FødselNår skal man reise til fødeavdelingen?

Når skal man reise til fødeavdelingen?

Tid for å ringe til føden og si at du er på vei dit? Illustrasjonsfoto: iStock
Av Hentet fra Fødselsboken 59682
Noen ønsker å være hjemme så lenge som mulig. Av og til er det mannen som ønsker å dele ansvaret med andre og gjerne vil ha kvinnen inn på sykehuset. Vanlig anbefaling er å bli hjemme til riene varer i ca. 60 sekunder og kommer ca. 3–4 ganger i løpet av 10 minutter.

Er det natt, er terskelen for innleggelse ofte lavere. Av og til er det partneren som ønsker å dele ansvaret med andre og vil ha kvinnen sin inn på sykehuset. Vanlig anbefaling er å bli hjemme til riene varer i cirka 60 sekunder og kommer cirka 3–4 ganger i løpet av 10 minutter. Har du lang vei til fødestedet, må avstanden og tiden du bruker, tas med i betraktning. Gjør det som føles riktig for deg. Er du i tvil, kan du ta kontakt med fødeavdelingen eller med jordmor der du bor. Det er ukomfortabelt å sitte/ligge i en bil/ambulanse med sterke rier. Likeledes et det stressende å være usikker på om du når frem før barnet kommer.

Følgetjeneste for fødende
Dersom du har lang vei til fødestedet, kan det være aktuelt å få hjelp av følgetjeneste. Dette er en døgnberedskap som drives av de regionale helseforetakene, og skal bestå av jordmor eller lege med kvalifisert kunnskap innen fødselshjelp. I dokumentet Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen, utgitt av Helsedirektoratet, står det på side 23: «Det legges til grunn et behov for en døgnkontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste der det er halvannen times reisevei til fødestedet. Dette er en veiledende grense.» Det har vært mye diskusjon om dette temaet, så du bør sjekke hva som gjelder der du bor.

Hva skjer når du kommer til fødeavdelingen?
Når du kommer til fødeavdelingen, vil du bli møtt av en jordmor, som oftest den jordmoren som vil følge deg videre i fødselen (inntil neste vaktskifte). Det er vanlig at du/dere blir tatt med til et bad eller et forberedelsesrom. Hvordan dette rommet ser ut, vil variere fra sted til sted. Enkelte rom har lite sykehuspreg, andre steder kan den hyggelige atmosfæren mangle, og rommet kan bestå av en undersøkelsesbenk, en stol til partneren, et lite bord og gjerne vask, dusj og toalett.

Innkomststatus
Helsekort for gravide, som du har med fra svangerskapskontrollene, og Rhesus-papirene leveres. Har du spesielle ønsker – muntlig eller skriftlig – er det fint
å presentere dem nå.


Fortell hvordan du har det, om forventninger, tanker og eventuelle bekymringer. Fortell også om hvordan og når fødselen din startet, hvordan riene er, hvor ofte de kommer, hvor lenge de varer, og om fostervannet har gått.


Hvis vannet har gått, kan du fortelle når det skjedde, hvor mye vann det var,
og om det eventuelt var farge på det.



Vanlige undersøkelser
Magen din blir undersøkt utvendig med tanke på barnets leie (hvordan barnet ditt ligger, og til hvilken side barnets rygg er). Jordmor kjenner etter om hodet eller setet (forliggende del) er festet.
Det foretas som oftest en vaginal undersøkelse for å se hvor langt du er kommet i fødselen, og for å undersøke hvor i fødselskanalen forliggende del befinner seg. Hvis vannet er gått, er man på grunn av infeksjonsfaren mer tilbakeholden med en slik undersøkelse.
Fosterlyden registreres med jordmorstetoskop, doppler eller CTG.
Noen steder vil man foreta en CTG-registrering (kardiotokografisk registrering). Forskning viser at friske fødende kvinner stort sett ikke trenger CTG ved innkomst. Da lytter en i stedet med doppler eller jordmorstetoskop.


CTG er obligatorisk ved risikofødsler, da det er nødvendig med kontinuerlig overvåking. Da registreres riene og barnets hjerteaktivitet elektronisk.


Registreringen gjøres slik:
To belter med hver sin føler festes rundt magen din. Den ene føleren registrerer riene, den andre barnets hjerteaktivitet. Dette pågår som oftest i cirka 20–30 minutter, og riene registreres i varighet og frekvens.


Informerte valg
Husk at det er du som bestemmer hva, hvordan, og når noe skal skje. Er det noe som forstyrrer deg, bør du gi beskjed. Er det noe du ikke er fortrolig med, så be om en forklaring på hvorfor det gjøres. Et informert valg forutsetter at du mottar så mye informasjon at dere kan foreta valget. Retten er lovbestemt.
 


Her kan du lese våre leseres fødselshistorier

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: