En vanlig oppfatning blant foreldre er at de ønsker at barnet skal være mer modent før det får søsken. Da vil det bedre forstå situasjonen og følelsene sine, og man hevder at risikoen for søskensjalusi minker. Barn med høyere kunnskapsnivå kan bedre forså hva det vil innebære å få søsken, og kan i større grad bidra i forberedelsene.
Mange barn i tre til fireårsalderen er også mer innstilt på å innta rollen som storebror eller storesøster. De er i ferd med å nå viktige milepæler. De har sluttet med bleier og kler på seg selv og opplever positiv oppmerksomhet i forbindelse med mestring av slike ferdigheter. Noen barn gir også frivillig slipp på ”babyting” som smokk og flaske for å vise hvor uavhengige og store de er.
Noen foreldre synes det er nok arbeid med nattevåk og bleieskift med ett barn, og venter derfor til det eldste barnet sover hele natten og er i ferd med å venne seg av med bleie før de planlegger nummer to.
Det negative ved en slik aldersforskjell er at man må gjøre alt to ganger. Foreldrene går gjennom to faser med bleieskift, nattevåk og hjelp til alt mulig, mens foreldre til to tette får en overlappingsperiode. Mange hevder dessuten at det ikke er så stor forskjell på å ha ett eller to bleiebarn.
Barn med en aldersforskjell på tre til fire år har kanskje ikke så mye til felles, noe som kan skape irritasjon og frustrasjon når foreldrene gjerne vil at de skal leke sammen. Er det fire år mellom barna, vil de ikke gå på samme ungdomsskole eller videregående skole, og vil sjelden ha felles venner.
Kilder:
- Barnets tre første år
- Babycenter
- Foreldre & barn (nr. 11 2004)
- Mammanettet
- Statistisk sentralbyrå
- Helsenytt
- Parentsplace
- Lamaze
