Mange frivillige fotograferMed seg har hun mer enn 150 frivillige fotografer i USA og Canada. Hver andre uke tar de bilder av barna på nyfødtintensiven, og det er også et tilbud om familiefotografering når de er utskrevet fra sykehuset.
– Foreldre kan se tilbake på bildene vi tok for to uker siden, og sammenligne dem med dem vi tok i dag. På den måten kan de forstå hvor langt babyen deres har kommet, og hvor mye den har vokst. Vi ønsker alle å gi familier håp, og det er det vi gjør.
Les også:Amandaprosjektet gir varme til små kropper
Det premature barnet
Se barnet og magen vokse
Mistet selv et barnBryan vet selv hvor mye det betyr å ha minner fra tiden på sykehuset. I 1998 mistet hun sin seks måneder gamle datter Christina etter en levertransplantasjon.– Hun var ikke på nyfødtintensiven, men tilbragte flere måneder på sykehus. En fotograf meldte seg frivillig til å ta bilder både av Christina og flere andre barn. Da jeg fikk bildene, var datteren min allerede død. Bildene betyr alt for meg. Jeg ønsker å gjøre det samme for andre familier som denne fotografen gjorde for meg da jeg trengte det. Resultatet ble Capturing Hopes Photography, forteller Bryan.I gjennomsnitt 100 dager på sykehusBryan har tatt bilder av premature på nyfødtintensiven siden 2011. I løpet av årene som har gått, har hun sett at babyer som blir født mye for tidlig er på sykehuset i gjennomsnitt 100 dager før de kan dra hjem.
– For å følge utviklingen deres litt tettere, fikk jeg ideen til «Project: 100 Days, sier Bryan.
Walkers utviklingDet var nettopp dette prosjektet lille Walker ble en del av. Gjennom bildeserien kan foreldrene blant annet se tilbake på tiden da sønnen var både på og av respirator, hvor stor han var da de fikk holde ham for første gang, første gang han fikk på klær og da han kunne legges i åpen seng.
– Da han ble født var han så utrolig liten og sårbar. Han brukte respirator. Han var bare så utrolig liten. Du kunne ikke holde ham. Du kunne ikke stryke på ham. Du måtte bare klappe ham på huden, for huden var så skjør… Det tok fem dager før vi kunne holde ham, sa Walkers mamma Erica til avisen Martinsville Bulletin.
Her er alle bildene av Walker satt sammen til en bildeserie.
Fram til Walker var 19 uker, og skrev moren ukentlig blogg om sønnens utvikling.
Mange følelser også for fotografeneÅ komme så tett på mange familiers liv kan være en påkjenning for fotografene.– Dessverre overlever ikke alle babyene. Men det flotte med tilbudet vårt er at når en baby dør, har de alle bildene vi har tatt av babyen deres sette pris og ta vare på for alltid. Det er veldig viktig for disse familiene, sier Deneen Bryan.
Det som har overrasket meg mest er hvor spennende de sykehusansatte på nyfødtintensivene synes prosjektet deres er.– De elsker når vi kommer og fanger disse øyeblikkene og søte små fingre og tær for familiene. De er virkelig våre største supportere, og vi kunne ikke klart dette uten dem, sier hun.
Oppfordring til foreldre i hele verdenProsjektet holder på fortsatt, og vil gjøre det også i framtiden.– Vi vil gjerne oppfordre familier med premature barn rundt om i verden til å starte sitt eget «Project: 100 Days» og ta bilde av babyene deres hver dag mens de er på sykehuset, sier Bryan.
– Ikke hørt om lignende i Norge
– Dette hørtes spennende ut. Vi har ikke noe slikt tilbud på nyfødtintensiven ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), og jeg har heller ikke hørt at det eksisterer andre steder i Norge, sier seksjonsoverlege Siren Rettedal ved nyfødtintensivavdelingen ved SUS.
Hun forteller at de ved SUS lager en liten bok med bilder tatt av personalet gjennom oppholdet til de som ligger inne lenge, eller kritisk syke nyfødte.– Dette setter foreldrene veldig pris på som minne. I tillegg synes barnet selv det er spennende å se når de blir store nok. Noen foreldre har hatt profesjonelle fotografer i avdelingen, men det er på eget initiativ, ikke hele behandlingsløp, sier Rettedal.
– Ville det vært greit om profesjonelle kom inn på denne måten, eller kan det virke forstyrrende?– Vi prøver å begrense besøkende av hensyn til smitte, ro for de nyfødte og privatlivet til foreldrene. Foreldres ønsker prøver vi likevel alltid å imøtekomme, avslutter Rettedal.