Kaisa veide 5135 gram – satt fast under fødselen

Nytt stort barn – ny tøff fødsel
Da Karianne fire år senere var gravid igjen, fikk hun innvilget vektestimering av barnet. Fire uker før termin nærmet den vesle gutten seg allerede 3,5 kilo. Men siden Karianne hadde født et større barn tidligere, mente legen at dette også skulle gå greit.

Fire dager før termin ble Kristoffer født – 4700 gram tung og 56 centimeter lang. Han fikk heller ingen enkel start på tilværelsen. Ikke bare var han stor, han lå også i seteleie.

– Da han kom ut, pustet han ikke. De brukte tre minutter på å gjenopplive ham, forteller Karianne.

Hun fikk i høre at hadde de visst han var så stor, så ville de tatt keisersnitt.

Skremt fra å få flere barn
Hadde fødslene gått greit, kunne Karianne tenkt seg flere barn. Men etter to skremmende fødselsopplevelser tør hun ikke.

– Hadde jeg visst at neste svangerskap og fødsel kom til å gå som en drøm, ville jeg hatt flere barn. Men det vet man jo aldri, og det er en risiko jeg ikke er villig til å ta, sier hun.

Karianne føler seg snytt for en normal fødselsopplevelse, og mener selv at hun burde ha hatt keisersnitt begge gangene.

Nå går Kaisa i første klasse, og Kristoffer er 2 ½ år gammel. Begge er litt lange for alderen, særlig Kristoffer, men ellers ganske gjennomsnittlige. Begge la lite på seg den første tiden etter fødselen. Kristoffer fordi han hadde en hjertefeil.

– Det virket som om Kaisa bare ventet litt på de andre. Fra hun var drøyt en måned gammel, har hun vokst normalt, sier Karianne.

Hva er normalt og hva er stort?
– Det er forståelig at kvinner tenker på størrelsen på babyen i magen, og gruer seg til å føde et stort barn, sier overlege Philip von Brandis ved kvinneklinikken på Universitetssjukehuset i Stavanger.

Samtidig har han inntrykk av at mange er bekymret helt uten grunn. Han forteller at et barn født til termin i gjennomsnitt veier 3600 gram. De siste ukene av svangerskapet legger barnet på seg 150-200 gram i uken, slik at et barn født ved maks overtid (ca. 11 dager etter termin de fleste steder), vil veie rundt fire kilo. Dette er normalt.

Han uttaler seg på generelt grunnlag, og kjenner ikke til Kariannes historie.

Uklare grenser for hva som er et stort barn
Det medisinske begrepet for høy fødselsvekt er makrosomi. Grensene for hva som regnes som for stort varierer ulike steder i verden, og enkelte steder gjør man keisersnitt allerede ved estimert vekt på 4 kilo. Da blir keisersnittraten deretter – enkelte steder er den opp mot 60 prosent. I Norge regnes barn over 4,5 kilo som store, men man gjør ikke nødvendigvis keisersnitt selv om barnet er stort.

– Når barnet er mellom 4,5 og 5 kilo bør man satse på vaginal fødsel. Men våre rutiner på Stavanger Universitetssjukehus er å gjøre keisersnitt om man estimerer barnet til å være over fem kilo, sier von Brandis.

Statistikk fra Medisinsk fødselsregister viser at 2,9 prosent av alle nyfødte i Norge veier mer enn 4,5 kilo. Det er det laveste tallet siden 1989. Hvorfor tallene går ned, vet ingen sikkert. I toppåret 2001 var hele 4,8 prosent av alle nyfødte så store.

Hvorfor problematisk med store barn?
De aller fleste store barn vil komme greit til verden. Men jo større barnet er, jo høyere er risikoen for langsom framgang i fødselen, og at man trenger ekstra hjelp. Det jordmødre og leger er bekymret for, er at det skal bli en vanskelig skulderforløsning – på fagspråket skulderdystosi. Da blir hodet født, men skuldrene kiler seg fast. Det kan bli en kritisk situasjon for både mor og barn, og er noe man ønsker å unngå.

Ny norsk forsking presentert i det internasjonale tidsskriftet for gynekologi og obstetrikk, BJOG, i september 2013, har sett på over to millioner fødsler. Der går det fram at man ved en gjennomsnittlig stor baby har 0,4 prosent risiko for vanskelig skulderforløsning. Når barnet veier mellom 4 og 4,5 kilo øker risikoen til 1,8 prosent. Når barnet er mellom 4,5 og 5 kilo, altså over grensen for hva som regnes som stort barn, er risikoen 5,6 prosent. Fordi risikoen er markant høyere, vil fødselen overvåkes ekstra, men målet vil være vaginal fødsel. Når barnet veier mer enn 5 kilo, er risikoen for vanskelig skulderforløsning hele 15 prosent. Selv om 85 prosent av barna likevel ville bli født normalt, er risikoen så høy at man velger keisersnitt i stedet.

Usikker vektestimering med ultralyd
Der det er mistanke om stort barn, vil det gjøres en vekstestimering med ultralyd. Bredden på hodet måles, samt en gjennomsnittsmåling av magen. Men von Brandis mener metoden ikke er spesielt god.

– Den fungerer godt til å måle vekst, altså at man med jevne mellomrom måler barnet og sjekker at det vokser som det skal. Men i beste fall er det en feilmargin på ti prosent i begge retninger når vi estimerer vekt, sier han.

Men ettersom det er dette verktøyet vi i dag har til å estimere vekt, så blir vi nødt til å forholde oss til disse målene. Er barnet mer enn 30 prosent større enn snittet, er det per definisjon stort. Men det spiller også en rolle når undersøkelsen gjøres. Er estimatet gjort kort tid før termin, vet man jo omtrent hvor stort barnet maksimalt vil bli, og kan vurdere fødselstidspunkt ut fra dette. Er det lenge igjen til termin, er det vanlig å gjøre en ny vurdering noen uker før termin.

Vekt er bare én faktor
Philip von Brandis er tydelig på at man ikke bare må se på vekt. Det er mange andre faktorer som spiller inn på hvordan fødselen vil forløpe.

– Ikke alt er vektrelatert. De fleste føder store barn helt greit. Er det god fremgang i fødselen og mor og barn er friske, går som oftest fødselen helt fint. Det er hvis fødselen bremser opp, og man vet at barnet er stort, at man er ekstra påpasselig, sier han.

Han forteller at han pleier å berolige kvinner med estimerte store barn med at sjansene er gode for at alt går helt fint.

Hvordan oppdages store barn?
Noen ganger vet man ikke før barnet er ute at det er stort, men det ofte tegn underveis i svangerskapet. Høyt symfyse-funus-mål er den viktigste faktoren. Er det uvanlig høyt, vil jordmor eller lege henvise til videre vurdering.

– De fleste som kommer til vurdering på sykehuset har barn som er større enn snittet, men fortsatt normalt store. De færreste har et reelt stort barn, sier von Brandis.

Et annet tegn kan være sukker i urinen. Er det mistanke om svangerskapsdiabetes, vil man foreta en sukkerbelastning.

– Gravide med svangerskapsdiabetes er vi ekstra oppmerksomme på. Særlig de som trenger insulin, sier von Brandis.

Også kvinner som har diabetes fra før, har økt risiko for å få store barn, men de følges nøye opp hele svangerskapet uansett. I disse tilfellene er også grensene for når og hvordan barnet skal bli født annerledes.

Les også:

Flere får svangerskapsdiabetes

Ann Sylvia revnet helt under fødselen

Så mange får alvorlige rifter

Økt risiko for rifter
Et stort barn er en større påkjenning å føde, med økt risiko for rifter. De siste årene har andelen alvorlige rifter sunket ved Stavanger universitetssjukehus, fra rundt fire prosent til mellom én og to prosent, så risikoen er samlet sett ikke så stor. Men jo større barn, jo større risiko.

– Men her er tidligere fødselsopplevelser viktige. Har du ikke fått en stor rift før, er risikoen liten selv om barnet er stort. Men har man tidligere fått en alvorlig rift, er risikoen så stor for gjentakelse at man vurderer keisersnitt. Eventuelt kan man vurdere å sette fødselen i gang et par uker før termin slik at barnet ikke blir så stort, sier von Brandis.

Ikke mål å ha små barn
Selv om mange snakker om store barn så snart vekten bikker fire kilo, så skal det altså mer til før fagpersonene regner dem som store. Men det er heller ikke noe poeng å få små barn.

– Ønsket bør være å få et normalvektig barn – ikke små barn, men heller ikke sykelig store barn, sier von Brandis.

At barnet er stort som nyfødt, betyr ikke nødvendigvis at det blir stort som voksen. På samme måte kan en liten nyfødt godt bli stor som voksen. Men er barnet stort av genetiske årsaker, vil det være en sammenheng.