Historisk syn:Mens vi ennå var jegere og samlere, uten nåtidens prevensjonsmidler, var gjennomsnittlig aldersforskjell mellom søsken tre til fire år. Årsaken var at mødrene frem til barnet var to til tre år gammelt ammet det, og dermed forhindret eggløsning. På denne måten fikk også morens kropp restituert seg, og barnet fikk full oppmerksomhet. Sjansene for at barnet overlevde, økte dramatisk dersom det fikk morens fulle oppmerksomhet og omsorg de første leveårene.
Biologisk syn:Mens menn er fruktbare fra puberteten og omtrent livet ut, er kvinnens fruktbare periode kortere. Med stadig økende alder for førstegangsfødende vil mange mødre oppleve at den biologiske klokken tikker raskt. Kvinner i 20-årsalderen føler kanskje de har all verdens tid på seg, mens kvinner i slutten av 30-årene og begynnelsen av 40-årene føler at de må sikre seg neste barn mens de ennå er fruktbare.
Amming regnes kanskje ikke som et prevensjonsmiddel i dagens samfunn, men har spilt en viktig rolle i familieplanleggingen tidligere. Før var det vanligere å amme lenge. Og ved amming hindres eggløsning slik at sjansene for å bli gravid igjen var forholdsvis lave. Selv om vi kanskje ikke ammer like lenge i dag, spiller amming fremdeles en viktig rolle. Fremdeles virker amming inn slik at kvinner ikke blir gravide igjen før det er helsemessig gunstig for både mor og barn.
Våre nærmeste slektninger i dyrenes verden, menneskeapene, har tre til fire års alderforskjell mellom ungene, også her på grunn av amming.
Medisinsk syn:Svangerskap, fødsel og barseltid er påkjenninger for kvinnekroppen, og den trenger tid til å restituere seg før et nytt svangerskap kan begynne. En amerikansk studie utført ved universitetet i California viste at det ideelle tidspunktet for neste fødsel var 24 til 35 måneder etter den forrige. Da hadde morens kropp fått mulighet til å komme seg etter den forrige fødselen og nye lagre av næringsstoffer var bygd opp. Samtidig ”husker” kroppen hvordan det var å være gravid, og er derfor bedre forberedt på et nytt svangerskap. Ved større mellomrom hevder forskere at risikoen for blant annet svangerskapsforgiftning er økt. Dette gjelder særlig hvis det går mer enn sju år mellom fødslene.
Studier viser også at det nye barnet påvirkes av lengden på tidsrommet mellom fødslene. Barn som ble unnfanget mindre enn seks måneder etter forrige fødsel, ble oftere født for tidlig (prematurt) og hadde oftere lav fødselsvekt. Begge deler setter barnet i større risiko for å få infeksjoner. Det samme gjaldt dersom barnet ble unnfanget mer enn 10 år etter nærmeste søsken.
Psykologisk syn:Det er også viktig å ta hensyn til barnet dere alt har, når nestemann skal planlegges. Den amerikanske professoren Jeannie Kidwell ved universitetet i Tennessee mener at det ideelle tidspunktet å få søsken på, er før man fyller ett år eller etter fireårsdagen. Da skal risikoen for søskensjalusi være minst. Hun hevder at barn under ett år ikke er klar over sin posisjon i familien og dermed ikke føler seg truet av et nytt barn. Og barn som er eldre enn fire år, har allerede fått mye oppmerksomhet fra foreldrene og klarer seg i større grad på egen hånd. Det vil heller ikke føle seg truet av yngre søsken fordi de har ulike behov.
Kilder:
- Barnets tre første år
- Babycenter
- Foreldre & barn (nr. 11 2004)
- Mammanettet
- Statistisk sentralbyrå
- Helsenytt
- Parentsplace
- Lamaze
