FødselEpidural

Epidural

Mange fødende velger å få epidural. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 58581 Sist oppdatert 13.10.21
Epiduralbedøvelse blir brukt som smertelindring ved flere enn en tredel av alle fødsler i Norge. Her får du en oversikt over hvordan epidural virker – og hvilke fordeler og ulemper den har.

Epiduralbedøvelse er en form for bedøvelse som settes i nedre del av ryggen. Et lite kateter (en plastslange) føres inn i epiduralrommet, like ved ryggmargen. Når medikamenter blir sprøytet inn, bedøves nervene som passerer gjennom epiduralrommet. Epiduralbedøvelsen settes vanligvis når kvinnen er i aktiv fødsel, og det gjøres av anestesilege. Ved epidural kreves en kontinuerlig overvåking av mor og barn.

– Det er viktig å følge med på kvinnens blodtrykk når epiduralen settes. For dersom hun får blodtrykksfall, vil babyen kunne få redusert blodgjennomstrømning gjennom morkaken og dermed dårligere tilførsel av surstoff. Vi følger spesielt nøye med de første 30-60 minuttene, og gir den fødende væske intravenøst, forklarer jordmor Kirsten Jørgensen. Hun jobber som seksjonsleder ved føde/gyn ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Harstad.

Babyen overvåkes ved at mor har et belte som måler babyens puls rundt magen. Dersom vannet har gått, settes en elektrode på babyens hode for å følge med på at den har det bra.

­– Ikke bestem deg for eller mot epidural på forhånd
Det kan være både fordeler og ulemper ved bruk av epiduralbedøvelse.
– Jeg tenker det er lurt å være orientert hva epidural er, og hvilke fordeler og ulemper en slik form for bedøvelse har. Men jeg vil råde fødende til å ikke bestemme seg for om de skal ha epidural eller ei før fødselen. For noen ganger kan det være gunstig med epidural, mens det i andre tilfeller kan dra ut fødselen. Og vi vet jo aldri på forhånd hvordan hver enkelt fødsel blir, sier Jørgensen.

Flere enn 1 av 3 får epidural
Jordmoren jobber selv i Harstad ved en liten fødeavdeling hvor de tar imot friske gravide. Fram til og med mai i år ble epidural gitt som smertelindring i 28 prosent av fødslene. Ifølge Medisinsk fødselsregister var landsgjennomsnittet for epiduralbedøvelse i fødsler uten keisersnitt 36,37 prosent i 2020.

– Epiduralbedøvelse kan være til stor hjelp for den fødende. Samtidig er det et inngrep i den normale fødselen. Men så er det et definisjonsspørsmål hva som er en normal fødsel, og om en fødsel med epidural blir unormal, sier Jørgensen.

Hun har flere tiår med erfaring fra jordmoryrket, og mener epiduralbedøvelsen har blitt mye bedre enn da hun først begynte å praktisere.
– Fødekvinnene kan være oppe og gå, og de er ikke lenger lenket til sengen. Dermed kan tyngdekraften hjelpe til under fødselen – også om de får epidural, sier Jørgensen.

Nyttig i mange fødsler
Jordmoren sier det i flere tilfeller kan være positivt og nødvendig med epidural.
– Dersom kvinnen har svangerskapsforgiftning er epidural bra for å unngå for høyt blodtrykk. Videre kan det være bra ved setefødsler og tvillingfødsler. Og skulle det være behov for et hurtig keisersnitt, er det også mulig å bruke epidural som bedøvelsesmetode – selv om det oftest er spinalbedøvelse som gis ved keisersnitt, sier Jørgensen.

Epiduralbedøvelsen kan også være til stor hjelp i langvarige fødsler.
– Noen fødsler drar ut i langdrag, kvinnene har mye vondt og føler seg utslitt. Da kan epiduralbedøvelsen for noen oppleves som at man skrur på en knapp. De får til å slappe litt av og hente seg inn igjen. Det er ikke slik at de ikke kjenner smerte lenger. De kjenner at det strammer, men det er ikke lenger vondt på samme måte, forklarer Jørgensen.

Det må også legges til at det ikke er alle som vil få ønsket virkning av epidural.

Tidlig epidural
Epidural settes gjerne etter at mormunnen er 4 centimeter åpen, og når andre smertelindringsmetoder ikke har tilstrekkelig effekt. Men Jørgensen sier at det ikke er en fast regel.
– Noen ganger settes det vi kaller tidlig epidural. Dette kan for eksempel være hvis kvinnen har masse maserier, uten at fødselen kommer i gang. Kvinnen får ikke sove, og har så vondt at hun trenger en pause. Da kan den pausen epiduralen gir være det som får henne over kneiken, slik at fødselen kommer skikkelig i gang. Jeg har sett mange ganger at riene tar seg opp når kroppen får slappe litt av, sier Jørgensen.

Hun forteller at også kvinner som har fødselsangst kan få hjelp av tidlig epidural.

Ulemper ved epidural
Selv om det kan være mange fordeler med epidural, er det også en fare for at fødselen kan ta lenger tid. Epiduralbedøvelsen kan svekke riene, slik at kvinnene må få ristimulerende drypp for å få fart på fødselen og gode rier igjen. Blodtrykket kan også falle, slik at kvinnen blir kvalm og svimmel, og at hun fryser og begynner å skjelve.

– Noen kan også få det vi kaller epiduralhodepine. Det er en veldig tøff hodepine, som gjerne dukker opp først et par døgn etter fødselen. Den kan ødelegge litt av den første tiden, sier Jørgensen.

Ifølge Fødselsboken rammer slik hodepine én av 200. Den er ikke farlig, men kan være besværlig i flere døgn.

– Hodepinen kommer dersom en får lekkasje av ryggmargsvæske, og kan skyldes at en har måttet prøve å sette epiduralen flere ganger. Det kan for eksempel være litt vanskeligere å sette epidural på personer som har høy BMI, fordi det er vanskeligere å treffe epiduralrommet, sier Jørgensen.

– Det hender også at epiduralen bare virker på en side. Det kan oppleves som ubehagelig. Noen vil dessverre også oppleve at epiduralen ikke gir noen merkbar smertelindring, sier Jørgensen.

Ifølge Fødselsboken kan det bli vanskelig å tisse når du har fått epidural, noe som igjen øker faren for at blæren må tømmes med et kateter. Andre mulige bivirkninger er kløe i huden, og det er litt vanligere at barnet må hjelpes ut av lege med enten vakuum eller tang når det er gitt epidural.

Viktig med god kommunikasjon på fødestuen
Jørgensen mener det er veldig viktig med en god dialog mellom den fødende og jordmor, slik at de sammen kan bli enige om hva som kan bidra til en best mulig fødselsopplevelse.

– Jeg har jo flere ganger opplevd kvinner som er veldig bestemte på at de skal ha epidural. Men dersom de kommer inn med 7-8 centimeter åpning, og har god framgang i fødselen, prøver jeg å snakke litt med dem. Jeg forklarer gjerne at en epidural kan gjøre at fødselen blir mer langvarig eller stopper opp. Dersom jeg har tro på at det vil gå best uten epidural, så sier jeg fra om det. I noen tilfeller rekker vi heller ikke å sette epidural før pressriene er i gang, forteller Jørgensen.

Noen ganger skjer det også helt motsatt. Kvinnen har bestemt seg for at hun ikke ønsker smertelindring, men Jørgensen ser at den fødende kunne hatt god hjelp av det.
– Jordmødre ser ofte ting som den fødende ikke ser selv, og da kan det være fint å få til en samtale. Vi ønsker jo å gi kvinnene en best mulig fødselsopplevelse, og i noen tilfeller kan det innebære epiduralbedøvelse. Da forklarer vi at vi tror det kan hjelpe dem, og inngår gjerne avtaler med fødekvinnene. Vi sier for eksempel at vi ser det an den neste timen, og så blir enige om en plan videre derfra, sier Jørgensen.

Kvinners ønsker må bli hørt
Noe av det viktigste under en fødsel er ifølge Jørgensen at kvinnene opplever å bli hørt.
– Mange er redde for ikke å bli sett og hørt. Det er viktig at vi jordmødre tar oss tid til å lytte og forklare hvordan vi vurderer framgangen i fødselen. Dersom en kvinne ønsker epidural, synes jeg det er uheldig dersom hun opplever at jordmor er imot henne. Jeg tenker at det er den enkelte kvinnes fødsel, ikke min. Jeg er bare jordmor, og kan gi de rådene jeg mener er best underveis, sier Jørgensen.

Epidural kan være ubehagelig – men verdt det
Jørgensen skryter av anestesileger som er flinke til å sette epiduralbedøvelse. Men det kan være litt ubehagelig for den fødende akkurat når epiduralen skal settes.
­– Du må være helt i ro når stikket kommer, og det kan noen ganger være vanskelig dersom en har masse rier – og i tillegg er litt skjelven. Men det er virkelig fantastisk å se hvilken virkning epidural kan ha. Fra nærmest å ha sett angsten i blikket til en fødekvinne, kan man se hvordan alt letter – og at hun får slappet mer av. Så brukt på riktig måte når kvinnen virkelig trenger det, er epidural fantastisk smertestillende, sier Jørgensen.

Når blir det for sent å sette epidural?
Du har kanskje hørt at det ikke er vits i å sette epidural dersom fødselen har kommet for langt. Jørgensen forklarer at det ikke alltid er størrelsen på åpningen som er avgjørende for om en sier ja eller nei til å sette epidural.
– Noen kan ha full åpning, samtidig som babyens hode ikke har kommet langt nok ned mot fødselsåpningen. Det kan godt ta fra én til tre timer før kvinnen kan begynne å presse ut babyen, og i slike tilfeller kan epidural hjelpe kvinnen til å få litt overskudd til siste innspurt, sier Jørgensen.

Skrus ned mot slutten av fødselen
Dersom en kvinne har epiduralbedøvelse under fødselen, sier Jørgensen at man vanligvis pleier å skru av mot slutten av fødselen når kvinnen presser.
– Når babyen har kommet så langt ned at kvinnen har pressrier, pleier ikke epiduralen å ha noen virkning. Vi bruker den heller ikke dersom vi eventuelt må sy etter fødselen. Da bruker vi heller lokalbedøvelse, sier Jørgensen.

Kilder:
Jordmor Kirsten Jørgensen
Fødselsboken (Sandviks, 2021)
Medisinsk fødselsregister

Podcast: Smertelindring under fødselen
Gjest: jordmor Kirsten Jørgensen


Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: