18.november 2009 fikk Brit Iris og Kai Ove Bøe fra Nærbø i Rogaland sin andre sønn. Navnet hadde blitt enige om to måneder tidligere, og det var ingen tvil om at det var en liten Bjøran som kom til verden denne novemberdagen.
– Storebror Kristoffer var oppkalt etter Kai Ove, og Bjøran ble etter meg, forteller mamma Brit Iris.
Se hva kjendisene kaller barna sine og hvordan du kan finne spesielle navn.
Beskyttet etternavn
At navnet var så spesielt, hadde ekteparet ingen anelse om – før brevet fra Folkeregisteret kom. Ikke bare var navnet et etternavn, det var også beskyttet.
– Vi ble veldig overrasket. Vi elsket navnet, og visste også at en lastebilsjåfør på Jæren kjørte rundt med det samme navnet på skilt i frontruten, sier Brit Iris.
 |
| Dåpskaken til Bjøran. |
For å få navnet godkjent, måtte de bevise at det fantes fem andre personer med samme fornavn. Jakten var i gang. Rimelig kjapt fant de to som het Bjøran, og sendte inn en klage. Dersom to andre hadde fått lov til å hete Bjøran, måtte det vel være mulig for deres sønn også?
Fortvilelse
Letingen etter flere fortsatte. De brukte internett og studerte kirkebøker, og laget en egen Facebook-gruppe i håp om å komme i kontakt med noen som het Bjøran, eller noen som kjente noen som het det. Mens de ventet på svar på sin første klage fra Folkeregisteret, fikk de beskjed om at saken var sendt over til Fylkesmannen i Rogaland.
– Det ble mye fortvilelse. Hadde det vært et ukjent og merkelig navn, hadde vi forstått det. Men Bjøran er et flott navn, og det høres skikkelig norsk ut. Andre får jo lov til å hete mye rart, som for eksempel Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha, sier Brit Iris.
Hadde dere et alternativ til navn, i tilfelle det ikke skulle gå gjennom?
– Nei, det var ikke noe alternativ. Vi hadde jo kalt ham Bjøran i flere måneder, og bestemte oss for at dette skulle godkjennes, koste hva det koste ville, sier hun.
Kontakt med navneforsker
Etter at saken var sendt over til Fylkesmannen, fant de tre personer til. Ekteparet hadde også kontakt med navneforsker Ivar Utne, som ofte brukes i slike saker.
– Først fant jeg ingen, men de dukket opp etter hvert. Jeg fant i alt fem personer født mellom 1915 og 1983, forteller Utne.
Hva som har gjort at disse personene fikk ha sine navn, kan ikke Utne svare på. Kanskje har det skjedd en glipp underveis, men siden loven krever fem personer, kunne han heller ikke råde noen til lovbrudd.
– Det som var synd her, var jo at avslaget kom etter dåpen. Men det er ikke i dåpen at navnet blir formelt godtkjent, det er det Folkeregisteret som må gjøre, sier Utne.
Ventetiden mellom svarene ble lang. Ekteparet Bøe måtte innstille seg på at det kunne bli nok et avslag, og forberedte seg på hva som kunne bli neste skritt. Støtteerklæringer rant inn på Facebook-gruppen, og de fikk også kontakt med en av de 25 i Norge som har Bjøran som etternavn. Han hadde ingen problemer med å la guttungen få beholde navnet sitt. Den lokale tv-stasjonen TV Vest tok også opp saken, og i slutten av april – da Bjøran var fem måneder – kom endelig svaret.
Positivt svar
 |
| Når Bjøran blir stor nok, skal han få vite hvor spesielt navnet hans er. |
– 20.april 2010 var en stor dag. Bjøran ble offisielt godkjent som navn, forteller mamma Brit Iris.
I etterkant ser de at de ikke burde døpt Bjøran før papirene med godkjenning hadde kommet fra Folkeregisteret. Men de gjorde det på samme måte med storebror Kristoffer, og da gikk alt greit. Og en har jo seks måneder på seg til å melde fra til Folkeregisteret om navn.
– Jeg er ikke i tvil om at samarbeidet med Ivar Utne betydde mye for oss. Han hjalp oss og sendte melding til Fylkesmannen om de andre som het Bjøran, sier hun.
Navneforsker Ivar Utne har hjulpet til i mange saker. Ofte får de en lykkelig utgang, men ikke alltid. Et eksempel er et ektepar fra Sogn og Fjordane som i 2009 ville kalle sønnen sin Tindre. Den saken klarte ikke Utne å løse. Tindre var et etternavn, og det var ikke nok personer som hadde dette som fornavn.
Hva tenker du om at Bjøran fikk beholde navnet sitt?
– Jeg synes det var veldig kjekt for foreldrene, spesielt når det er et navn som lyder fint, sier Utne.
Er spesiell
Skulle ekteparet Bøe i framtiden få et barn til, skal de studere navnet skikkelig og vente på Folkeregisterets bestemmelse før de døper babyen. Og når lille Bjøran blir stor nok til å forstå, skal mamma og pappa fortelle ham om hvordan han fikk navnet sitt. TV-innslag og papirer er tatt godt vare på, slik at han kan få vite hvor spesiell han er. For med så få Bjøran’er, blir det neppe mange med samme navn i klassen.
– Hvis andre synes navnet er fint, må de gjerne bruke det. Men det trenger ikke bli slik at Bjøran havner på topp 10-listen, sier Brit Iris.
Men hvem vet? Brit Iris har allerede hørt om om to gutter på Jæren som ble døpt Bjøran i fjor.
