Jeg kom stor og tung på overtidskontroll 11 dager over termin. CTG'en var fin, men jeg var ikke moden i det hele tatt. Det ble likevel bestemt at jeg skulle igangsettes. Herfra skulle det gå over tre døgn før babyen var født.
De ville plassere et ballongkateter, men det var smertefullt nok med forsøket. De klarte det ikke fordi jeg hadde innovervendt livmorhals. Siden jeg helst ønsket at fødselen skulle starte av seg selv, ba jeg om å få vente en dag. Jeg fikk klarsignal til å dra hjem.
Med én gang jeg kom hjem, angret jeg. Jeg begynte å tenke at jenta kunne dø i magen min, og jeg sov dårlig den natten.
Les også disse fødselshistoriene:
Får modningspillerDagen etterpå gjorde jeg meg klar for fødsel, og dro til sykehuset. CTG'en var fortsatt fin, meg jeg var like lite moden som dagen før. Siden de mislyktes med å plassere ballongkateter dagen før, og enda en gynekolog ga opp å forsøke nå, ble det bestemt at jeg skulle få modningspiller.
Første pille ble satt klokken 15, 12 dager på overtid. Jeg merket ikke noe særlig til det, og fikk en ny pille klokken 21. Da begynte det å murre litt. Jeg måtte sove på dobbeltrom, og mannen min fikk ikke være med. Det var vanskelig å sove den natten.
MaserierNeste dag fikk jeg tre modningspiller til, og fikk økende maserier. CTG viste riene, men de hadde ingen effekt på livmorhalsen. Jeg begynte å bli urolig. Mannen min fikk komme, og vi fikk en fødestue med dobbeltseng. Siden maseriene var så vonde at jeg ikke fikk slappe av, fikk jeg en morfinsprøyte og sov noen timer.
14 dager på overtidTo uker på overtid fikk jeg den siste modningspillen. De hadde hatt nok effekt til at livmorhalsen hadde åpnet seg én centimeter, og vannet kunne tas. Jeg var ganske plaget av riene, og lå i badekaret i 1 1/2 time. Etterpå gikk jeg over til lystgass i senga.
Klokken 16 tok de vannet, og jeg fikk kastet på meg kraftige rier. De kom hvert tredje minutt, og varte i ett minutt. Det føltes som de haglet på meg, og jeg levde i en evig lystgassrus.
Mislykket epiduralJeg fikk ikke i meg verken vått eller tørt, og så fort de tok fra meg lystgassen (for eksempel for å få meg på do), kastet jeg opp. Jeg fikk væske intravenøst og ringte etter epidural. Etter en stund kom det noen fra anestesi, og det ble gjort et mislykket forsøk på å sette epidural. Den virket ikke!
Klokken var nå 21, åpningen var fire centimeter, og jeg var sliten. De gjorde et siste forsøk på å få åpning, og ga meg riestimulerende. Det hadde liten effekt.
Les flere fødselshistorier:
Mammas liv var i fare – Odin måtte ut fort!
Det hastet med å få Mathilde til verden
Min verste opplevelse, men samtidig den beste!
Våken under keisersnittetKlokken 22 ble det bestemt at de skulle ta keisersnitt. Jeg var utslitt, og det var for dårlig fremgang. Jeg fikk spinalbedøvelse og var våken under hele keisersnittet. Hun sto visstnok skjevt høyt oppe i bekkenet, og hadde ikke rotert ned slik hun skulle. Klokken 23:20 kom frøkna til verden. Hun var 4200 gram og 52 centimeter lang. Jeg husker godt at jeg fikk en varm, våt kropp mot kinnet mitt, før far og jordmor gikk ut for å veie og måle. Jeg ble med ett forelsket!
Etter et par timer på oppvåkningen, fikk jeg et lite besøk av mann og datter, og frøkna fikk ligge litt ved brystet mitt. Etter fem-seks timer fikk jeg komme over på barsel, og igjen møte mann og datter. Vi fikk alenerom, og brukte tiden fodt før vi reiste hjem. Mannen skiftet bleier, og jeg kom meg etter tidenes utfordring.
Det var en lang fødsel, men alt i alt følte jeg meg godt ivaretatt. Og det endte heldigvis godt.
