Selv om babyen er født, er ikke morkaken ferdig med jobben sin ennå. Det er mye blod i den som tilhører barnet, og de første minuttene etter fødselen skal det pumpes inn i babyens lunger via navlestrengen. Klippes navlestrengen for tidlig, går dette viktige blodet til spille. Og det er ikke ubetydelige mengder det er snakk om.
– Det tilsvarer 1,5 liter blod for et voksent menneske. De fleste ville trenge blodoverføring ved et slikt blodtap. Det er viktige beskyttelsesmekanismer i babyen som slår inn når navlestrengen klippes tidlig, men det er et under at det pleier å gå bra. For de mest sårbare kan blodtapet likevel gi skade, sier jordmor Elisabeth Sæther som har vært pådriver for å få endret rutinene rundt tidspunkt for avnavling.
Hun understreker at hun har vært langt fra alene om å ønske å endre praksisen.
– Ved sen avnavling får også barnet ekstra oksygen, men vel så viktig er jern, stamceller og beskyttelsesfaktorer mot infeksjon, sier Sæther.
Les også: Så lenge varer fødselen
Ikke nytt å vente med å klippe navlestrengen
Å vente med å klippe navlestrengen er ikke noe nytt. Snarere tvert imot er det sånn det har pleid å være. Men på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble STAN-overvåking innført ved mange større fødesteder. Ved slik overvåking skulle det tas blodprøve av navlestrengen like etter at barnet var blitt født, og det skulle gjøres en blodgassanalyse av blodet. For at blodprøven skulle bli riktig, måtte navlestrengen klampes eller klippes før barnet hadde pustet. Formålet med analysen var å se om overvåkingsutstyret hadde varslet om eventuell fare tidsnok. Prøven fungerte som et slags alibi for fødselshjelpen, eller omvendt som bevis på at man skulle ha grepet inn tidligere.
– Slike blodprøver ble fort standard praksis – uten grunn. Jeg stiller spørsmål ved hele prøven, for den kommer jo ikke barnet til gode på noen måte, sier Sæther.
Kan ha økt forekomsten av autisme og ADHD?
Det tok ikke lang tid før stadig flere begynte å stille spørsmål til om dette virkelig var best practice. Den svenske barnelegen Ola Andersson kom i 2011 med det Sæther betegner som banebrytende forskning om effekten av tidlig avnavling. Han hadde undersøkt fullbårne friske barn – en gruppe med tidlig og en med sen avnavling. Funnene hans regnes som oppsiktsvekkenende.
– Man tenker gjerne at jernmangel ikke er et problem i industrialiserte land i dag, men det var stor forskjell i hyppighet av jernmangel i de to gruppene. Hos barna som var avnavlet sent, hadde nesten ingen jernmangel, mens det var overraskende vanlig hos barna som ble raskt avnavlet, forteller Sæther.
Selv om det er mulig å gi babyen jerntilskudd, mener hun det er bedre å la morkaken gjøre jobben og sikre barnet fra begynnelsen.
Sæther sier at når man ser på barn med autisme, ADHD og lærings- og konsentrasjonsproblemer, så er jernmangel en fellesnevner.
– Forekomsten av slike vansker har økt veldig de siste 10-20 årene, og jeg tror ikke bare det skyldes at vi er blitt flinkere til å stille diagnosene, sier Sæther.
Les også: Kan barnet konsentrere seg?
Bare gevinster ved å vente
Det er ikke bare babyen som får ekstra gevinst av å få levert blodet sitt tilbake fra morkaken. Det blir også ofte en fin ro på fødestuen når mor, far og barn får de første minuttene sammen uten innblanding av jordmor for å klippe navlestrengen. Dessuten blir det ofte mindre blødning hos mor, og det blir lettere å få ut morkaken. For når den har gjort jobben sin ferdig, løsner den som oftest uten problemer.
– Det er det som er så rart – at det skal være vanskelig å få endret på noe vi vet at er best for alle parter. Og som ikke krever noe annet av oss enn at vi står med hendene i lomma og venter. Det er gratis, lettvint og ingen jobb for oss, sier Sæther.
Dessuten kan blodprøven som var årsaken til tidlig avnavling, fortsatt tas selv om navlestrengen ikke klippes. Den kan nemlig like gjerne tas fra en pulserende navlestreng kort tid etter fødselen.
Les også: Alt du trenger å vite om keisersnitt
