Jeg spør ofte kvinner og menn på fødselsforberedende kurs hva de forbinder med ordet «fødsel». Det er heldigvis mange forskjellige svar å få, men et ord går ofte igjen, nemlig «smerte». Hva forbinder du med smerte?
Vi er vant til å betrakte smerten som et signal som skal beskytte kroppen mot skade. Den setter oss i alarmberedskap. Fødselssmerter derimot, er på ingen måte et signal om skade. Den er snarere et varsel om at det lille nye mennesket har vokst ut av hulen sin og er på vei ut. Kan vi da sammenligne fødselssmerter med det vi vanligvis forbinder med smerte?
En positiv smerte?
Det er klart det gjør vondt å føde. Å si noe annet ville være å lyve. Men fødselssmerten er en unik og annerledes smerte. Jordmødre beskriver ofte smerten som positiv fordi:
- Du kjenner årsaken til den.
- Den kommer og går.
- Den fører til et resultat.
Smertene som oppstår, kommer blant annet av de fysiologiske forandringene kroppen din må gjennom for at barnet kan bli født:
- Livmorhalsen, eller mormunnen, skal utvides og bli ca. 10 cm.
- Det blir press på nervene i korsryggen din.
- Det blir press på organer i bekkenet, på muskulatur og bånd.
- Det blir delvis nedsatt blodgjennomstrømning i livmormuskelen.
En del faktorer kan påvirke din tålegrense for smerte. Det kan være greit å være klar over, og ha tenkt igjennom dette på forhånd. Hvordan unngår du for eksempel:
-
Sult
-
Tretthet
-
Fokusering på smerte
-
Venting på smerte
-
Usikkerhet og bekymring
-
Anspenthet
-
Frykt for det ukjente
-
Ubehagelig temperatur
Hvis du klarer å hengi deg til fødekreftene, gir deg selv frihet til å gjøre akkurat som du vil, og slipper all kontroll, vil du ha et godt utgangspunkt for å møte det som måtte komme.
