- Men finnes det ingen forskjeller mellom mamma og pappa?
- Jo. Mor nærmer seg barnet på en annen måte. Synger og pludrer med dem i større utstrekning. Samtidig er fedrene i undersøkelsen faktisk mer oppmerksomme på når barna ikke er med på notene.
Forskerne er først og fremst opptatt av å måle hvor sosialt intelligente nye verdensborgerne egentlig er. Under forsøkene ble foreldre og barn atskilt, og plassert foran hver sin videoskjerm. Her kommuniserte de først direkte. Deretter «pratet» barnet med et ferskt opptak av sine foreldre. Til slutt var det mor eller far som ble lurt: De fikk se en videosnutt av barnet, mens de selv trodde dialogen var reell.
Doktorgradsstipendiat Hanne Braarud studerte de 45 mødrene som deltok i undersøkelsen. Hun synes det er fascinerende hvor opptatt den lille er av positiv kontakt.
- Når barnet ser mamma i sanntid, blir det med en gang interessert. Når barnet deretter får se et helt ferskt opptak av moren, reagerer det på at mors innspill ikke står i samsvar med dets egne.
Vi ser det på blikket. Barnet mister fortere interessen. Det tyder på at barnet mistrives når responsen ikke er som forventet, sier Braarud.
Samspillet forkludres også motsatt vei. - Når moren ser sin lille i opptak, reagerer hun på at barnet ikke følger hennes innspill. Dermed kommer mor og barn i utakt, noe også barnet plukker opp.
Pappastudien avslører et identisk mønster. Braarud avviser teorien om at det kun er reflekser som gjør at nyfødte spedbarn reagerer på kommunikasjon.
- Andre på senteret har undersøkt hvordan barna har reagert på kontakt med fremmede. Barna ga ikke respons på samme måte.
Kilde: Begens Tidende/Stavanger Aftenblad
