Barnas første ord

Sosiale ord
Hun forteller at de første ordene babyen sier er veldig sosiale.
– Når barna bruker disse ordene, skjer det noe. Mamma og pappa blir glade når barnet sier «mamma» og «pappa», det er begeistring, noen kommer og det skapes oppmerksomhet. Andre ord bruker vi sammen når vi leker. En bil-lyd, «brr», og dyreord som «bæ» og «voff-voff», for eksempel, er lekeord. Barn oppfatter «hei», «takk» og «ha det» som sosiale ord. Det er en del av daglige rutiner, og kanskje oppfatter barna dem som lekeord som vi bruker i hei-leken og ha det-leken, sier Garmann.

For ifølge språkprofessoren er barn veldig sosiale – allerede fra dag én. De forsøker å få kontakt.

Mange har prøvd å rekke tunge til helt små babyer, og opplever at babyen prøver å herme. Også dette sier Garmann er en form for kommunikasjon. Barn bruker de evnene til kommunikasjon de har tilgjengelig.

Sensitive for tonefall, mimikk og kroppsspråk
Men babyer er også veldig sensitive. Garmann forteller om forsøk hvor foreldre snakker med babyen, og stopper opp – uten noen mimikk i ansiktet.
– Da blir også barnet helt alvorlig. Vi har også sett hvordan barn som er så unge som én måned gamle reagerer om de ikke får respons når de søker kontakt med folk rundt seg. De gråter og blir fortvilet, sier Garmann.

Ifølge språkprofessoren er det også viktig at kommunikasjonen med barnet er timet.
– I et forsøk, lenge før vi hadde zoom, snakket barn og foreldre sammen via skjerm – i hvert sitt rom. Det gikk fint. Men da foreldrenes respons ble satt på repeat, ble kommunikasjonen usynkron. Det likte ikke barna – de er følsomme for at det skal være timet kommunikasjon, sier Garmann.

Lytt til podcast om språkutvikling her:

Her er listen over norske babyers 50 første ord:

1. mamma
2. hei
3. brrr (billyd)
4. pappa
5. nam-nam
6. nei
7. ha det
8. bææ
9. takk
10. voff voff
11. borte!
12. ja
13. møø
14. au
15. ball
16. gakk gakk
17. mjau
18. bade
19. lys
20. bil
21. banan
22. se
23. baby
24. hysj
25. is
26. sko
27. der
28. katt
29. god natt
29. bok
29. grr
32. bleie
33. mer
34. smokk
35. melk
36. hest
37. mat
38. eple
39. drikke
40. den
41. hund
42. kaka
43. vann
44. kjeks
45. nese
46. borte
47. (leke)plass
48. øye
49. gris
50. ku

Slik stimulerer du barnets språk
Så hvordan kan man hjelpe barnet for å få en best mulig språkutvikling?
– Det er veldig bra om du babler med barnet. Da får barnet trening i ulike lyder, sier Garmann.

Språkprofessoren har en teori om at foreldre som babler med barna sine vil bruke lyder som er vanlige i språket de snakker.
– Jeg har ikke noen forskning som viser dette, men jeg tror norske foreldre vil velge å bruke lyder som vil gjøre barna kjent med lydene i det norske språket. Klikkelyder, som er vanlige i en del afrikanske språk, vil nok ikke være like naturlig å velge for norske foreldre. Dermed vil barnet få øvelse i språket de etter hvert skal bruke gjennom bablingen, sier Garmann.

Det aller viktigste er ifølge språkprofessoren at dere gjør ting som barnet synes er gøy, og at dere snakker samtidig.
­– Dersom det blir kjedelig, er det ikke interessant for barnet, sier Garmann.

Dersom du leser med barnet, får du mye gratis.
­– Lesing er morsomt, dere kan se på bilder og kommunisere, og i bøker står det ofte ord vi ikke ville brukt ellers. Dermed får barnet utvidet ordforrådet sitt, sier Garmann.

Hun tror også det har betydning hvor aktive foreldre er i bruk av ord og tilbakemeldinger når barnet peker på ting.
– Foreldre som er interesserte og sier høyt ordet på de tingene barnet peker på, vil bidra positivt til barnets språkutvikling. Så det er viktig å følge med og være oppmerksomme når barnet oppdager ting i omgivelsene sine, sier Garmann.

Men selv om det er bra for barnet å høre mange ord i bruk, tror ikke Garmann det vil ha noen betydning om barnet hører voksne rundt seg prate.
– Det nytter ikke å snakke om voksenting over hodet på barn. Det er samhandlingen mellom barn og voksne som fører til læring, sier hun.

Les også:

Når bør du være bekymret for barnets språk?

Lek med barnet det første året

Barnas første ord i Sverige
De første ordene svenske barn sier, er mye de samme som i Norge.

1. mamma
2. pappa
3. hej då
4. boll
5. tittut (borte)
6. eget navn
7. bil
8. hund
9. bada
10. tack
11. titta
12. vov-vov

Barnas første ord i Danmark

1. mm mm (positiv lyd – noe godt)
2. hei
3. årnn (billyd)
4. vov
5. hei-hei (ha det)
6. takk
7. grr (dyrelyd)
8. far
9. borte tittei (lek)
10. mat
11. ja
12. nei

Danske barn lærer senere
Danske barn lærer som regel å prate litt senere enn norske.
– Dansk er vanskeligere å forstå – ikke bare for nordmenn. Også for små danske barn er det litt vanskelig å skille lyder fra hverandre. I det danske språket er det flere vokaler, og mange vokaliserte konsonanter. Det ligger mye informasjon i vokalen, og man må skjønne vokalen for å forstå hvilket ord det er snakk om. Dette gjelder både for dansk og fransk, forklarer Garmann.

På dansk er «mamam» et barneord for mat, så det gir helt andre assosiasjoner for danske foreldre. De vil da si «Ja, nå skal du få litt melk». I Norge tenker en begeistret mor at det er henne barnet har snakket om.

Les også:

Din stemme er viktig for barnets språkutvikling

Disse lekene er kjekke å ha til babyen

Kilder i artikkelen:
Språkprofessor Nina Gram Garmann, Institutt for barnehagelærerutdanning på OsloMet
Forskningsartikkel: The Phonology og Children's Early Words