I overkant av 200 barn ble født ekstremt prematurt (før uke 28) i Norge i 2021. Det tilsvarer 0,4 prosent av alle fødte barn. I Norge har man en enighet (konsensus) om at det oftest tilbys aktiv behandling fra 23. svangerskapsuke (fra 23+0).
Overlevelse hos ekstremt prematurt fødte barn har økt den siste tiårsperioden, og andelen barn ble født i uke 23 som overlevde til utskrivelse siste fireårsperiode er nå nesten 60 prosent. Overlevelse dersom barnet fødes i uke 24 er nær 70 prosent.
I Norge ble kun 5,4 prosent av barna i 2021 født prematurt, det vil si før svangerskapsuke 37. Det er svært lavt sammenlignet med andre land. Dette skyldes blant annet at norske gravide i snitt er relativt friske, og at svangerskaps- og fødselsomsorgen er god.
Likt tilbud uansett hvor i landet man bor
– Det er en nasjonal konsensus på å tilby aktiv behandling fra svangerskapsuke 23 (23+0). Det gjøres en individuell vurdering, og foreldrenes ønske veier tungt, selv om det er helsepersonellet som tar den endelige beslutningen. Fra uke 24 gis tilnærmet alltid aktiv behandling. I Norge har man ansett det viktig med nasjonal enighet slik at man tilbys lik behandlingstilbud uavhengig av behandlingssted, sier Siren Rettedal, professor i nyfødtmedisin. Hun forsker for tiden på økt pasientsikkerhet ved Stavanger Universitetssjukehus.
Helsedirektoratet publiserte i 2017 en nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensiv-avdelinger. Dette for å sikre likeverdig nyfødtbehandling og omsorg til barnets beste uansett hvor i landet du bor. Behandlingen av ekstremt premature nyfødte er sentralisert til hovedsakelig regionsykehus med kompetansenivå for å drive høyintensiv nyfødtbehandling.
– Vi kan ikke forutse hvilke barn som fødes i uke 23 som vil overleve uten skader, og hvilke som vil få lette, moderate eller alvorlige skader. Vi kan heller ikke vite hvilke barn som vil overleve oppholdet på nyfødtintensivavdelingen, sier Rettedal.
Hun sier at det derfor er viktig å legge forholdene så godt til rette som mulig.
– Det innebærer blant annet steroidbehandling til mødre i truende prematur fødsel for å fremme lungemodning hos fosteret, ri-hemmende medisiner til mor for å utsette fødselen dersom trygt og mulig, og aktiv pustestøtte til babyen umiddelbart etter fødselen, sier Rettedal.
Les også:
Ingen internasjonal enighet om nedre behandlingsgrense for ekstremt premature
Når man aktivt går inn for å forsøke å redde og behandle ekstremt premature barn, varierer fra land til land, og i noen land også fra avdeling til avdeling. Ifølge Rettedal kan både kulturelle og ressursmessige faktorer spille inn.
– Mens noen synes det er på grensen til etisk forsvarlig å tilby behandling så tidlig som svangerskapsuke 23, vil andre mene at alle som fødes levende – uavhengig av svangerskapslengde – fortjener samme behandlingstilbud. I enkelte avdelinger i Sverige tilbys for eksempel aktiv behandling allerede fra svangerskapsuke 22, sier Rettedal.