Hjemreise med et prematurt barn

Ernæring
Morsmelk er den beste ernæringen for et prematurt barn. Hyppig vektkontroll ved helsestasjonen, gjerne ukentlig den første tiden, gir foreldrene trygghet. Vektøkningen bør være på 150–250 g per uke, men det viktigste er at barnet har en god vektøkning sett over dager og uker. Det viser at barnet får nok melk. Melkemengden barnet inntar til hvert måltid varierer den første tiden.

Normalt introduseres fast føde ved fire- til seksmånedersalderen hos fullbårne barn. Er barnet født prematurt, må introduksjon av grøt og middag ofte utsettes noe fordi barnet er umodent. Hvor lenge man skal vente, er avhengig av hvor mye for tidlig født barnet er, og av vektøkning og trivsel. Snakk med helsesykepleier om når fast føde bør introduseres.

Premature barn utskrives til hjemmet kun med vitamin D-dråper dersom de fullammes eller får mindre enn 600 ml morsmelkerstatning. For å unngå at barnet blir blodfattig (anemisk), anbefales jerntilskudd fra fire uker til tolv måneders alder. For å sikre god tilvekst bør premature barn få et proteintilskudd i melken den første tiden. Hvor lenge, avtales med avdelingen før hjemreise. Snakk med helsesykepleier om du er i tvil om ernæring og vitaminer.

Noen opplever at premature barn har treg avføring, særlig de som får morsmelkerstatning. Treg avføring kan skyldes umoden og svak tarmrefleks. Forsøk å tilsette melken malt eller sviskesaft hvis dette er et problem. Laktulose kan kjøpes på apotek og forsøkes en periode. Daglig dose er 2–5 ml.

"Hjemmesykehus" praktiseres nå ved flere sykehus i landet. I en overgangsfase reiser foreldre tidlig hjem med barnet, av og til med sondeernæring, mens sykehuset fortsatt har oppfølgingsansvar. Sykehusavdelingen flyttes så og si hjem, og sykepleier kommer på hjemmebesøk regelmessig til barnet er utskrivningsklart.

Kroppstemperatur
Små barn kan ha ustabil kroppstemperatur den første tiden. De har dårlig evne til å produsere varme selv, slik større og eldre barn kan. Ved hjemreisen kan enkelte barn fortsatt ha en tendens til å bli avkjølte dersom de legges i kjølige omgivelser. La barnet ligge i vanlig romtemperatur, bruk sunn fornuft, og la ikke barnet ligge lenge ute i kald luft. Kjenn på barnet om hudtemperaturen er tilfredsstillende.

Vaksinasjon

Barnet skal i de fleste tilfeller følge vanlig vaksineprogram. Vaksinene skal hovedsakelig gis til normal tid.

For barn født før 32. uke anbefales en ekstra dose (0. dose) ved 6–8 ukers alder av vaksinen som ellers først gis ved tre måneder (mot difteri, stivkrampe, polio, kikhoste, hemofilus og hepatitt B).

Rotarixvaksine mot rotavirusinfeksjon skal ikke gis til premature født før 27 uker.

Sykdom

Premature barn som er lungesyke like etter fødselen har en noe høyere forekomst av bronkitt og annen lungesykdom de første leveårene. Tendensen ser ut til å avta med alderen. Bronkitt og astma behandles med medikamentinhalasjon. Ved lungebetennelse gis antibiotika. Oppsøk lege hvis du er i tvil om en vanlig forkjølelse er blitt til noe mer alvorlig.

Luftveisinfeksjon forårsaket av RS-virus er vanlig hos barn om høsten og vinteren. De aller minste barna kan få lunge­betennelse ved RS-infeksjon. Særlig gjelder dette premature som har hatt alvor­lig lungesykdom med langvarig oksygen­behov. Antistoffsprøyte – “vaksine” – mot RS-infeksjon er tilgjengelig, og kan gis til de minste barna i første leveår.

Følgetilstander

Det er en noe høyere forekomst av cerebral parese hos premature barn, og den motoriske utviklingen bør følges nøye.  Stivhet i føtter kan være uttrykk for cerebral parese. Barnet bør de første leveårene bli vurdert regelmessig av fysioterapeut ved helsestasjonen. Ved forstyrrelser i utviklingen trenger barnet stimulering og trening, og foreldrene vil få råd om hvordan de best kan gjøre dette.

Studier har vist at opptil 50 prosent av premature barn kan oppleve lærevansker og konsentrasjons­problemer. Premature barn kan ofte være ukonsentrerte, men er ikke nødvendigvis hyperaktive, kanskje heller litt stille og passive. Dette kommer oftest til uttrykk i tre–fem-årsalderen. Ved slike symptomer bør barnet under­søkes av lege, pedagog eller psykolog. Viser barnet tegn til lære­vansker, lesevansker, konsentrasjonsproblemer eller annen form for funksjonshemning, bør det utredes ved den lokale habiliteringsavdelingen for barn og unge. Av og til må barnet få ekstra støtte i barnehage og skole.

Det kan oppleves dramatisk å få et prematurt barn. Husk likevel at de fleste premature barn er friske, og at de utvikler seg normalt og på lik linje med barn som er født til rett tid.