Nedenfor omtales hva en vanligvis kan vente av barnet på forskjellige alderstrinn. Vi vil understreke at det ikke bør være et mål at barnet skal lære å sitte og gå tidligst mulig. Det er viktig at barnet får bevege seg mye i liggende stilling, både på magen og på ryggen. Det er bra at barnet lærer å krype før det lærer å gå, og at stimulering av sansene og bevegelser går hånd i hånd.
I den første levemåneden vil barnet som regel være i stand til å løfte hodet når det ligger på magen. Senere kan det løfte litt av brystet også, og endelig løfter det seg opp ved hjelp av armene. Barnet er da gjerne 3-4 måneder gammelt.
I 4 til 5-månedersalderen ser man at barnet er i stand til å gripe en gjenstand som det ser. Synet er så utviklet at spebarnet kan bedømme avstand. Selv om gripebevegelsen til å begynne med er usikker – barnet griper gjerne feil – går det nå raskt fremover, og barnet tar gjenstanden sikrere og sikrere. Nå liker barnet at man leker med det. Etter halvtårsalderen ler barnet når man kiler det, og bare synet av fingeren som nærmer seg, kan være nok til at det kroer seg av fryd.
Rygg- og nakkemuskulaturen blir etter hvert sterkere, men før barnet selv setter seg opp, vanligvis ved 8 til 12-månedersalderen, bør det ikke settes på gulvet alene. Det sikreste er å bære barnet eller ha det på fanget, begge steder med god støtte av ryggen inntil det selv setter seg opp.
Les også:
Etter hvert får barnet bedre herredømme over kroppen. I 9 til 12-månedersalderen kan det trekke seg selv opp fra gulvet til stående stilling når det holder seg i et møbel.
Utviklingen av bena avhenger til dels av om man gir barnet muligheter til å øve. I 7 til 8-månedersalderen kan det gjerne stå alene når det har noe å støtte seg til, men det må hjelpes opp i stillingen. Det er meget stor forskjell på når barnet lærer å gå, og selv om enkelte kan stabbe av gårde allerede fra 9-månedersalderen, begynner de fleste å gå først når de er noe over året.
Når barnet i 4-månedersalderen får leker e.l. lagt i hånden, føres de opp til munnen, som er barnets viktigste sanseorgan i denne alderen. Etter hvert som barnet lærer å skjelne gjenstander med hendene, bringes ikke lekene så ofte opp til munnen, og ved 10- månedersalderen er hendene gjerne et viktigere sanseorgan.
