May Iren får ikke blikkontakt med sønnen

Båndet til Linus satt langt inne – men er på plass nå
Da Linus ble født, kjente May Iren at hun elsket datteren enda mer. Men båndet til den vesle gutten skulle ta litt mer tid å få på plass. De fikk ikke den samme kontakten, og det var mange slitsomme netter.

– Morsfølelsen satt litt lenger inne, men den kom jo! Nå er han seks måneder gammel og har tatt den tapte kontakten igjen på andre måter. Vi vet ikke hva han ser, men vi får kontakt på andre måter. Og han tar meg gjerne i armen eller ler. Etter at han fikk operert inn ventilen er han en helt annen gutt, sier May Iren.

Nå kan Linus ta tak i en leke og føre den til munnen, han ruller rundt og babler mye. Mens vi snakker med May Iren på telefonen vil gjerne Linus komme til orde også. Han prater som en foss, og elsker å ligge i mammas fang.

Storesøster Maiken har vært mye hos besteforeldrene sine mens Linus har vært inn og ut av sykehus og på utallige kontroller. Men hun har det godt der. Mamma May Iren legger ikke skjul på at den første tiden med Linus var tøff for henne også.

– Hun har gjennomgått en sorgprosess. Og det var slitsomt for henne da Linus gråt mye og sov så lite. Men vi har gjort mye for å gi henne oppmerksomhet óg. Linus har måttet gråte litt sånn at vi fikk kose med henne og. Men nå som han har det mye bedre, er det deilig å se hvordan hun kan vise glede over ham også. Hun er en stolt og veldig flink storesøster, sier May Iren.

Les også: Hva er søskensjalusi?

Linus har +38 i syn
Vesle Linus er uendelig langsynt, men med linsene kan han se. Nøyaktig hva han ser vet man ikke sikkert, men det er sannsynligvis uklart. Han har fortsatt problemer med å fokusere, og kan ikke feste blikket skikkelig.

– Ofte når vi tror han ser på oss, så oppdager vi at det nok er lyset bak han ser på. Men det er bedre enn om det var helt svart for ham, sier May Iren.

Hun vet ikke hvorfor Linus ikke har fått tilbud om briller ennå, men regner med at han vil få det i barnehagealder. På lengre sikt kan det bli aktuelt å operere inn en kunstig linse. Før den tid blir det sannsynligvis flere operasjoner fordi ventilen må endres etter hvert som øyet vokser.

– Det er gode tegn når han tar tak i leker eller en hånd – da merker vi jo at han ser noe, sier hun.

Les også: Dette trenger du til barnehagestart

Pappa Kenneth håper Linus kan kjøre bil
May Iren vet at dårlig syn ikke er slutten på livet. For selv om Kenneth ser lite, klarer han seg veldig bra. Så bra at May Iren bekymrer seg for å reise til sykehuset i Oslo alene med Linus – Kenneth er nemlig retningssansen hennes.

– Det er ubehagene som bekymrer meg. Og alle prøvelsene som venter ham. Vi tenker at vi tross alt har vært heldige. Det kunne jo vært helt andre gener som slo seg vrange, og da kunne det blitt mye verre. For oss er Linus helt perfekt, sier hun.

Mye har skjedd i løpet av de 30 årene siden Kenneth ble født, og de tror ikke at Linus kommer til å være like uheldig som faren. Linus har gode prognoser, og familien er optimistisk for framtiden.

– Kenneth tror at om Linus kan få kunstig linse, så kan han en gang kunne kjøre bil. Men det er jo langt fram, sier May Iren.

I mellomtiden handler det om å begrense skadene så mye som mulig.

– Det skal nok gå bra. Linus er sterk på mange måter, og vil nok takle dette godt, mener hun.

Les også: – Man kan ha et veldig godt liv uten syn

Vil at Linus skal få være en vanlig gutt
Den tøffe starten til tross, Linus er en blid, glad og aktiv liten gutt. Han er i bevegelse hele tiden, og May Iren må følge nøye med. Så langt henger han ikke etter motorisk, og hun er spent på hvordan det vil bli når Linus begynner å gå.

– Det blir nok en del knall og fall med ham, ikke bare på grunn av synet, men fordi han er så aktiv av natur, sier hun.

Foreløpig er det ikke så mye som skiller Linus fra andre barn. Men May Iren hadde en opplevelse der det ble tydelig.

– På firemånederskontrollen på helsestasjonen satt babyer i andre enden av rommet og så på meg og smilte. Da merket jeg at det er stor forskjell på Linus. Kontakten med ham kommer, men kanskje på andre måter, mener May Iren.

Hvordan Linus’ hverdag vil bli, er vanskelig å si. Men May Iren og Kenneth vil at Linus skal få være en vanlig gutt.

– Det blir en vanskelig balansegang. Vi ønsker å tilrettelegge minst mulig, men samtidig må han jo få det han trenger. Vi vil ikke at han skal oppleves som annerledes eller få så mye tilrettelegging at han blir passiv. Vi ønsker ikke at han skal forskjellsbehandles eller tas på med silkehansker, sier May Iren.

Oppdatering 18. april: Linus har vært på kontroll i morges, og det ser ikke ut til at den grønne stæren har gitt permanente skader på synsnerven. Mamma May Iren forteller at hun er lykkelig, og puster lettet ut for denne gang.