Vil du å lytte til dette kapittelet fra Spedbarnsboken i stedet for å lese?
Nye oppgaver – hvordan deler vi på dem?
Et barn er en gave, men med gaven følger det også nye oppgaver. Det er nå langt flere praktiske ting som må ordnes. Selv om én av dere er hjemme i permisjon, er det ikke sikkert at fordelingen av nødvendige arbeidsoppgaver løser seg lett av den grunn.
Husarbeid går ikke av seg selv! Det er ikke magi som transporterer skittentøyet gjennom vaskemaskinen og tørketrommelen før det flyr nybrettet inn igjen i klesskapet. Slike rutineoppgaver oppleves av mange som en stor del av familiehverdagen. De er også en vanlig kilde til krangling og uenighet. Etter en dag hjemme med barnet er gjerne mor sliten og har behov for å hvile. Etter en dag på arbeid er ganske sikkert også far sliten og har tilsvarende behov for å slappe av. Snakk om hvordan husarbeid og andre vanlige gjøremål kan fordeles dere imellom. Det kan også være lurt å diskutere litt om hva som er rent nok hjemme hos dere. Hvordan vil dere ha det?
Når det gjelder husarbeid, er det mange som gjør en stor innsats uten å oppleve at dette blir tydelig verdsatt av den andre. Vårt råd er enkelt: Si takk! Selv om dere har blitt enige om arbeidsfordelingen, og selv om det kan være en selvfølge at jobben blir gjort: Si takk! Se den andres innsats for familien og verdsett den andres bidrag! Positive tilbakemeldinger og anerkjennelse av den andre er vitaminer i parforholdet!
Med et lite barn følger en hel del kontroller på helsestasjonen. Dersom barnet i perioder er sykt, vil det trenge også annen ekstra oppfølging. Hvordan vil dere fordele disse oppgavene? De fleste som er i permisjon, opplever det som en støtte dersom kjæresten kan ta seg fri for å være med på dette. Å være sammen om slike avtaler gir en mye sterkere følelse av at “dette er vi to om”. Du som er i arbeid, kan på denne måten komme på banen: “Jeg kan godt tenke meg å være med på den kontrollen i neste uke.” Vis kjæresten din at du stiller opp for familien!
Nyt tiden
Mange foreldre ser tilbake på perioden med små barn som den lykkeligste tiden i livet. Småbarnstiden kan være strevsom, men den fører også med seg en helt ny dimensjon av glede og kjærlighet. Barn er en stor berikelse i livet! Men denne tiden varer ikke evig. Du kan ikke utsette tilstedeværelsen i noen år, og så ta igjen den kosen du ikke hadde tid til da barna var små.
Det er mye snakk om tidsklemma. Vi vil så gjerne få med oss mest mulig! Derfor presser vi så mange gjøremål inn i timeplanen at det til slutt er vi som føler oss klemt. Det kan være nyttig for dere å tenke gjennom hva dere ønsker å prioritere i den livsfasen dere er i nå. Er det noe dere kan kutte ut for å få mer tid sammen med hverandre? Kanskje kan dere nyte det å kunne si nei til noe med god samvittighet?
For mange oppleves det som en stor overgang at tiden må planlegges bedre enn før. Vil dere ut på kino eller et kafébesøk, må kanskje barnevakten kontaktes flere dager eller uker i forveien. Men planlegging er ikke bare av det onde. Planlegging gjør også at dere har noe å glede dere til sammen! Kanskje dere kan planlegge å ha en kjærestekveld i måneden? Hva ville dere i så fall ha brukt en slik kveld til?
Forventninger – hva gjør de med oss?
Hvor fornøyde vi er i vårt parforhold, henger sammen med hvilke forventninger vi har til hva et parforhold skal være. Likevel er det sjelden vi snakker om hva vi forventer av hverandre i ulike situasjoner. Mange par opplever skuffelser hvis én, eller begge, har forventninger og behov som ikke blir innfridd. Hvis du derimot gir kjæresten din en overraskelse, en oppmuntring eller et kjærtegn – et eller annet som går ut over det den andre venter seg, så oppleves det ganske sikkert som positivt.
Vi er sårbare, vi mennesker, og det trenger ikke være store ting for at det skal oppleves som godt eller leit for den andre. Derfor kan det være lurt at dere snakker om hvilke forventninger dere har til hverandre. Hva ønsker du mest av alt fra kjæresten din? At han skal være en god venn? En elsker? En jeg kan bry meg om? En som gir meg økonomisk trygghet? En å dele gleder og sorger med? En som kan støtte meg i tykt og tynt?
Hvordan er forventningene til alt det daglige? Hvem vasker huset, skifter dekk på bilen, husker fødselsdager og betaler regninger? Hvem lager mat, vasker klær og går ut med søppelet? Hvor nært forhold skal vi ha til mine og dine foreldre? Er det fremdeles greit å ringe hjem til mamma hver kveld for å si god natt? Kan jeg fortsatt gå på fotballtrening tre kvelder i uka etter at vi har fått barn? Er brødskiver ok som middag? Hva med ting som mamma alltid gjorde, men som partneren ikke gjør? Hvor ofte (og hvor lenge) skal vi ha sex? Hva skal vi spise på julaften, og hvem skal vi være sammen med i påsken? Hva snakker vi åpent om, og hva snakker vi ikke om i vår familie? Hvilke verdier vil vi gi vårt barn som bagasje i livet? Skal barnet vårt døpes? Hva slags barneoppdragelse og grensesetting skal vi praktisere? Hvilke kjønnsroller vil vi at vårt barn skal vokse opp med?
Bli bevisst hva du forventer
Ofte er forventningene så selvfølgelige for oss at vi ikke tenker over det engang. Du og kjæresten din har ulik bagasje med dere. “Slik vi hadde det hjemme hos oss, er jeg vant til å ha det.” Kanskje tidligere parforhold har preget dere? Kultur og media overøser oss med inntrykk og meninger om hvordan et normalt familieliv bør være. Forsøk å stanse opp og tenke gjennom hva du forventer av kjæresten din.
La forventningene være rimelige
Kanskje ønskene dine er helt urealistiske? Ta hensyn til din kjæreste – slik han/hun er. Ta hensyn til deres tid, deres økonomi og deres livsfase. Det er lett å sette høyere krav til den andre enn til seg selv. I vår kultur er det også forventninger om at vi til enhver tid skal oppleve lykke og glede. Hvordan er dette hos dere?
Del dine drømmer med den du elsker
Fortell hva du forventer! Selv om ønskene dine er både bevisste og overkommelige, er det ikke sikkert at du har fortalt kjæresten din om dem. “Nei, hvis jeg må be om å få en klem – da får det være det samme.” “Hvis han ikke skjønner det av seg selv…?” Du er ikke tankeleser bare fordi du er glad i kjæresten din. Inviter den andre inn i dine ønsker. Fortell hva du tenker og hvordan du vil ha det. Og spør gjerne samtidig hva den andre forventer. Dette kan demme opp for mange misforståelser og krangler!
