En gjennomsnittlig førstefødselBruker vi den medisinske definisjonen av fødselsvarighet, altså fra kvinnen er i aktiv fødsel (3-4 cm åpning og gode rier) til barnet er født, tar fødselen i snitt rundt åtte timer for førstegangsfødende.
Ny forskning (L. C. Gaudernack, K. F. Michelsen, N. Volder, M. Lukasse) ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet viser til nye tall. De har sett på fødselsvarigheten hos 1100 førstegangsfødende kvinner. Deres forskning viser at halvparten av kvinnene fødte innen 6,5 timer. Dette er medianen av 1100 fødsler ved Rikshospitalet.
På Oslo universitetssykehus Rikshospitalet regner de fødselen i gang når kvinnen har en centimeter åpning eller mer. Fødselsvarigheten kommer derfor ann på når man regner fødselen som startet. Dette varierer fra sykehus til sykehus. Dermed vil det også være store variasjoner i fødselsvarigheten.
Riene bestemmer fartenI studien til Blix, Kumle og Øian går det fram at man i fagmiljøet er enige om at livmormunnen bør åpne seg en centimeter per time i fødselens aktive fase. Men det finnes ingen absolutt regel her. Det er rienes kraft som bestemmer framgangen og dermed varigheten på fødselen.
– Det trengs naturlig nok flere av de håndterbare riene med seks-sju minutters mellomrom for å åpne opp enn riene som kommer tett og er av typen «hold deg fast» rier, sier jordmor Ragna.
Det er de kraftfulle og lange riene som ikke har for lange pauser imellom som gir best uttelling. Korte rier som går fort over kan oppleves som slitsomme, og rekker ikke å gjøre samme nytten.
Noen fødsler går veldig raskt, men det går som regel greit. Kun i tilfeller hvor riene kommer så tett at det går utover både mor og barn, blir det gitt rihemmende midler for å sakke fødselen. Langt oftere må man gi ristimulerende midler for å få fortgang i fødselen.
– Noen ganger ser vi at framgangen flater ut, det er liten eller ingen framgang og rikvaliteten er dårlig. Kvinnen er så langt i fødselen at det ikke nytter å stoppe opp. Da gir vi gjerne ristimulerende drypp for å unngå at mor og barn blir for slitne før de kommer i mål, sier hun.
Men de siste årene har jordmødre blitt mer tilbakeholdne i bruken av slike midler.
– Det er sjelden en helt jevn kurve i fødselsforløpet. Ofte går det litt i rykk og napp slik at det tar seg opp av seg selv etter en stund, forklarer Ragna.
Det finnes ikke en mal som passer for alle. Noen fødsler går fort, andre sakte. Men felles for de fleste er at kurven på framgang blir brattere og brattere i takt med at riene blir kraftigere og kraftigere.
– Det handler ikke bare om å få full åpning. Hodet skal også ned i bekkenet. Derfor er det viktig at en varierer mellom aktivitet og hvile. En fødsel som skjer liggende tar lenger tid enn om man er oppe og beveger seg litt innimellom, sier hun.
Kan man ha pressrier i mer enn en time?Mot slutten av det som regnes som aktiv fødsel kommer det som kalles overgangsfasen. Dette er siste rest før pressriene melder seg. Nå er det for de fleste kraftige rier som varer lenge, og mange vil helst pakke sakene sine og droppe hele fødselen på dette tidspunktet. Men så melder trykketrangen seg. Mange begynner også å kjenne på de første pressriene, men jordmødre og leger regner ikke at utdrivningsfasen i gang før hodet er på bekkenbunnen og kvinnen kan presse aktivt under pressriene.
– De fleste førstegangsfødende bruker rundt 40 minutter på denne fasen, fleregangsfødende er ferdige på noen få pressrier, sier jordmor Ragna.
Det er ikke gunstig verken for mor eller barn om utdrivingsfasen går for fort.
– Det er ikke bra at barnet blir født på én pressri. Ikke minst trenger mor mer tid til å tøye for å unngå rifter, sier jordmor Ragna.
Men utdrivningsfasen er slitsom både for mor og barn, og skal derfor ikke vare for lenge.
– Grensen for aktiv trykking er én time. De fleste er ferdige innen den tid, men tar det lenger tid skal vi be om en second opinion, forklarer Ragna.
Da skal jordmor calle på en lege som kan vurdere situasjonen. Ser mor og barn ut til å ha det bra, og man ser at det nærmer seg veldig, kan kvinnene noen ganger presse litt lenger. Er mor sliten og barnet stresset forsøker man ofte sugekopp på dette tidspunktet.
Når må det bli hastekeisersnitt?Noen ganger må barnet forløses med keisersnitt etter at fødselen er kommet godt i gang, men det er heldigvis sjeldent. Jordmor Ragna mener vi er privilegerte som bor i et land hvor denne muligheten finnes og er trygg.
– Noen ganger stopper fødselen opp halvveis. Kvinnen har kanskje seks centimeter åpning, men riene er ikke effektive nok - og selv etter å ha tatt vannet og gitt ristimulerende drypp så skjer det ingenting. Da kan det bli aktuelt med keisersnitt, sier hun.
Men i sjeldne tilfeller stopper ting opp mye senere.
– Noen ganger ser vi at babyen rett og slett ikke kommer ut. Etter én time med pressrier har man gjerne prøvd sugekopp og ingenting hjelper. Da er hastekeisersnitt siste utvei. Det er klart at det er tøft at man har vært gjennom en hel fødsel og så får en operasjon på toppen, men det er heldigvis veldig sjelden, sier jordmor Ragna.
Tidsoppfattelsen endrer seg når man er i fødselDet skjer noe med oss når riene begynner å kreve mer av oss. Mange forteller at de opplever å gå inn i seg selv og stenger verden ute. Også tidsoppfattelsen vår endrer seg.
– Det er pussig hvor forskjellig fødekvinner opplever dette med tid. For noen kan fem minutter føles som en time, mens for andre kan tre timer oppleves som bare minutter. Klart dette spiller en rolle på hvor lang fødselen oppleves, sier hun.
Når jordmor går gjennom fødselsforløpet sammen med kvinnen før hjemreise fra barsel, opplever hun ofte at den medisinske beskrivelsen av fødselsvarigheten og kvinnens egne opplevelse kan være veldig ulike.
– Ja, det er et poeng at vår opplevelse ofte er helt annerledes enn kvinnens, sier Ragna.
Hør med søstre, mor og bestemorVil du vite hvor lang fødsel nettopp du kan vente deg? Da kan kjerringråd være et godt tips. Faktisk spiller genetikk en viss rolle når det kommer til fødselsvarighet.
– Kvinner som føder veldig raskt, eller som bruker veldig lang tid på fødselen, kommer ofte fra familier hvor dette er vanlig. For eksempel forteller flere kvinner at søstre, mor og bestemor alle hadde korte fødsler, sier jordmor Ragna.
Et godt tips kan derfor være å be om å få høre fødselshistoriene til kvinnene i slekten.
Dette gjelder primært førstegangsfødende. Fleregangsfødende har en eller flere tidligere fødsler å sammenligne med. Og fødsel nummer to varer sjelden lenger enn den første.
