å åpne nesen, og gjøre det lettere å drikke.
Hoste og tung pust
Hoste er vanlig hos småbarn, og den hyppigste årsaken er ufarlige luftveisinfeksjoner med virus. Er allmenntilstanden bra, trenger ikke barnet å undersøkes av lege bare fordi det hoster. Dersom barnet får tung pust, det høres piping i brystet eller det virker som barnet strever for å puste, bør du kontakte lege. Der vil du bli spurt om barnets allmenntilstand (se under avsnittet Feber) og hvor tungt det synes å være for barnet å puste. Ved kraftig pustebesvær bruker barnet mye krefter på å puste, og kan virke slitent. Barnet bør da undersøkes av lege. Jo yngre barnet er (spesielt de første 6 månedene), og jo slappere det er, jo større grunn er det til å få det undersøkt raskt.
Akutt oppkast og diaré
Dette er også vanlig, og den hyppigste årsaken er virusinfeksjoner i mage-tarmkanalen. Sykdommen kalles også omgangssyke, fordi disse infeksjonene smitter lett. Det er likevel blitt sjeldnere med omgangssyke som krever sykehusinnleggelse etter at rotavirusvaksinen ble innført for barn ved 6 og 12 ukers alder.
Det viktigste ved slike infeksjoner er å unngå at barnet blir uttørket/dehydrert. Barnet må derfor få i seg og beholde nok væske, mens mat er mindre viktig. Dersom barnet ikke vil drikke godt, eller kaster mye opp, er det lurt å gi barnet små, men hyppige porsjoner. Barn med omgangssyke kan
i utgangspunktet drikke det de har lyst på, men bør unngå sterke sukkerløsninger som brus eller sterk saft. Barn som vil ha morsmelk eller morsmelkerstatning kan fortsette å drikke det. Når barnet har mye diaré er det beste væskeerstatningsløsninger med riktig sukker- og saltinnhold som kan kjøpes på apoteket.
Symptomer som gir mistanke om uttørring er betydelig redusert allmenntilstand, at barnet har tørre bleier over lang tid, eller ikke får i seg noe drikke. Barnet bør da undersøkes av lege. Barn som har intense gjentatte episoder med oppkast, blodig diaré, langvarige eller kraftige magesmerter bør også undersøkes av lege.
Les også:
Kronisk diaré
Det er vanlig med noe løs avføring i spedbarnsperioden. Hos de minste barna ser vi ofte løs avføring ved kostendringer, for eksempel ved innføring av fast føde. Hvis avføringsmønsteret endrer seg vesentlig, eller om barnet ikke legger på seg som forventet, bør foreldre kontakte helsestasjonen eller lege. Dette kan være tegn på at barnet reagerer på noe i maten, eller har en sykdom i tarmen.
Gulping
Det er svært vanlig at barn gulper en del de første levemånedene. Gulpingen avtar så raskt, spesielt når barnet begynner med fast føde. Får barnet mat på flaske, kan gulpingen være tegn på at det får litt for mye mat, eller svelger en del luft samtidig som det spiser. Det viktigste tegnet på at barnet ikke er sykt, er at det legger fint på seg og ikke har smerter. Det kan være lurt å ikke legge barnet ned etter et måltid før det har rapt. Er gulpingen kraftig og står som en sprut ut av barnet, eller kommer lenge etter måltid, bør barnet undersøkes av lege. Dette gjelder også om barnet ikke legger på seg som forventet.
Blod i avføringen
Små mengder blod i avføring kan skyldes rift i endetarmsåpningen eller en tarminfeksjon. I noen tilfeller skjer dette fordi barnet reagerer på noe i maten. Blir barnet fullammet kan det reagere på proteiner i morsmelken. Skjer dette flere ganger bør barnet undersøkes av lege.
Dersom det blir større mengder blod i avføringen, eller barnet samtidig har smerter, skal alltid lege kontaktes. Barn med kraftige magesmerter eller dårlig allmenntilstand i tillegg til blod i avføring, skal undersøkes av lege snarest.
Forstoppelse
Mange barn har plager med treg avføring. Dette gir ofte smerter i forbindelse med avføringen. Noen barn forbinder da avføring med smerte, og undertrykker sin naturlige avføringstrang. Derfor er det viktig at barna får regelmessige avføringsvaner.
Hvis avføringen blir for hard, er det flere måter å motvirke dette på. Sviskesaft, pære- eller eplejuice kan forsøkes, men er plagene vesentlige bør barnet vurderes av lege. Legen kan gi kostråd, praktiske råd og anbefale medikamenter som kan hjelpe.
Magesmerter
Magesmerter kan ha mange ulike årsaker. Vi kan skille mellom akutt og kronisk magesmerte. Akutte, nyoppståtte magesmerter hos barn skyldes ofte tarminfeksjoner. Også her er det viktig å vurdere barnets allmenntilstand. Er magesmertene kraftige og/eller barnets allmenntilstand dårlig, bør lege kontaktes.
Mange barn har mer tilbakevendende og kroniske magesmerter. Dette kan ses hos inntil 10–20 prosent av barna i enkelte aldersgrupper. I slike situasjoner bør en vurdere å kontakte fastlegen, som vil kunne utelukke eller avdekke underliggende sykdom. Ofte finner man ikke en årsak, og plagene avtar etter hvert i styrke.
Vondt å tisse
Dersom barnet viser smerte ved vannlating, bør det tas en urinprøve. Hos de minste brukes ofte en selvheftende urinpose, som festes til huden omkring urinrørsåpningen. Posene fås kjøpt på apoteket. Slike poseprøver er imidlertid ikke egnet til å fastslå at barn har en urinveisinfeksjon, så dersom prøven gir mistanke om dette, må ny prøve tas. Dette gjøres enten ved at man fanger opp frisklatt urin hos et barn som går uten bleie, eller ved at man henter ut urin fra blæren ved hjelp av et tynt plastrør (et kateter) som føres opp gjennom urinrøret. Hos større barn tas prøven på glass mens de tisser. Legen kan undersøke urinen, og i de aller fleste tilfeller sendes urinprøven til bakteriedyrkning. Hos større barn er smerter ved vannlating et tegn på urinveisinfeksjon. Mindre barn med urinveisinfeksjon har oftest mer generelle symptomer med feber. Les om urinveisinfeksjon på side 128.
Les også:
Øreverk
Noen barn gjennomgår episoder med øreverk, oftest i forbindelse med forkjølelser. Smerten skyldes da trykkendringer i mellomøret, på innsiden av trommehinnen. Det er sjelden disse barna har bakterielle ørebetennelser som trenger behandling med antibiotika. Det kan hjelpe at barnet får ligge med hodet høyt, og får rikelig med drikke. Ved sterke smerter, kan barnet få smertelindrende medisin. Les om ørebetennelse side 129.
Les også:
Øyeplager
Det er vanlig at barn blir plaget av øyebetennelser, oftest i forbindelse med forkjølelser. De får da gult puss i øynene, noe som er tydeligst etter at de har sovet. Noen ganger er det så rikelig at øynene må vaskes for at de skal kunne åpnes. Vask av øynene med rent vann forsøkes først, men dersom det produseres mye puss, den hvite delen av øye-eplet blir tydelig rødt, eller barnet blir hovent og rødt på øyelokket, bør lege kontaktes for behandling med antibiotikadråper eller -salve. Barnehagebarn kan gå i barnehage med øyebetennelse, men på grunn av smittefare bør barn med rikelig pussdannelse holdes hjemme til behandling er igangsatt og symptomer er litt i bedring.
Hos nyfødte kan årsaken være en bakterieinfeksjon som er medbrakt fra sykehuset. Da er det aktuelt å ta en bakterieprøve hos lege. Noen barn har trange/tette tårekanaler, og vil da ha tendens til å få slike infeksjoner gjentatte ganger – ofte på det samme øyet. Tilstanden går over av seg selv, men det kan hjelpe å massere tårekanalen. Du får informasjon om dette på helsestasjonen eller hos fastlegen.
En sjelden gang kan årsaken til rødt øye være at barnet har fått et fremmedlegeme inn på øyet. Det vil vanligvis også gi betydelig irritasjon og smerte, og bør fjernes.
Fastlege, legevakt, sykehus, helsestasjon – det kan være vanskelig å forholde seg til de forskjellige helseaktørene.
Fastlegen håndterer all sykdom der det er behov for legevurdering. Alle fastleger skal kunne ta seg av barn og har noe tilgjengelig kapasitet for akutt vurdering. Det er en stor fordel å bruke fastlegen i stedet for legevakt når det er mulig, for fastlegen vil da få samlet informasjon om barnet over tid.
Legevakten i kommunen er åpen for telefonisk rådgiving hele døgnet og kontaktes ved å ringe 116117. Ved legevakten vil barnet også kunne bli undersøkt av lege, dersom det ikke kan vente til undersøkelse hos fastlegen første virkedag.
Sykehusene er kun tilgjengelige for direkte kontakt ved to unntak:
-
Ved akutt nød kontakter man AMK-sentral (Akutt medisinsk kommunikasjonssentral) på telefon 113.
-
Hvis barnet har kronisk, alvorlig sykdom, kan det være inngått avtaler om at foreldre kan kontakte barneavdelingen telefonisk uten å gå veien om lege utenfor sykehuset.
Helsestasjonen er gode rådgivere. De følger barnets utvikling og tar seg av vaksinasjon.
Det er ingen egenandel ved undersøkelse hos lege eller for medisiner på blå resept for barn under 16 år, men det kan noen ganger være nødvendig å betale noe for utstyr (bandasjer og lignende) ved undersøkelse og behandling.