Fjern forstyrrende elementerHjemmefødselspionér Ina May Gaskin mener riarbeidet er svært sårbart for forstyrrelser. Det kan være lyd- og lysstimuli, mennesker man ikke føler seg bekvem med eller ikke har invitert inn i fødselsopplevelsen, fremmede omgivelser, rutiner eller tiltak man ikke forstår, for å nevne noe. Hun sammenligner livmormunnen med en ringmuskel lik den vi har i endetarmen, og fødselen som en like intim begivenhet som å sitte på toalettet. Blir man forstyrret i dette arbeidet, vil ringmuskelen snurpe seg sammen, og utdrivningen stopper opp. Respekt for den intimiteten, fred og ro, tillit og trygghet, og kjærlighet og omsorg er det som skal hjelpe barnet til verden.
RiarbeidOrdet ri betyr noe som kommer i tak, noe som kommer og går. Vi bruker ordet ri om sammentrekningene i livmormuskelen. Denne muskelen kan ikke kontrolleres av viljen. Det betyr at du ikke kan styre eller kontrollere sammentrekningene. Når de kommer, hvor lenge de varer, eller hvor vonde de er, kan ikke viljen styre. Dette klarer kroppen helt selv. Men du kan påvirke hvordan du opplever denne situasjonen, og om du er villig til å gi fra deg kontrollen.
Du har kanskje ikke tenkt så nøye gjennom det, men naturligvis jobber kroppen bedre hvis du klarer å være avslappet og avspent, og stoler på at kroppen vil gjøre jobben. Da kan du også bruke pausene mellom riene til å samle deg og være forberedt til å møte neste ri. Er du avslappet, kan livmoren gjøre jobben mer effektivt. Jo mer avslappet du er, desto mindre smerter vil du oppleve. Den fantastiske livmormuskelen slapper også av mellom hver ri. Går du inn i selve fødselsprosessen og er aktivt med i kroppens intense arbeid, vil du oppleve det annerledes enn om du prøver å komme deg “unna”. Avspenning er derfor helt sentralt i fødselsforberedelsen.
Pust i ditt eget tempoKlarer du å puste dypt og rolig i det tempoet som føles riktig for deg, vil du oppleve hvor mye lettere det er å være avslappet.
Her er en god pusteteknikkSett deg godt til rette i en stol med begge føtter i kontakt med gulvet. Rett opp ryggen, og press baken helt inn mot stolryggen. Senk skuldrene, og la armene henge slapt ned. Slipp kjeven løs ved å åpne munnen, og kjenn at pannen føles avslappet. Lukk øynene og konsentrer deg.
1. Trekk pusten dypt inn gjennom nesen med lukket munn. Trekk godt inn helt fra magen og opp, og slipp pusten svært langsomt ut igjen med halvt lukket munn. Det kommer en lyd når pusten slippes ut gjennom slappe lepper.
2. Gjenta pustingen om og om igjen. Dyp innpust, langsom utpust. For mange føles det unaturlig å puste på denne måten til å begynne med, men fortsetter du, vil du snart føle effekten av teknikken. Du kjenner hvordan kroppen blir deilig avslappet. Noen blir trøtte. Å lytte til sin egen pusterytme kan være en god hjelp til avspenningen. Bruk enhver sjanse til å trene på teknikken når du skal hvile deg eller slappe av før fødselen. Det kan være en god måte å sovne på.
3. Pust igjen. Kjenn hvor godt det er å ha åpen kjeve – la den henge slapp og tung. Legg hånden på pannen og stryk bort alle bekymringer. La armene henge fritt ned hvis du sitter i en stol. Åpne opp hendene. Har du gjort dette noen ganger, kan du prøve å kjenne om bekkenbunnen også er slapp og åpen. Er dette vanskelig, kan du tenke på hvordan det føles når du kniper sammen rundt urinrør-, skjede- og endetarmsåpning.
Rien kommer som en bølgeRier kommer ofte som bølger. Rien bygger seg opp og topper seg, for så å gå ned igjen og forsvinne. Møter du riene med en avspent kropp, vil smertene oppleves på en helt annen måte enn om du strammer all muskulatur.
Klarer du å se for deg bølgen som kommer, kan det være til god hjelp. Tenk at du rir på bølgen. Du følger med bølgen opp (kanskje surfer du på bølgetoppen), og glir på bølgen ned mot vannflaten igjen. Et annet bilde kan være å la bølgen skylle gjennom deg, og bli med den ut i åpent hav eller mot en deilig strand.
Jobb MED rien, aldri MOT denNår du fornemmer at rien starter, tenk avspenning. Begynn med å puste rolig, gjerne inn gjennom nesen med munnen lukket og ut gjennom slappe lepper, mens du gjentar inni deg: “Åpen kjeve, avslappet panne, åpne hender og åpen bekkenbunn. Kroppen er tung og slapp, og jeg puster rolig.” Passer ikke dette for deg, så forsøk å finne en annen måte du kan slappe godt av på.
Være i prosessenDu vil kunne oppleve at det er forskjell på riene – forskjell på hvor ofte de kommer, og hvor sterke de er. De små bølgene som du kanskje knapt fornemmertidlig i åpningstiden, vil bli kraftigere og lengre senere i fødselsforløpet. De kraftige riene må møtes med større bevissthet, konsentrasjon og pågangsmot.
Det er vanlig å oppleve en blanding av smerte og glede, lyst og kraft og kanskje utmattet ekstase. Tvil aldri på at du vil klare det! Klarer du å gå inn i prosessen, la deg fascinere og være med kroppen din i det intense arbeidet, vil det oppleves som positivt og godt. Og blir du sint, så husk at det er mye krefter i sinne!
Det kan være godt å tenke på at:• for hver ri er du nærmere målet• det er vanligvis tre ganger så mye pausetid som ri-tid• pausene bør nytes• ingen av riene kommer igjen
Barnet bidrar også:Barnet selv er slett ikke passivt i fødselsarbeidet. Formen på fødselskanalen krever at barnet roterer etter et visst mønster på veien ut – det velger gjerne minste motstands vei. Når jordmor undersøker åpningen, vil hun også bedømme hvor langt ned i fødselskanelen barnet har kommet, og hvordan det roterer. Da kan hun også foreslå fødestillinger gjør at du og barnet kan samarbeide godt om denne rotasjonen. Husk at variasjon er viktig.
Hvis riarbeidet stopper opp/går for sakteNoen ganger er det lite eller ingen fremgang i fødselen. Det kan være flere årsaker til det, men noen ting kan du selv påvirke. Her er en sjekkliste:• Er du tom for energi?• Er blæren din full (og i veien)?• Er tiden inne for å bytte fødestilling?• Er du redd eller engstelig, eller mangler du informasjon om hva som skjer?• Er det noe som forstyrrer deg?• Trenger du rett og slett en pause – med mer smertelindring eller avspenning?
Et tips kan også være å stimulere brystvortene – det øker oxytocinutskikkelsen, og kan få fortgang i fødselen igjen.
