”Cola eller Fanta, dere kan velge”Sukkerfri barnehager er vanlige, og mange foreldre er opptatt av sunt kosthold. Men hva dét er, er det ikke alle som er enige i.
– En far i en barnehage jeg var assistent i på begynnelsen av 2000-tallet ville ikke at datteren skulle ha kornblandningen barnehagen tilbød til frokost, forteller forteller en 35 år gammel førskolelærer.
– Han mente den var usunn, og kalte inn til møte med pedagogisk leder. Etter hvert blandet han også inn styrer, og ga seg ikke før han fikk ”brød på bordet”, som han sa. Saken avsluttet med at barnet ble nektet av faren å spise kornblandingen på avdelingen. I stedet hadde hun med seg sin egen matboks. Der var det, hver dag og uten unntak, seks skiver loff. Med Nugatti.
Hva gjør du når barnet ikke liker maten? Lytt til podcasten her. Gjest: Klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz
– Jeg måtte en gang høflig fortelle et foreldrepar at det ikke var greit å komme i barnehagen med cheeseburger og pommes frites fra McDonald’s som lunsj til barnet. De ble overrasket, for det var jo det ungen hadde mest lyst på! forteller en annen førskolelærer.
Den samme førskolelæreren fikk en far med sterke synspunkt på barnets kosthold.
– Han reagerte på at vi bare ga melk og vann som tørstedrikk i barnehagen. Kunne vi ikke variere og kjøpe inn litt Coca Cola eller Fanta? For det var det hans barn likte best. Men vi kunne få velge hvilken brus vi helst ville ta inn, da, sier hun lattermildt.
”Mitt barn skal lære engelsk!” Urealistiske forventninger om hva barnehagen kan tilby av opplæring, er ganske vanlig kost, forteller de fire.
– En mor kom en gang til meg og fortalte at familien vurderte å flytte utenlands om et par år. Hun beordret oss i fullt alvor å heretter utelukkende snakke engelsk med sønnen hennes. Det var nemlig viktig at han lærte det, i tilfelle de gjorde alvor av flytteplanene, forteller den ene.
Andre foreldre legger glatt ambisjoner på podens vegne i hendene på et travelt personale. En 31 år gammel førskolelærer fra Vestlandet opplevde en noe overivrig mor.
– Det var første dag på stor avdeling (3-6 år, red. anm.) for en tre år gammel gutt. Mor og barn troppet opp, og med seg hadde de en stor tohjulssykkel. Ikke hjelm, ikke støttehjul, og sykkelen var splitter ny. ”I dag skal dere lære ham å sykle,” sa moren, og strente ut igjen.
– Noen har fått med seg at barnehagen er viktig i de tilfellene barn trenger litt ekstra oppfølging, men ikke alle skjønner at vi ikke sitter på en uendelig mengde spesialister og ekspertise til fritt bruk. Jeg har opplevd flere ganger at foreldre i forbifarten har sagt til meg at barnet ikke kan si ”S” eller ”R” og at de derfor vil ha logoped. Helst den dagen. For å si det sånn, logopeder er ikke så veldig lett å oppdrive, og det må nok mer til enn en beskjed i garderoben …
Store forventninger– Noen foreldre klarer aldri helt å forstå betydningen av at vi ikke kan gi barnet samme oppmerksomhet som de kan hjemme. Vi har flere barn per ansatt, og barnehagehverdagen gjenspeiler dette. En mor mente at en av oss burde trille tur med barnet hennes hver gang det skulle sove. Det var ikke nok å rugge vogna, her måtte vi ut og gå. Da vi ymtet frempå at vi ikke hadde kapasitet til dette, da vi må være tilgjengelige for de andre barna også, ble hun snurt, og mente at det var da vitterlig vårt problem, forteller en 27 år gammel nyutdannet førskolelærer.
– Andre foreldre vil ikke at barna deres skal leke med enkelte andre barn i barnehagen, og kan være veldig strenge med oss der. Jeg prøver alltid å få dem til å forstå at vi ikke kan gå inn og kontrollere sånn i daglig barnehagelek. Vil de at vi skal gå inn og sette en stopper for en kjekk lek blant de små fordi det barnet de har ”utelukket” er til stede?
Klær – et uendelig temaNesten ingenting gjør foreldre mer engasjerte enn barnas klær i barnehagen.
– En familie som hadde tre små barn i veldig tett alder, var nok litt slitne av alt husarbeidet barna førte med seg. En dag kom foreldrene til meg og klaget over at barna ble så skitne i tøyet i barnehagen. De mente at vi som jobbet derfra burde vaske, tørke og sortere klærne til ungene, for det var jo her de ble skitne, og så mye klesvask hadde de jo ikke tid til i tidsklemma, sier en mannlig førskolelærer lattermildt.
– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si en regnvåt høstdag, forteller førskolelæreren fra Vestlandet.
– En mor kom og var så fornøyd, for hun hadde kjøpt skikkelig dyrt Helly Hanssen-regntøy til barnet sitt. Det overleverte hun personalet med tilfreds mine, og med streng formaning: Dette regntøyet skulle IKKE brukes på tur eller i utelek i naturen, for det kunne jo bli ødelagt!
At de ansatte blir holdt ansvarlige for hver minste lille sokk eller underbukse til et titalls småbarn, er noe mange foreldre tar som en selvfølge.
– Jeg har hatt foreldre som nærmest har holdt meg eller andre i personalet som gisler i garderoben fordi de ikke finner toåringens sokk. De vil at vi skal bruke ettermiddagen sammen med dem på letingen, og kan bli utrolig sinte! Det er utrolig å tro at vi skal holde kontroll på absolutt alle av de 20 to- og treåringers bittesmå strømper, forteller 35-åringen.
Kollegaen skyter lattermildt inn:– Jeg hadde en mor en gang som ble helt rasende i garderoben. Hun brølte: ”SATAN! JEG FORLATER IKKE DENNE BARNEHAGEN FØR DERE HAR FUNNET GENSEREN HANS!”
Sykt barn? Ingen hindringMange foreldre har vel lurt på om barnet er friskt nok til å gå i barnehagen, eller om det bør være hjemme. For enkelte foreldre er det aldri noe spørsmål. I barnehagen skal man, uansett.
– Han er litt syk, men det ligger Paracet på hylla hvis feberen går opp, var en mors avskjedskommentar en gang, forteller den mannlige førskolelæreren.
– Mange foreldre vil at barnet skal være inne fordi det ikke er i form. Vi prøver å forklare at hvis det ikke kan leke ute som de andre barna, må barnet være hjemme. Men det er tydeligvis vanskelig å akseptere …
Uberegnelige fedre …– En episode jeg aldri glemmer, og som overhodet ikke var morsom, skjedde da jeg jobbet i en barnehage nordpå for noen år siden, forteller den ene i gruppa.
– Det sto et stort tre på barnehagetomta, og en morgen oppdaget de små barna at en liten fugl hadde ramlet ned fra treet og skadet vingen. Barn og voksne sto i ring rundt den lille fuglen, og vi var i gang med en fin samtale om dette, da en far ankom med barnet sitt. ”Hva er det som skjer her!” utbrøt han bryskt, og banet seg vei gjennom den lille flokken. Da han så fuglen, plukket han den opp, snøftet, knakk nakken på fuglen og kastet den over gjerdet. ”Den hadde daua uansett,” var avslutningskommentaren, før han marsjerte ut igjen. Tilbake sto en gjeng sjokkerte og triste to- og treåringer som vi måtte bruke lang tid på å trøste.
Historiene er endeløse. Heldigvis kan de fire bekrefte at samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet i de aller fleste tilfeller går bra.
– Men det kan være greit å minne alle foreldre på at de aller fleste barnehageansatte tenker på barnas beste før sitt eget beste. Allikevel er ikke en barnehage det samme som hjemmet, og man kan ikke ha de samme forventningene som man ville gjort dersom man hadde ansatt en privat barnepike.
(Av personverngrunner og for å bevare anonymiteten er navn og arbeidssted utelatt i denne saken.)
