Da Trine ventet sitt første barn, var hun spent på å få vite om det var en liten sønn eller datter som bodde i magen. Hun var til tidlig ultralyd i uke 13, men da ville ikke jordmoren si noe om kjønn. På rutineultralyden mente imidlertid legen at han var helt sikker på at babyen var ei lita jente.
– Jeg hadde navnet klart og hadde handlet inn rosa tøy som lå nyvasket og brettet i skuffene. Jeg var blitt kjent med vesle Kristiane i magen min, sier hun.
I uke 30 skulle hun igjen få se den lille i magen, og gledet seg til å få bekreftet at det var ei lita jente i vente. Hun sa ingenting om at hun visste kjønnet, men lot ultralydlegen forklare hva de så på skjermen.
– Her er testiklene, sa han plutselig. Jeg holdt på å falle av benken, og ba ham dobbeltsjekke. Men det var jo det. Det var en gutt, forteller Trine.
Les også: – Jeg vil helst ja ei jente
Gutter og jenter ser like ut i begynnelsen
Alle fostre ser like ut i begynnelsen, og det er først mellom uke 13 og 14 at det blir mulig å se om det er en liten gutt eller jente. Overlege Harm-Gerd Blaas ved Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim forklarer:
– I begynnelsen ser kjønnet ut som to store lepper med en penislignende utstikker i mellom, som peker nedover i kroppsretningen. I uke 12-14 forblir utseendet av kjønnet likt hos jenter, og foldene blir til kjønnslepper, det vil dannes skjedeåpning og utstikkeren blir til klitoris. Hos gutter vil utstikkeren peke framover, og leppene vokser sammen og blir til pung, sier Blaas.
Ved ultralyd vil derfor legen eller jordmoren se etter om noe peker nedover, som antyder jente, eller oppover, som betyr gutt. Ved 14 uker skulle kjønnet være mulig å se ved ultralydundersøkelse om man får et godt bilde av skrittet. Men Blaas sier at det er lettest å se forskjell i uke 18-22 mens barnet ennå har god plass og mye fostervann rundt seg.
Les mer om fosterets utvikling uke for uke
Måtte bli kjent på ny
Det var ikke som å knipse med fingrene, og så kunne Trine glede seg over gutten i magen. Det tok tid å bli kjent med et ”nytt” barn. Hun dro rett fra ultralydundersøkelsen til byen for å handle blå klær, i håp om at det skulle hjelpe til med å knytte bånd til den vesle sønnen. Men hun hadde heldigvis ti uker igjen å forberede seg på.
– Det hadde vært verre om jeg ikke hadde visst det før han ble født. Da sønnen min kom til verden, var det helt greit at han var gutt. Det gikk seg fint til, sier hun.
Navnet slet hun litt med å lande på. Men det ble Tobias.
Les også: Navnetips til deg som vil være i forkant